Forsiden

Høy i The Mile High City

Fra årsskiftet har marihuana vært lovlig i Colorado, uten at himmelen har falt ned. Michael Elliot i MIG organiserer selgerne, mens Gina Carbone fra SMART Colorado mener legaliseringen har gått for langt.

Fra årsskiftet har marihuana vært lovlig i Colorado, uten at himmelen har falt ned. Minerva har snakket med Michael Elliot i MIG, som organiserer selgerne, og Gina Carbone fra SMART Colorado, som mener legaliseringen har gått for langt.

Denver, Colorado: I november 2012 sa folket i Colorado ja til Amendment 64 i en folkeavstemning. Det innebærer legalisert salg av marihuana, ikke bare til medisinsk bruk, men også til såkalt ”rekreasjonsformål”, altså rus. Omsetningen av stoffet er fra 1. januar i år lovlig, men regulert og skattlagt, akkurat som tobakk og alkohol.

Som nordmann stusser man litt når man blar opp i en gratisavis og finner reklame for marihuanautsalg eller langs veien ser reklameskilt for 10 prosent rabatt på ditt første kjøp.colorado board

– Det Colorado gjør ser revolusjonært ut. Men vi ser ikke mange forandringer, samfunnet er som det alltid har vært. Det manglet ikke på dystre spådommer, himmelen ville falle ned, økende kriminalitet, økende vold og død, mer bilulykker og økende bruk hos ungdom. Vi opplever det motsatte.

«Langernes» advokat
Michael Elliot er direktør for Marihuana Industry Group (MIG), en organisasjon som samler de lisensierte marihuanabedriftene i Colorado. Han sitter i sentrum av Denver på et betydelig mer anonymt kontor enn man skulle anta at en advokat som jobber for marihuanaindustrien skulle ha. Så langt føler Elliot seg sikker på at legaliseringen fungerer.

– Det er en nedgang i kriminalitet, en nedgang i dødsfall som følge av trafikkulykker. En svak nedgang i bruk hos tenåringer i de to første årene med medisinsk marihuana (2009-11) har fortsatt etter at legaliseringen. Det kommer veldig mye skatteinntekter som følge av dette. Colorado har ganske enkelt sagt at vi skal få kontroll over salg av marihuana gjennom å overvåke, lisensiere, skattlegge og regulere det. I tillegg så betaler programmet for seg selv, og ikke bare det: Vi tjener penger på det. Slik stenger vi ute det svarte markedet og volden som følger med. Min bransje kan ikke ta all ære for den positive utviklingen i de nevnte statistikkene, men at legaliseringen har bidratt, er jeg ikke i tvil om.

Hvordan fordeles disse inntektene tilbake til staten?

Michael Elliot
Michael Elliot

– Noe av dette, 40 millioner dollar, skal gå til å bygge nye skoler og noe av det skal gå til Colorados lisensieringsgruppe, Colorado Marihuana Enforcement Division, en del av Colorados skatteetat som sørger for lisensiering, bakgrunnssjekker og at sporingssystemene er i orden. Skatteinntektene brukes også til testing av skadelig innhold, styrke samt behandling av brukere med problemer.

Industrien blomstret først fra 2009, forklarer Elliot. Som et resultat av at Obama-administrasjonen kunngjorde at man ikke kom til å gå etter lavnivå-tilbydere og brukere av medisinsk marihuana, kom det hundrevis av slike utsalg i Colorado. Dette resulterte i at den lovgivende forsamling i Colorado i januar 2010 begynte å bevege seg i retning av å stanse hele bransjen. Dannelsen av MIG kom som en følge av dette økende presset.

– Som det heter: Det er bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg. Dette ble vår filosofi. Vi er en gruppe konkurrenter, og vi har en masse grunner til å ikke like hverandre, men i denne situasjonen må vi arbeide sammen og lage et ansvarlig rammeverk. Fra 2010 samlet vi inn midler og ansatte lobbyister. I stedet for å forby hele bransjen, lobbet vi for en sterk regulering og lisensiering, og det var det som ble resultatet. Dette sendte hundrevis av ulike operatører ut av markedet på grunn av at de ikke klarte bakgrunnssjekken, eller at de ikke hadde pengene til obligatorisk overvåkning. I 2012, da Amendment 64 gikk gjennom, utvidet vi fra medisinsk bruk til rekreasjonsbransjen.

Hvordan rolle inntok dere i forkant av folkeavstemningen?

– I motsetning til flere andre grupper, valgte MIG å la være å ta et aktivt standpunkt til Amendment 64. Min jobb er å få det vi har til å fungere, å beskytte og promotere Colorados reguleringer og lover for lisensiering og salg av marihuana i staten. Vi har nå 500 sider med reguleringer og lover i Colorado. Disse omhandler obligatorisk lisensiering både statlig og lokalt, bakgrunnssjekker av dem som drifter utsalgene (det er begrensinger på tidligere straffedømte), og finansielle undersøkelser. Man må bo i staten for å kunne selge. Den grunnleggende ideen er å holde det svarte markedet ute, og holde kontroll i Colorado. Det legges sterk vekt på overvåkning og produksjonen av marihuana spores elektronisk, slik at man kan følge produktet fra frø til salg. Hver eneste natt må man rapportere hva som ble solgt den dagen. Det er en slags kontinuerlig vareopptelling. Ideen er å forhindre at noen ulovlig, selger stoff ut av staten eller til barn.colorado lov

Mødre for strengere reguleringer
At marihuana brukes av mindreårige, skjer likevel. Legaliseringsvedtaket førte ikke bare til en mer samlet bransje. Motkreftene har også blitt aktivisert. Gina Carbone representerer SMART Colorado, en organisasjon som ble dannet etter at Amendment 64 ble vedtatt. SMART er spesielt opptatt av offentlig helse og sikkerhet, med særlig vekt på barna. Organisasjonen blir aktivt brukt i rådgivningsorganer og høringer, og oppnår resultater. Carbone er, ikke overraskende, mer skeptisk enn Elliot.

– Mange trodde de stemte for små mengder marihuana til personlig bruk i sitt eget hjem, ikke det vi har nå med pot-konserter i Coloradosymfonien og markedsdager for marihuana. Det er bestemt at det er lovlig å røyke det på verandaen din, noe som resulterer i at barna kan se og lukte det til og fra skolen. Hva du gjør i ditt eget hjem eller dyrker i din egen bakgård spiller ingen rolle for meg, men situasjonen i dag er ikke det vi stemte for. Vi bør ikke ha marihuanaoppskrifter i avisen og flere marihuanautsalg i Denver enn Starbucks og McDonalds samlet.

Firebarnsmoren Carbone forklarer at SMART Colorado har imidlertid ikke som mål å endre lovgivningen tilbake til forbud. Deres bekymring er i stedet knyttet til den økende kommersialiseringen, at folks holdning til marihuana blir for ubekymret, og at flere av marihuanaproduktene likner på vanlige produkter og utsetter barn for større risiko. Det er ikke slik at du finner utsalg for marihuana i hele Colorado. Statens nest største by Colorado Springs har kun tillatt medisinsk marihuana, og flere andre steder sitter på gjerdet. Denver, derimot, har åpnet helt opp. The Mile High City har fått en ny betydning.

– Det er her i Denver utsalgene er, og vi ser at bruken blant ungdom i Denver går opp. Colorado er under landsgjennomsnittet, men Denver ligger langt over. Lukten er nå over alt, i parker, dyrehagen og skiløypen. Jeg føler det er litt som Ville Vesten her. Marihuanabruk handler ikke lenger om bare å røyke en joint. Du kan spise det, kjøpe THC-konsentrat og kjøpe fordampningsutstyr som ser ut som en markørpenn. Jeg snakker med lærere og andre som forteller at elever bruker disse mellom timene. Luktfrie og lette å skjule. Disse produktene bør forbys.

Blant de mest diskuterte emnene i Colorado siden legaliseringen er styrke og design på de spiselige marihuana-produktene. Hva er utfordringene her?

Gina Carbone
Gina Carbone

– Det finnes ingen reguleringer på hva som kan bli et spiselig produkt. Dette gjør at det ikke lenger er snakk om kun den vanlige brownien. Hva som helst kan bli et spiselig produkt. Nå har vi godteri, brus, popcorn, iskrem, pizza, pastasaus og salatdressing. Jeg gikk på 7/11 og kjøpte et vanlig hverdagsprodukt, og la det frem for politikerne sammen med et tilsvarende marihuanaprodukt og spurte: «hvem av disse inneholder marihuana?» Det var umulig å se forskjell. De spiselige produktene er også betydelig sterkere enn en vanlig joint, og skal spises i små porsjoner. Men dette er det ikke alle som skjønner. Det var en afrikansk student som hoppet fra en balkong og døde etter å ha spist en kake som inneholdt 65 milligram, som er 6,5 porsjon. Erfarne brukere kan spise slikt, men ikke turister eller nye brukere. Og for de spiselige produktene tar det lenger tid før man føler effekten.

Det Carbone forteller er et begynnende problem i Denver. Richard Zane, ansvarlig lege på akuttmottaket til University of Colorado Hospital, har sett en økende mengde pasienter som opplever helseproblemer knyttet til spiselige produkter. Colorado har nå nylig vedtatt at de spiselige produktene fortsatt må kunne identifiseres uten pakningen, og at pakningene må være i en og en porsjon. Dette vil imidlertid først gjelde fra januar 2016. Lokale tilpasninger til de statlige lovene gjøres også kontinuerlig, for eksempel begrensninger på hvor mange planter man kan dyrke hjemme.

Bransjens representant Elliot er ikke blind for utfordringene som de spiselige produktene gir. Han mener imidlertid at dette er det frie markedet som virker, fordi butikkene skjønner at svakere produkter for mindre erfarne brukere er noe kundene vil ha. Akkurat som du må ha resept for sterkere smertestillende, må du ha resept for sterkere marihuana, og bransjen er med på laget når det gjelder å utvikle svakere produkter, sier Elliot.

Fortsatt en industri basert på kontanter
At personer kan spise for store doser marihuana, er ikke Elliots eneste problem. Hans organisasjon driver innen en bransje som er lovlig i staten, men strengt ulovlig etter føderal lov. Han er ikke enig med andre innen bransjen som har uttalt at Obama er den verste presidenten for marihuana. Flere politiaksjoner mot utsalg enn før er en naturlig følge av at det også er flere utsalg å slå ned på, mener han. Problemet ligger i presisjonsnivået i de føderale reguleringene.

– Man trenger å vite litt om bakgrunnen her. I følge den føderale loven «The controlled substance act», er marihuana registrert som schedule 1 controlled substance (de farligste stoffene i verden). Marihuana klassifiseres her sammen med blant annet heroin og LSD. Kokain er på schedule 2. Staten mener altså at kokain er mindre farlig enn marihuana! Sigaretter, som dreper en halv million i året, og alkohol, med 88.000 dødsfall, er ikke en gang på disse schedulene. Dette er helt absurd! Ingen tror på dette.

Plasseringen av marihuana på schedule 1 har konsekvenser for industriens seriøsitet og skatteinnbetaling, forklarer Elliot.

– På grunn av dette sier bankene at vi kan ikke opprette en konto for disse pengene, fordi det innebærer en lovlighetsrisiko for dem. Deres kost/nytte-analyse viser en altfor stor risiko. Og selv om mange tror at vi er en stor industri, er vi for en stor bankkjede en dråpe i havet. De vet heller ikke hvordan de skal tjene penger på oss. For de mindre bankene, begynner det å bli tydelig at det er muligheter. Men vi trenger en løsning på føderalt nivå gjennom endring av de føderale banklovene. Disse må tydeliggjøre at det er greit for bankene å akseptere en delstatlig lisensiert marihuanaindustri som kunde. Det er lagt frem forslag om dette, men det er enda ikke gått gjennom.

En industri kun basert på kontanter vil vel kunne føre til problemer både med kriminalitet og regnskapsføring?

– Riktig. Mange i min organisasjon har en bankkonto, men dette er veldig «hysj, hysj». Blir det offentlig hvilken bank dette er, vil den kontoen forsvinne med en gang. Mellom en tredjedel og halvparten har ikke en bankkonto og opererer med kontanter. Dette betyr at de betaler sine ansatte i kontanter. Og selv om føderale myndigheter ikke anerkjenner vår bransje som lovlig, må vi fortsatt betale føderal inntektsskatt. Det er helt ok å betale skatt, det er en del av det å være en bedrift, men det blir helt latterlig når vi må møte opp på skattekontoret med en haug sedler og si «her er 300.000 dollar. Jeg vil betale skatten min» Og så sier skatteetaten at vi kan ikke ta kontantene deres. Det ingenting vi heller vil enn å skrive ut en sjekk til dere, men vi kan ikke gjøre det. Dette er et absurd problem. Skatteetaten vil ikke at alle skal betale i kontanter. Det er en grunn til at vi har sjekker og kontoer i dette landet!

Hva er så løsningen på bankproblemet?

– Endrer man marihuana fra schedule 1, vil mye endre seg. Dette kan man gjøre gjennom kongressen, eller Obama kan gjøre dette selv gjennom Drug Enforcement Administration. Han har allerede sagt tydelig at «marihuana er ikke farligere enn alkohol». Statsadvokaten har sagt at administrasjonen er villig til å jobbe med Kongressen for å endre dette. Men dette er jo den minst produktive Kongressen i historien. Føderale myndigheter har i praksis sagt at vi venter og ser hva som skjer. Dere må stenge ut narkokarteller, ingen våpen, ikke andre stoffer, holde det unna skoler, holde veiene trygge, holde stoffet innen staten og ikke dyrke det på føderal eiendom. Dette er jo i tråd med våre ønsker. Vi vil holde bransjen ren.

Enkelte har hevdet at det er en økende sjanse for at føderale myndigheter vil slå ned på industrien, særlig store aktører. Er det en frykt i bransjen for slike aksjoner?

– Ting er ganske stabile nå, og jeg tror det vil forbli slik. Vi ser også at FBI og andre ikke går inn med SWAT-team hvis de er misfornøyd. De sender like gjerne et brev. I fjor hevdet FBI å ha funnet en kontakt mellom colombianske narkokarteller og marihuanabedrifter i Colorado. Vår holdning er «finner dere slike koblinger, slå ned på det og få de dårlige aktørene ut». Det eneste vi vet er at Obama er president til 2017. Etter det er det avhengig av hvem vår neste president blir, og hva som skjer i Kongressen. Ser jeg på hvor vi var for to og et halvt år siden, er det så mye som har forandret seg på denne lille tiden, så det er vanskelig å si. Det er også et spørsmål om personlig frihet. Jeg kjenner en veteran fra Irak-krigen med PTSD. Han har en anbefaling fra legen om å bruke marihuana for å behandle dette. Skal vi true han med å ta bort utbetalingene hans hvis han fortsetter? Skal vi fengsle han hvis han drar til Kansas? Han kjempet for vår frihet. Når han kommer hjem, skal vi si til ham at han skal ta de reseptbelagte pillene, men ikke medisinsk marihuana? Denne friheten er en sentral del av dette.

Eksperimentet vil fortsette
SMART Colorado og Carbone ønsker seg en modell mer i tråd med løsningen Uruguay har valgt, med statlig kontrollert produksjon og prissetting av marihuana. Det er kommersialiseringen hun vil til livs. Hun mener også at USAs andre legaliseringsstat, Washington, har tatt flere fornuftige grep enn Colorado.

– Du har generelt sett tre ulike tilnærminger til stoffet: avkriminalisering, deretter legalisering, og til slutt kommersialisering. I deler av Colorado har vi åpnet fullt ut for det siste. Staten har enda ikke kommet med en plan for undervisning. Det har Washington, og de har ikke åpnet butikkene enda. Washington har også satt et tak på hvor mye man kan produsere. Jeg synes heller ikke det er en fordel at vi finansierer skolene våre med marihuanasalg. Som følge av legaliseringen har oppfattes marihuana som mindre skadelige enn før. Dette ser man på den nasjonale statistikken. Naturlig nok vil bruken gå opp. Det er grunn til å være bekymret for dette. Marihuana er ikke et ufarlig stoff. Vi ser også at marihuanaindustrien bruker mer og mer midler politisk. Dette har vi jo ikke akkurat positive erfaringer med fra tobakksindustrien i dette landet.

Slik det er i Colorado nå, får man ulike eksperimenter i hele staten og de ulike delene av staten kan ikke kontrollere hverandre. Carbone tror flere steder vil velge å fortsette å si nei til rekreasjonsutsalg. Elliot på sin side tror at det bare er et spørsmål om tid for også disse legaliserer fullt ut.

– De som har forbudt marihuana, er i ferd med å finne ut at du kan ikke stoppe salg av marihuana. Vi har forsøkt dette i 75 år i USA, og det fungerer ganske enkelt ikke. The war on drugs har pågått i 45 år, og USA har brukt 1,5 trillion dollar på den krigen. For hva? ”The land of the free” har nå den høyeste andel av innsatte i fengsler i verden. Og fortsatt er marihuana universelt tilgjengelig, spesielt på skoler. Vi ser det samme som med alkoholforbudet. Et forbud overlater en profitabel bransje til det svarte markedet med kriminelle, voldelige aktører, gatekriger og korrupsjon. Mange steder i USA er slik i dag, i stor grad på grunn av narkotikaforbudet. John Hickenlooper, Colorados guvernør, var en av de første bryggerne av øl i Colorado. De brygget og solgte med stor suksess. Valget er ikke om vi skal tillate salg av marihuana eller ikke. Det vil bli solgt uansett. Det sentrale spørsmålet er: Vil vi at Al Capone skal selge det, eller en som Hickenlooper? For meg er svaret åpenbart, avslutter Elliot.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden