Kommentar

Homonasjonalistisk overdrivelse

Når Solveig Horne kaller seg «homominister» og Carl I Hagen unnskylder gammel homofobi, er det ikke uttrykk for «homonasjonalisme», skriver Ivar Staurseth. (Foto: Wikimedia Commons)

Fremskrittspartiet er ikke homonasjonalister. Homokampen må også konfrontere islam.

Student og samfunnsdebattant Jakob Semb Aasmundsen skriver om homonasjonalisme i Dagbladet 7. oktober, og nevner Fremskrittspartiet som et norsk eksempel på at noen «homonasjonalistiske vindkast» også har nådd Norge. Det er å ta vel hardt i.

Homonasjonalisme er, kort fortalt, en lite flatterende merkelapp på høyrepopulister som bruker LHBT-rettigheter som påskudd for å kritisere islam – uten egentlig å være så opptatt av disse rettighetene ellers.

Tøyer strikken for langt

Dette fenomenet eksisterer, la det være sagt først. Både Front National og Alternative für Deutschland er miljøer som tradisjonelt har vært, og er, kritiske til homofiles rettigheter, men som glimter til når muslimer sier ufordelaktige ting om skeive.

Så skal det sies at det er mulig å være mot ekteskapsloven, og samtidig mot drapet på homofile i Orlando, som trekkes frem som eksempel av Aasmundsen.

Fremskrittspartiet har en fortid som ikke er så regnbuefarget, mildt sagt. Men til forskjell fra høyrepopulistiske partier på kontinentet har FrP også en liberalistisk åre.

Det er den lokale FpU-lederen i Ørsta/Volda som har tatt initiativet til lokalsamfunnets aller første pride neste år

Disse har en helt genuin liberal overbevisning, også når det kommer til homofiles rettigheter. Formannen i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) er åpent homofil. Det er også den lokale FpU-lederen i Ørsta/Volda som sammen med en sambygding har tatt initiativet til lokalsamfunnets aller første pride neste år.

FrP har likestillingsministeren og har ikke reversert rettighetene og vernet mot diskriminering som både Aasmundsen og jeg nyter godt av.

Skulderklapp til de som snur

Å sette Fremskrittspartiet i en homonasjonalistisk bås, blir dermed ikke bare urimelig. Det blir også å slå hånden av mennesker som kanskje tar en tøffere homokamp enn folk i Høyre, Venstre eller SV – en kamp med større og viktigere marginaleffekt. Paraden i Ørsta/Volda er et eksempel på en sånn kamp.

Det er også et signal til homofobe at om de snur og tar til vett, vil vi fortsette å konfrontere dem med fortiden. Aasmundsen nevner Solveig Horne som har utropt seg selv til homominister og Carl I Hagen som har unnskyldt sine tidligere holdninger til homofile. Er ikke det isolert sett bra?

Det bør være like selvsagt å anerkjenne dette som å gi skulderklapp til muslimen som står frem eller har liberale holdninger, selv om han eller hun kommer fra et tradisjonelt langt mer konservativt miljø enn Fremskrittspartiet. En homokamp som ikke anerkjenner «omvendte», er lite konstruktiv.

Islam begrunner mye dårlig behandling av homofile, ikke minst i en del land hvor både Aasmundsen og jeg ville blitt henrettet

Nødvendig islamkritikk

Dessuten er det en konflikt mellom islam og homofili. Ikke mellom enhver muslim og enhver homofil, for det finnes mange muslimer som aksepterer homofile, og de færreste homofile er muslimhatere. Men islam begrunner mye mildt sagt dårlig behandling av homofile, ikke minst i en del land hvor både Aasmundsen og jeg ville blitt henrettet.

Selvsagt setter det et preg på kulturen i de landene. Selvsagt vil den kulturen prege mange innvandrere fra de landene. Og selvsagt må den konfronteres, også som en del av homokampen – og den blir mer nødvendig med høyere innvandring.

Eller var det galt å utfordre, kritisere og provosere det norske presteskapet i tiår etter tiår? Ingen biskop har i nyere norsk historie ønsket å henrette meg. En teologi som forkynner ­­– eller ikke aktivt tar avstand fra – henrettelse av skeive, krever sterkere og ikke mildere lut enn den som puffet kirken i riktig retning over noen tiår.

Urovekkende statistikk

Aasmundsen viser selv til urovekkende statistikk: I en FAFO-undersøkelse fra 2016 svarer én av fire førsteklassinger i videregående skole med innvandrerbakgrunn at de ikke kan akseptere homofili.

Blant de med bakgrunn fra Pakistan, Marokko og Somalia er tallet henholdsvis 41, 42 og 44 prosent.

De spurte er fra Oslo og Akershus. Legg til at mange skoler i Oslo har en høy andel elever fra disse gruppene. Er det der skolegårder hvor en Isak og en Even (for å nevne SKAM) kan gå hånd i hånd? Kanskje hadde Klassekampens Mímir Kristjánsson et poeng da han kritiserte SKAM for et for sterkt fokus på Oslo Vest?

I hvilke land ville Aasmundsen kysset en mann på gaten og i hvilke ville han det ikke?

Universell, uoppdaget sannhet?

Ting blir ikke bedre av å slå seg til ro med at «homofilt menneskeverd ikke er en vestlig verdi, men en universell sannhet som visse kulturer ikke har oppdaget ennå», slik Aasmundsen gjør i sin kronikk. Hva i all verden betyr det?

At demokrati var en sannhet som også boltret seg i gamle Sovjetunionen, i Tyskland 1933-1945 og siden i DDR – bare uoppdaget?

I hvilke land ville Aasmundsen kysset en mann på gaten og i hvilke ville han det ikke? Hvilke fellestrekk har de første landene?

Polariserende retorikk

Overfor de angivelige «homonasjonalistene» i Fremskrittspartiet gjør Aasmundsen det samme som han anklager andre (og seg selv!) for, nemlig å være fordomsfull. Disse fordommene bør også bekjempes, for å unngå en splittende motsetning mellom homofile og FrP.

Da kan det bli vanskeligere å stå frem i FrP og ta homokampen internt i partiet. Det blir vanskeligere å arrangere Pride i miljøer hvor partiet står sterkt. Og, ikke minst, det blir vanskeligere for FrP-ere å komme inn i det «skeive miljøet», om man kan bruke det begrepet.

Selv har jeg en gang fått noe surt oppgulp av en som skjønte at jeg er borgerlig.

Det siste en kanskje usikker homofil ungdom trenger, er et miljø som regner ham eller henne for en dårlig, kanskje svikefull, del av gruppen, bare fordi vedkommende har resonnert seg over til f.eks. liberalistisk økonomisk politikk.

Selv har jeg en gang fått noe surt oppgulp av en som skjønte at jeg er borgerlig. Det tok jeg med knusende ro, for borgerlig er bra og han andre var full.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden