REPORTASJE

Én million mennesker deltok i nyttårsdemonstrasjonen ved Victoria Park.
Én million mennesker deltok i nyttårsdemonstrasjonen ved Victoria Park.

– De lovte oss demokrati

Opprørerne i Hongkong har ikke tenkt å gi seg før de får innfridd kravet om demokrati. Kinas leder Xi Jinping vil heller ikke gi seg. Minerva rapporterer fra Hongkong.

Publisert   Sist oppdatert

Hongkong: 20 år gamle Hector står alene på fortauet. I løpet av de dagene vi har kommunisert via den krypterte meldingstjenesten Signal, har hun operert med tre forskjellige telefonnumre. Når vi endelig møtes, er hun sliten. To dager tidligere protesterte hun sammen med en million andre ungdommer i Victoria Park. Parken ligger like i nærheten av møtestedet vårt, en bakgate i Hongkongs trendy shoppingdistrikt Causeway Bay.

Hector er en av dem som leder an demonstrasjonene mot regjeringen – hun er en såkalt «frontline protester». Men den siste tiden har vært tung. Hector føler på kroppen at demonstrasjonene innebærer større og større risiko for seg og vennene, forteller hun. Politiet er mer voldelige enn noen gang. Tåregass, køller og pepperspray er hyppig i bruk mot demonstrantene. Bare i Victoria Park ble 400 ungdommer arrestert.

– Du kan i grunnen følge utviklingen slik den har vært ved å se på klærne mine, forteller hun:

Under de første protestene i juni gikk hun i vanlige klær. Etterhvert fikk hun tildelt en maske av noen andre demonstranter. Nå demonstrerer hun i fullt militærutstyr.

Demonstranter med masker, paraplyer beskyttelsesutstyr.
Demonstranter med masker, paraplyer beskyttelsesutstyr.

Ett land, to systemer

Hongkong er hypermoderne sammenlignet med de fleste verdensmetropoler. Her finner du trådløst internett på alle t-banestasjonene, og skyskraperne og luksushotellene står tett. En mer imponerende skyline enn den i Hongkong skal du lete lenge etter. Men en like stor del av byens sjel finner du i smugene og bakgatene, der små gatekjøkken serverer grillet kjøtt, nudler og klassisk kantonesisk dim sum, på markedene, der gamle mobiltelefoner og USB-kabler omsettes for en slikk og ingenting, eller i finansdistriktet, der Asias største transaksjoner gjøres hver dag.

Her kan besøkende og lokale nyte det beste fra flere verdener. Både kinesisk og engelsk er offisielle språk. Men de ideologiske forskjellene mellom en vestlig, demokratisk tankegang og et stadig mer autoritært Kina er blitt større etter at Hongkong ble tilbakeført til Kina fra det tidligere britiske kolonistyret i 1997.

Da opprørene startet i juni i fjor, var målet først og fremst å stanse et lovforslag fra regjeringen, som er lojale mot Beijing. Loven skulle gi Kinas myndigheter muligheten til å kreve utlevering av personer som de mistenker for lovbrudd.

Mange fryktet at loven ville sette politiske dissidenter og motstandere av det kinesiske regimet i fare.

Dessuten ville loven utfordre avtalen som ble inngått da Hongkong ble tilbakeført til Kina. Kjernen i avtalen, som styres av et grunnlovsdokument («the Hong Kong Basic Law»), er nemlig at Hongkong og Kina skal være «ett land», men «to systemer».

FAKTA: Ett land, to systemer

  • Med unntak av militæret og utenrikspolikken skal Hongkong ifølge grunnloven ha stor autonomi og beholde sitt eget politiske system og sin egen selvstendige domstol.
  • Det innebærer at det kapitalistiske systemet og rettighetene og frihetene befolkningen hadde under det britiske styret, skal bevares i minst femti år etter overgivelsen i 1997.

Fem ufravikelige krav

Demonstrasjonene var tilsynelatende vellykket – det omstridte lovforslaget ble lagt på is i september. Men Hector og de andre opprørerne var ikke fornøyd – de mente det var «for lite og for sent». På tvers er opprørsgruppene blitt enige om fem ufravikelige krav.

Kravet om at det nevnte lovforslaget skulle trekkes tilbake, er altså allerede innfridd. Videre krever opprørerne at protestene ikke skal omtales som «riots», at alle demonstranter som er blitt arrestert skal løslates, og at politivolden skal undersøkes av en ekstern og uavhengig instans.

Det femte og siste kravet er mer overgripende, og dermed også mest omstridt: Demonstrantene krever at alle parlamentarikere fra nå av skal velges direkte av befolkningen ved valg, altså ønsker de seg i praksis fullverdig demokrati.

Paraplyrevolusjonen

For å forstå hva kravet om fullverdig demokrati vil innebære for Hongkongs del må vi spole tilbake i tid. Grunnloven, som ble skrevet av representanter fra både Kina og Hongkong før overtakelsen i 1997, sier at «det endelige målet er at Hongkongs leder skal velges ved såkalt «universal suffrage», og «følge demokratiske prosedyrer».

Hva som ligger i demokratiske prosedyrer og begrepet «universal suffrage», er mer uklart. Tilbake i 2014 så man en sterk vilje til demokratisk reform. Det førte til den såkalte paraplyrevolusjonen, som har mange likheter med opprørene vi ser i dag. Paraplyene, som skulle beskytte mot politiets pepperspray og tåregass, ble demonstrantenes varemerke, og mer demokrati var drivkraften også den gang. Demonstrantene greide å paralysere flere av byens viktigste områder, uten å få gehør.

BAKGRUNN: Paraplyrevolusjonen og valgsystemet

  • I 2007 ble det vedtatt at man fra og med ledervalget i 2017 skulle åpne for å innføre et demokratisk ledervalg i Hongkong.
  • Men da reformen skulle utarbeides i 2014, foreslo regjeringen – da som nå ledet av Carrie Lam – en valgordning som i store trekk lignet på den de hadde fra før:
  • Lederen skulle velges av folket, men bare etter at en komité på 1200 medlemmer har nominert to til tre kandidater.
  • Komiteen, som allerede har ansvaret for ledervalget slik systemet er i dag, velges av et utvalg representanter fra forskjellige bransjer i næringsliv og forvaltning: industri, handel, finans, advokater og kirke, for å nevne noen.
  • Utvalget består av 240 000 personer og kritiseres for å være Beijing-vennlig, da bransjer med tette bånd til Kina er sterkt representert.
  • Også når det skal velges representanter til The legislative council – som tilsvarer et parlament, med den forskjellen at de ikke har makt til å foreslå lover – er landets industri sterkt representert: Mens halvparten av de 70 representantene velges med utgangspunkt i geografi, velges den andre halvparten direkte fra de ulike bransjene.
  • Misnøyen med reformen førte til paraplyrevolusjonen. Reformen ble nedstemt i sin helhet. I 2017 ble Carrie Lam gjenvalgt som leder av komiteen.

Politikere i felten

Hvordan har demonstrantene tenkt å oppnå fullverdig demokrati når det så langt har vist seg så vanskelig å innfri? Ted Hui (37) kommer hastende inn på kontoret i The legislative council, et hypermoderne bygg i bydelen Admiralty. Han er innvalgt representant for Det demokratiske partiet. Men på kveldstid har han de siste månedene vært et helt annet sted: ute i felten blant demonstrantene. Selv om han som parlamentariker i utgangspunktet har en annen arena for å påvirke enn gatene, vil han likevel være i felten for å følge med.

Ted Hui.
Ted Hui.

– Løsningen for Hongkong er åpenbar – det er de fem kravene, sier Hui.

Han mener det første som må til, er en uavhengig undersøkelse av politiets handlinger de siste månedene. At situasjonen er blitt kritisk, fikk han selv merke to dager tidligere under den store nyttårsdemonstrasjonen. Som vanlig hadde han plassert seg helt foran for å passe på at politiet ikke brukte vold mot ungdommene. Når temperaturen likevel økte, og politimennene begynte å banke opp demonstranter umotivert, sa han tydelig fra, noe som endte med at en av politimennene rev av brillene til parlamentarikeren og sprayet øynene med tåregass. Hendelsen ble fanget på video:

Hui ser episoden som bevis på at politistyrken er i ferd med å bli mer og mer brutal, og mener man ikke kan si det samme om demonstrantene, som stort sett er fredelige.

– Det er den første gangen jeg har opplevd at en politimann bevisst går inn for å såre meg på den måten.

Tillitskrise

Politiet har hatt godt rykte og tilliten har vært høy, ikke minst fordi tilliten i samfunnet har vært høy, forteller Hui. Byen har vært en av verdens tryggeste.

– Nå vet man ikke lenger hva man skal tro eller hvem man skal stole på, og det skaper en ny utrygghet som det er akutt vanskelig å leve med.

Etter at konflikten eskalerte har politiet begynt å patruljere gatene i flokk.
Etter at konflikten eskalerte har politiet begynt å patruljere gatene i flokk.

Ryktene svirrer om årsakene til politivolden: at instruksene kommer fra Beijing og at man hører mandarin, språket i fastlands-Kina, blant politimennene, noe Hector bekrefter å ha hørt. Det er kjent at politiet i Hongkong har mottatt antiterrortrening blant annet fra Xinjiang-provinsen i Kina, hvor kineserne er kjent for å menneskerettighetsbrudd mot minoriteten uigurene.

Selv tror Hui årsakene først og fremst ligger i at politistyrken må jobbe mer og mer overtid (ifølge South China Morning Post lå overtidsbetalingen mellom juni og desember i fjor på 128 USD) og blir isolert fra resten av befolkningen, samtidig som de må håndtere et økende hat:

– De føler seg truet fra alle kanter og ender med å gå til angrep. Det er en situasjon det er vanskelig å snu, og nettopp derfor er det så viktig at vi får en uavhengig granskning av situasjonen i politiet. Bare da kan vi få gjenoppbygd et system som fungerer som det skal.

Vil ikke ha løsrivelse

Både Ted Hui og kollegaen Dennis Kwok (41), som representerer advokatstanden i den lovgivende forsamlingen, er tydelige på at det ikke er selvstendighet fra Kina de ønsker seg.

Dennis Kwok
Dennis Kwok

– De lovte oss demokrati – det står i den gjeldende grunnloven som Kina selv har vært med på å formulere. Vi kan innføre demokrati og fortsatt være ett land, men med to systemer: Hele den lovgivende forsamlingen må velges av folket. Nominasjonen må være helt fri, og sperregrensen må være lav nok.

Utfordringen med å få gjennomført en slik reform er ikke bare at den nåværende regjeringen motsetter seg det. Det er også mange velgere som er lojale mot Kina, ikke minst fordi forretningsrelasjonene er sterke. I lokalvalget før jul i Hongkong by vant riktignok demokratiforkjemperne storeslem med 344 av 452 seter. Men i parlamentsvalget i september i år forventes resultatet å være mer delt.

Ifølge de to parlamentarikerne er et annet problem at regjeringen forvrenger opprørernes budskap ved å hevde at det de i praksis krever, er løsrivelse. Kwok og Hui forteller at splittelsen er total. Før hadde de kontakt med sine Beijing-vennlige politikerkollegaer, men nå snakker de ikke sammen selv om de jobber i samme bygg. De sier også at de merker at Kina snører nettet sammen.

Til syvende og sist er dette en kollisjon mellom to ulike sivilisasjoner, mener Kwok, et valg mellom et fritt og et autoritært system. Beijings reaksjoner rundt det nylige presidentvalget i Taiwan demonstrerte at kineserne ikke har tenkt å anerkjenne at taiwaneserne ikke vil tilbakeføres til Kina. De to politikerne mener at slik det ser ut nå, vil Kina og Xi Jinping sakte, men sikkert forsøke å sluke Hongkong.

– Vi trodde Kina ville åpne opp, men i stedet har vi sett det motsatte, sier Kwok, som understreker at de først og fremst vil beholde de frihetene de hadde før overgivelsen til Kina i 1997:

– Vi vil ha frihet og demokrati.

Nå reiser Kwok verden rundt for å skape oppmerksomhet om situasjonen. I sommer var han blant annet i USA for å sanke stemmer blant senatorene til en lov som uttrykte USAs støtte til Hongkong. Om ikke lenge skal han til Norge for å delta på et møte i regi av Venstre.

Han mener det bare er på grunn av den internasjonale oppmerksomheten at det omstridte lovforslaget ble trukket tilbake. Flere av motstanderne bruker det imidlertid mot dem, og hevder hele opprøret stammer fra amerikansk innflytelse.

– Men det er jo absurd å hevde at amerikanerne fikk én million mennesker til å marsjere i gatene. Det er det fundamentale problemet til det kinesiske kommunistpartiet: De skjønner ganske enkelt ikke at folk vil være fri og beskyttet av loven.

Isolert

Samtidig som Hector og vennene fortsetter å gå i front, og andre unge følger på, har det utviklet seg et større mangfold blant protestaksjonene. Ved å følge med på et egenutviklet kart kan hongkongere registrere hvilke bedrifter som støtter demonstrasjonene – og hvilke som støtter regjeringen. De som støtter opprørerne er markert gule. Målet er å påvirke økonomien og dermed presse regjeringen fra flere hold.

Interiør i en «gul kafé».
Interiør i en «gul kafé».

Hector er på sin side mer motløs. Etter å ha demonstrert i flere måneder, sier hun at hun ikke lenger opplever å ha den samme støtten i ryggen, enten det er fra utlandet, fra politikerne eller den eldre generasjonen hongkongere. Snarere føler hun seg mer og mer isolert fra virkeligheten sammen med de andre demonstrantene.

– Det er mange som støtter de fem kravene, men hvor er de når vi er ute i felten? Det er vi unge som må sette livet på spill. Det er flott å si at man støtter en bevegelse, men det hjelper ikke hvis man blir sittende i sofaen og tror det er nok å stemme i lokalvalget.

Opprop for demokrati i plakatform utenfor en «gul» butikk i bydelen Tsim Tsha Shui.
Opprop for demokrati i plakatform utenfor en «gul» butikk i bydelen Tsim Tsha Shui.

Hun er ikke alene om å føle seg desillusjonert. En undersøkelse utført av Public Opinion Programme of Hong Kong University viser at 55 prosent av respondentene sier de ikke har noen tro på Hongkongs fremtid.

Hector mener en del politikere og andre som tror på demokrati, men som likevel er tydelige på at de ikke er ute etter selvstendighet, mangler realisme.

– Folk som tror vi kan ha demokrati og samtidig være en del av Kina, glemmer at Kina er grunnleggende autoritært. En slik løsning er uoppnåelig i praksis, men slik det er nå, er dette tabu å snakke om.

Jeg forlater Hector på samme sted som vi møttes. Hun skal tilbake til leiligheten der hun holder til for tiden – et av de fire-fem bostedene hun veksler mellom hvor hun føler seg trygg. Snart venter flere demonstrasjoner, hvis hun orker. For selv om hun opplever at konflikten er fastlåst, og ikke ser hvor den skal ende, har hun ikke vurdert å forlate Hongkong eller miljøet rundt protestene.

– Det er umulig for meg å dra herfra nå. På et punkt der Hongkongs fremtid står på spill, ville det rett og slett være for vondt.