Politikk

Holmlia-forfatter: De som har prøvd å advare har blitt møtt med anklager om rasisme

Homlia, bydel syd i Oslo.

Bilde: Lars Akerhaug

Misforstått antirasisme har ført til at bydelens problemer ikke har blitt tatt på alvor.

– Det undrer meg hvordan folk på Holmlia kunne sitte stille mens dette utviklet seg.

Det sier Einar Haakaas, forfatter av boken «Svenske tilstander», som ble utgitt på Kagge forlag tidligere i november. Her slår han fast at det på Holmlia har vokst frem et gjengkriminelt parallellsamfunn.

Han definerer dette som «en gruppe eller et samfunn som lever innenfor det norske samfunnet, men etter sine egne lover, normer og regler.»

Dette har i følge Haakaas ført til en «stilltiende aksept for gjengmiljøet», noe Minerva også tidligere har omtalt.

Reaksjoner

Boken har skapt mange reaksjoner og mye debatt i lokalmiljøet på Holmlia.

– Veldig interessant tema som selvfølgelig engasjerer! Men enig i den negative kritikken rundt tittelen. Den får meg til å tenke på Listhaug og da blir jeg uvel og får frysninger, skriver en Holmliabeboer.

– «Svenske tilstander» henviser til en fantasi om at det eksisterer innvandrerbydeler i Sverige der lov og orden har brutt sammen. Svenskene kjenner seg ikke igjen og det gjør ikke vi på Holmlia heller. Begrepet konnoterer også at kriminaliteten er isolert til innvandrermiljøet, noe som heller ikke stemmer, skriver en annen.

Kritisk

Haakaas er kritisk til at mange i bydelen har feid problemene under teppet eller omtalt alvorlig gjengkriminalitet som guttestreker. I boken skildrer han et kriminelt gjengmiljø som bruker ekstrem vold for å true vitner til taushet eller for å inndrive gjeld. De skyr ikke våpenmakt og utruster ungdomsskoleelever med skytevåpen.

– De som har prøvd å advare har blitt møtt med fordømmelse, påstander om rasisme eller taushet, sier Haakaas.

Svenske tilstander

Han registrerer at mange etnisk norske, som bor i villaer eller rekkehus, er blant de som oftest proklamerer at «Holmlia er et fint sted å bo» når det kommer negative oppslag om lokalmiljøet.

– Det er naturlig at folk vil forsvare området de bor i, og ikke ønsker negativ omtale. Også tror jeg at mange henger seg opp i at svenske tilstander er noe som har blitt definert og brukt av Sylvi Listhaug. Dermed forbinder de det med steder det er håpløst å bo og som er sterkt preget av kriminalitet. Men slik jeg bruker begrepet er det først og fremst knyttet til utviklingen av gjengkriminalitet.

– Jeg skiller mellom innvandring og integreringsspørsmålet, fordi det ofte sauses sammen av enkelte som kan høste politiske poeng på det. Mitt anliggende er først og fremst integreringsarbeidet Norge driver og hva slags problemer man står overfor. Det vi ser er at klanskultur, blodsbånd, treffer ulike kulturelle etniske grupper, sånn som albanere.

Han opplever at flere nå enn før tør å snakke om hvordan gjengen «Young Bloods» kontrollerer nesten all kriminell virksomhet i bydelen.

– Mange har sett problemene og innrømmer det, men de sier de trodde ikke det var så ille.

– Er dette naivitet eller handler det om at man ikke ser problemene?

– Det er begge deler, man har fortrengt dette og ikke sett alvoret. Samtidig har det nesten ikke vært noen innbrudd eller ran på selve Holmlia, det er mange år siden gjengen sluttet å drive med sånt i det området, siden det tiltrekker politi og ødelegger for hasj-salget.

Mens etnisk norske ikke alltid kommer tett på problemene, er virkeligheten en annen for mange med innvandrerbakgrunn, sier forfatteren.

– Jeg tror mange av de som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk kjenner forholdene mye bedre, kanskje har de også sett dette klarere, men hatt gode grunner til ikke å snakke om det, sier Haakaas.

Han viser til at Young Bloods ikke går av veien for grov voldsbruk for å true folk til taushet.

Nazistdrap

Haakaas mener noe av grunnen til dette er drapet en gjeng nynazister ledet av Nikolai Kvisler utførte på Benjamin Hermansen i bydelen i 2001. Han mener drapet førte til et sterkt lokalt samhold, som har hatt både positive og negative konsekvenser.

– Drapet førte til at mange oppfattet at det var Holmlia mot røkla. Rasistdrapet på Benjamin Hermansen samlet hele bydelen mot omverdenen. Samtidig tror jeg at det også førte til at andre problemer ble feid under teppet.

Haakaaas mener mange i bydelen er preget av en «misforstått antirasisme».

– Rasismebegrepet har vært misbrukt i mange år, det blir til og med brukt overfor politiet og alle andre som vil stoppe kriminell virksomhet.

Enig

Stortingsrepresentant Jan Bøhler er enig med forfatter Einar Haakaas.

– Man har misforstått måten å være stolt av nærmiljøet, hvis man oppfatter at det innebærer å dytte ting under teppet for at området skal fremstå som positivt og fint. Det er en kardinalfeil, fordi det er umulig og ikke holder i lengden.

– Da vokser bare problemene seg større. Om man ikke mobiliserer alle krefter mot problemene, slik at folk vet om det og er med på å ta tak på hvert sitt hold, så vil de bare vokse.

Han mener det er et problem at mange i bydel Søndre Nordstrand har vært klar over gjengproblemene i området, uten å slå alarm.

– For meg er nøkkelen åpenhet, å være åpen og trygg nok på eget nærmiljø og stolt nok av det til å snakke om situasjonen som den er, sier Bøhler, som forteller at han ofte blir kontaktet av personer fra Oslo sør som forteller om erfaringer fra gjengmiljøene i bydelen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden