Politikk

Høy barnehageprofitt betyr for lite konkurranse

Hvis høyere kvalitet i barnehagen er målet, bør politikerne bruke krefter på å øke tilbudet og konkurransen.

Hvis høyere kvalitet i barnehagen er målet, bør politikerne bruke krefter på å øke tilbudet og konkurransen. Å gjøre det vanskeligere for nye, kommersielle aktører er det motsatte. I den grad Oslos utdanningsbyråd er bekymret for høye overskudd, bør hun heller gjøre det enklere å starte barnehage. Dette er mye viktigere enn å grave seg ned i regnskapsbunkene på jakt etter «urimelig» høye overskudd hos enkeltaktører, særlig når vi vet at private barnehager jevnt over skårer bedre i brukerundersøkelser enn de kommunale.

Utbredt skepsis mot å tjene penger

I mange moderne samfunn, vårt eget inkludert, finnes en utbredt skepsis mot det å tjene penger. Spesielt stor er skepsisen mot de som tjener penger på noe som andre virkelig trenger, sånn som omsorgstjenester, helsetjenester eller utdanning. Når noen tjener penger på slike tjenester, er det mange som mener at det er det samme som å ta penger fra de som mottar tjenesten (eller å ta penger fra skattebetalerne, når tjenestene er offentlig finansiert). Det er uklart hvorfor dette ikke gjelder alt annet vi kjøper for (skatte-)penger.

Norske foreldre er generelt svært fornøyd med barnehagen, men de private har i gjentatte undersøkelser kommet bedre ut enn de kommunale.

I Oslo har det rødgrønne byrådet innført flere krav til nye, private barnehager. Målet var egentlig å si nei til alle kommersielle aktører, men det viste seg vanskelig å gjøre innenfor gjeldene lovverk. Utdanningsbyråd Tone Tellevik Dahl har i tillegg satt inn større ressurser på å granske de private barnehagenes regnskaper, for å sørge for at de ikke tar ut urimelig stort utbytte. Det er selvsagt vel og bra å sjekke at man ikke betaler ut offentlig støtte til aktører som bryter lover og regler. Men hvis resultatet av kontrollene blir at byråden stenger ned barnehagene med størst utbytter, kan det virke tvert imot hensikten.

Høye overskudd – for lite konkurranse?

Hvis noen aktører i et marked får ekstraordinært store overskudd, er det enten fordi disse aktørene har kommet opp med mye bedre eller mer effektive løsninger på oppgavene enn sine konkurrenter, eller fordi det er for lite konkurranse. I det første tilfellet vil de fleste være enig i at det er bra at aktørene får belønning – og dessuten vil konkurrentene høyst sannsynlig snart finne en måte å etterlikne den vellykkede aktøren på, noe som vil presse marginene ned igjen. I det andre tilfellet kan aktørene holde prisene høyere og/eller kostnadene lavere enn i et tilfelle med god konkurranse, selv om det gjør tjenesten dårligere, fordi kundene har få alternativer. Det kan selvsagt føre til at færre velger å kjøpe tjenesten i det hele tatt, men dette kan aktørene ta igjen i økte marginer.

I begge tilfeller av høye overskudd er det mer konkurranse som skal til for å presse marginene ned, til gunst for kundene. Mindre konkurranse vil bare føre til at de gjenværende aktørene kan øke sine marginer ytterligere.

Barnehagens inntekter bestemmes av antall barn

Markedet for private barnehageplasser fungerer ikke helt ulikt et hvilket som helst annet marked for tjenester. Selvsagt finnes det ulikheter. Kommunen må for det første godkjenne barnehagen for at den skal kunne få kommunale tilskudd. Dermed sitter kommunen på nøkkelen til hvor mange aktører som skal få slippe til i dette markedet. Foreldrene betaler altså ikke hele prisen selv, men bare inntil en maksimal pris som per i dag er 2655 kroner per måned. Kommunen gir deretter barnehagen tilskudd som gjør at barnehagens inntekt per barn blir den samme som gjennomsnittskostnaden i de kommunale barnehagene. Med andre ord er inntekten per barn gitt, men inntekten vil variere med det antall barn som faktisk går i barnehagen.

Det er derfor slik – i hvert fall i teorien – at hvis man er misfornøyd med en barnehage, for eksempel fordi de driver med lav bemanning eller et dårlig tilbud på andre måter, så kan man søke seg til en annen barnehage. Da taper barnehagen penger. Unntaket er hvis det er så få barnehageplasser at alle blir fylt opp uansett. Da kan barnehagen relativt ubekymret øke marginene og ta ut større utbytter.

Relativt lave overskudd i norske barnehager

Interessant nok skjer dette i relativt liten grad i Norge, selv om det i mange kommuner er for få barnehageplasser til å møte behovet. Da Telemarksforskning gjorde en stor undersøkelse av utbytte i barnehager i 2010, viste det seg at det var snakk om «ett eller to selskaper» som tok ut store utbytter. Det er ikke mange, med tanke på at om lag halvparten av norske barnehagebarn går i private barnehager. I en ny undersøkelse fra 2015 om profittmuligheter i barnehager, viser Telemarksforskning at reelt overskudd i de kommersielle barnehagene (bredt definert), ligger på i snitt 2 % av driftsinntektene. Da har man blant annet har trukket fra at overskuddet i eneeierforetak ofte reelt sett er lønn for eierens egen arbeidsinnsats, og man har trukket fra nødvendige avsetninger for å opprettholde egenkapitalens andel av driftsinntektene. 2 % er i bedriftsøkonomisk sammenheng ikke noen spesielt høy margin, når man tenker på den risikoen eierne påtar seg.

Kanskje er barnehageeiere rett og slett ikke profittmaksimerende haier som glefser til seg alt de kan få? Kanskje ser de seg tjent med, på sikt, å drive gode og anstendige barnehager?

Bør regulere kvalitet, ikke utbytte

Den samme rapporten fra Telemarksforskning peker imidlertid på at det sannsynligvis også eksisterer et «skjult» utbytte i sektoren, som ikke fremgår av de regnskapsmessige overskuddene. Forskerne bruker statistiske metoder for å estimere hvor store beløp det kan dreie seg om, og kommer frem til at det kan være i størrelsesorden 10 % av samlet netto regnskapsmessig overskudd. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til det konkrete tallet.

Ailin Aastvedt hos Telemarksforskning var tydelig i sin anbefaling i 2010-rapporten: Det er bedre med regler som går på kvalitet og innhold i barnehagene enn begrensing på utbytte. Kvalitetsregler er billigere å kontrollere og vanskeligere å jukse med. Og det er jo kvaliteten på barnehagen som betyr noe for barn og foreldre.

Private barnehager er mer populære

Men hvordan er da denne kvaliteten? Om vi skulle tro de største skeptikerne, vil jo private barnehager i stor skala kutte på kvaliteten for å tjene penger, i motsetning til de kommunale, som ikke har slike negative insentiver. La gå, kanskje ikke alle foreldre vil legge merke til det hver gang barnehagen dropper å ta inn en vikar. Men over tid, og i gjennomsnitt, burde det jo skinne igjennom på brukerundersøkelsene, dersom de private var mye verre enn de offentlige.

Dersom de private barnehagene kniper på kvaliteten for å tjene penger, så klarer de å skjule det både for foreldre, politikere og byråkrater.

Kanskje overraskende for mange, så er det stikk motsatt. Norske foreldre er generelt svært fornøyd med barnehagen, men de private har i gjentatte undersøkelser kommet bedre ut enn de kommunale. Både Difis innbyggerundersøkelse, samt den årlige brukerundersøkelsen foretatt av EPSI Rating, bekrefter dette. EPSIs undersøkelse viser at det samme mønsteret også gjelder i våre naboland Sverige og Danmark.

Ordførere og rådmenn mener private er like gode som kommunale

Men hva med de som styrer i landets kommuner – har de inntrykk av at private barnehager kutter i kvaliteten for å tjene penger? I siste runde av NorgesBarometeret ble landets ordførere og rådmenn spurt om de trodde private barnehager var bedre, omtrent like bra, eller dårligere enn de kommunale. Et overveldende flertall (71 %) trodde at de private var omtrent like bra som de kommunale, mens 19 % ikke hadde noen formening. 8 % mente de private var litt dårligere, 2 % at de var litt eller klart bedre.

Respondentene ble også spurt om hvor mange av barna i deres kommune de anslo at gikk i privat barnehage. I gruppen som anslo at under 20 % av barna i deres kommune gikk i privat barnehage, finner vi både flertallet av de som ikke hadde noen formening (naturlig nok), og flertallet av de som trodde private barnehager var litt dårligere. Blant de som trodde 20 % eller flere av barna i deres kommune gikk i privat barnehage, mente 93 % at de kommunale og private var omtrent like gode.

En undersøkelse med såpass få respondenter (182 ordførere og rådmenn svarte på spørsmålene om barnehage) kan selvsagt ikke brukes som noen presis vitenskap. Men det bekrefter inntrykket av at dersom de private barnehagene kniper på kvaliteten for å tjene penger, så klarer de å skjule det både for foreldre, politikere og byråkrater. I tillegg viser tall fra KS at de ansatte i private barnehager er litt mindre syke enn sine kommunalt ansatte kollegaer.

Informasjon og valgmuligheter viktigere enn overskudd

Det er sannsynligvis et svært marginalt problem i Norge at private barnehageeiere putter store overskudd i egen lomme, på bekostning av tilbudet til barna. Og i den grad det faktisk er et reelt problem, er den beste måten å gi foreldre bedre forutsetninger og muligheter til å velge bort de barnehagene som ikke fungerer bra. Det gjøres gjennom god informasjon og god nok kapasitet, ikke gjennom å sette store ressurser inn på å granske regnskap, eller gjøre det vanskeligere og mer byråkratisk å starte nye barnehager. Ressursene man sparer, kan heller brukes på generell kvalitetsheving i alle barnehager.

Illustrasjonsfoto: Frogn kommune, Flickr.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden