SPALTIST

Nullvisjoner skaper flere problemer enn de løser

En nullvisjon mot tankegodset bak terroren 22. juli kan paradoksalt nok føre til økt mistillit og en polarisering av samfunnet, som igjen gir grobunn for det samme tankegodset.

Publisert Sist oppdatert

Ytringsfriheten har stått i sentrum for samfunnsdebatten i sommer. Sjelden har spørsmålet om ytringsfrihetens grenser vært mer aktuelt. Diskusjonen omkring Ytringsfrihetskommisjonen og striden mellom Sløseriombudsmannen og «den frie kunsten», handler om hvilke ytringer som bør aksepteres i den offentlige debatten, og hvor grensen går mellom legitime ytringer og hets.

Koronapandemien og markeringen av at det er ti år siden terroren 22. juli har aktualisert spørsmålet om hvilke ytringer som er legitime i sosiale medier, og hvilke som er så farlige at de bør sensureres og sanksjoneres.

Skal folk beskyttes mot konspiratorisk tankegods, eller er det i frie ordvekslinger at kampen bør stå, og hvem sitter på definisjonsmakten over hvilke ytringer som er legitime? Dette er viktige spørsmål for Ytringsfrihetskommisjonen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her