Nyhet

Høydepunkter fra Minervas første år som nettavis

Redaktør Nils August Andresen, nyhetsleder Kristian Meisingset og kulturredaktør Ingebjørg Sofie Larsen.

Bilde: Therese Thomassen.

Fra kule kvinner til Downs syndrom og Statistisk Sentralbyrå.

16. desember: Sylvi Listhaug og sannheten.

Mange av Listhaugs utspill, skrev Minervas Jan Arild Snoen, har til hensikt å mobilisere kritikk fra «liberale eliter», og denne gangen kastet han seg på: Listhaug fortalte ikke sannheten om innsamlingsaksjonen til forfulgte kristne. Snoen refererte til Trumps suksess og innsikten i at man gjerne kan bli hatet av 75 prosent så lenge de andre elsker en, og mente Listhaug følger en slik strategi.

5. januar: Frp-eres støtte til Vladimir Putin.

Etter at Carl I. Hagen ga støtte til Putin i en Facebook-oppdatering, skrev Minerva om at synspunktene hans finner gjenklang i partiet. «Vi får en tryggere verden hvis Putin og Trump gjør felles front mot vår tids største trussel, nemlig islamistene», sa stortingsrepresentant Ulf Leirstein. Minerva fulgte opp, og flere på Stortinget reagerte på retorikken til Hagen, Leirstein og Peter N. Myhre.

28. februar: 10 kule kvinner.

Minerva satte ned en jury og kåret ti kule kvinner, og vi presenterte dem alle med jurybegrunnelser og intervjuer.

Frøy Gudbrandsen var en av dem Minerva kåret til kul kvinne.

Bergens Tidende / Jan M. Lillebø.

Frøy Gudbrandsen: – Menn er ikke bedre skribenter enn kvinner. Nora Mehsen: − Folk hater meg fordi jeg er kvinne, lesbisk og muslim. Trine Lise Sundnes: Minerva kårer LO-topp til kul kvinne. Amina Sewali: – Kvinner må jobbe dobbelt så hardt. Jenny Jordahl: – Kroppspress kan ikke bekjempes med mer kropp. Anine Kierulf. – Venstresiden har fordommer mot vestkantfolk som snakker pent. Siri Seljeseth: – Gutta i bransjen må se forbi kompisene sine. Silvija Seres: Alle kan bli «hackere». Cilia Holmes Indahl: – Jeg er drittlei arrangementer for kvinner. Afak Afgun: – Nå har vi 140 skribenter fra 37 land.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

16. mars: Sverre Diesen og forsvaret.

Debatten begynte med et kraftfullt innlegg av Knut J. Støvne, pensjonert offiser og frilansjournalist tilknyttet Vi Menn. Temaet var balansen mellom menn og maskiner i landmakten. Støvne ønsket flere soldatstøvler på bakken og mente at regjeringen tar en skyhøy risiko ved å «gå bort fra ambisjonen om en balansert forsvarsevne», og han la skylden på tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Sverre Diesen svarte på tiltale, og med minst like sterke ord. Han insinuerte at Støvne var «komplett uvitende» og kalte argumentasjonen til Støvne for en «patetisk og fullstendig gjennomsiktig argumentasjon for å beskytte og bevare egen forsvarsgren». Støvne svarte tilbake med enda krassere formuleringer: Diesens konsept øker «sannsynligheten for at Russland i en gitt situasjon vil bruke militærmakt mot oss» og kan ende katastrofalt: «Dersom vi fortsetter på hans linje, risikerer nasjonen enorme økonomiske, territorielle og menneskelige kostnader, når det viser seg at hans konsept ikke virker.»

16. mars: Erna Solberg hos JesusKvinner.

Vi skrev om at statsministeren skulle være bidragsyter på JesusKvinners konferanse. Anders Torp, som selv har erfaring fra karismatiske miljøer, mente bidraget var forkastelig og dobbeltmoralsk, mens meningene ellers var delte. «Statsministeren bør ikke snakke fundamentalistiske kristne etter munnen», skrev Minervas Kristian Meisingset fra konferansen.

Minerva skrev om Erna Solbergs bidrag på JesusKvinners konferanse.

Kristian Meisingset

23. mars: Narkotikabeslag fungerer ikke.

Minerva undersøkte konsekvensene av at politiet gikk til aksjon mot et somalisk nettverk og beslagla 20 kilo heroin: null og niks. – Det var herointørke i én dag, fortalte en heroinavhengig til journalist Therese Sollien.

Minerva fulgte blant annet opp med et intervju med Neil Woods, som jobbet undercover i narkotikamiljøet i 14 år, og som nå vil legalisere og regulere narkotika.

24. mars: Nytt på nytt og det politisk korrekte.

Minervas Pål Mykkeltveit så gjennom Bård Tufte Johansens første episoder av Nytt på nytt, og han var ikke imponert. «NRKs fredagsunderholdning er mildere enn tacoen seerne trykker i seg», skrev han og kalte Nytt på nytt «politisk korrekt ræl». Kommentaren fulgte en uhøytidelig undersøkelse i Nytt på nytts redaksjon, der det overraskende viste seg at over halvparten vil redusere sykelønnen.

2. april: Downs syndrom og abort.

Øystein Sivertsen Sørvig intervjuet Aksel Braanen Sterri, som snakket om hvorfor det er greit at kvinner sorterer på Downs syndrom, og som uttalte: «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det.»

Debatten fortsatte på Minerva: Kunnskapsminister Torbjørn Røes Isaksen reagerte på Braanen Sterris påstand om at mennesker med Downs sykdom ikke kan leve fullverdige liv, forsker Morten Magelssen snakket om menneskeverd, professor Jan Grue skrev om at samfunnet bør legge bedre til rette for folk med Downs syndrom, stipendiat Sigurd Lindstad tok tak i Braanen Sterris konsekvensetiske premisser, og Mariam Magelssen skrev om egne erfaringer med barn med Downs syndrom. Debatten spredte seg også til andre medier, og Braanen Sterri skrev etter hvert et svar på kritikken.

Aksel Braanen Sterri skapte kontrovers da han snakket om Downs syndrom og abort på Minerva.

Matthis Kleeb Solheim

12. mai: LO og boikott av Israel.

Etter at LO-kongressen vedtok å gå inn for økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel. tok Minervas redaktør Nils August Andresen til motmæle og foreslo fem land det burde være mer nærliggende å boikotte: Russland, Marokko, Tyrkia, Malaysia og – ! – Norge. Andresen la til at vedtaket som LO-kongressen ga sin tilslutning, var anti-israelsk.

28. mai: Jehovas Vitner.

Anders Torp intervjuet Sara Charlotte Amundsen, som ble utstøtt av Jehovas vitner: – Jeg forstår ikke at foreldrene mine kan ha god samvittighet overfor Gud.

Minerva fulgte opp med en større diskusjon om hvorvidt trossamfunn som Jehovas vitner bryter barnas rettigheter. Det mente både Hjelpekilden og Redd Barna at de gjør, mens ledende jurister innen barnerett mente at staten må gripe inn: – Vi kan ikke lukke øynene, sa Elisabeth Gording Stang, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi så også nærmere på hvor mange millioner Jehovas vitner får i offentlig støtte, og hvor mye av pengene de sender ut av landet med mål om at forkynnelsen skal nå ut til alle nasjoner.

Sara Charlotte Amundsen fortalte om da hun ble utstøtt fra Jehovas vitner.

Magna Sofie Neuberg

21. juni: Satyr Rex og MDG.

Hvem sier at høyresiden ikke kan humor? De tar åpenbart feil. Les bare denne «nyheten» om da MDG-eren Eivind Trædal prøvde en valgomat og fikk Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug på topp.

11. september: LIVE fra valgvakene.

Minerva skrev mye om valget, og på valgnatten var vi hos Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og FrP. Vi analyserte, rapporterte og intervjuet og ett av de beste øyeblikkene kom da NRK slapp valgprognosen kl 21 og det ble helt stille på Folkets Hus, et øyeblikk vår utsende journalist festet til film og la ut umiddelbart.

2. oktober: Human Rights Service og muslimene.

Ivar Staurseth skrev årets mest leste kommentar på Minerva da han raste mot det beryktede fotoprosjektet til Human Rights Service (HRS): «Dette er det mest forkastelige lavmålet jeg noen sinne har sett fra den statsstøttede bloggen», skrev han og tok til orde for å kutte statsstøtten.

2. oktober: Politiet og hatytringer.

Minerva skrev om Laial Janet Ayoubs forsøk på å anmelde hatytringer, og hvordan en ansatt i politiet, slik hun selv beskriver det, svarte at: «Jeg kan ikke nekte deg å bruke ytringsfriheten din, men det er kanskje ikke så lurt.» Justisminister Per Willy Amundsen (FrP) ville først ikke kommentere saken, men dagen etter gjorde han helomvending og lovet å ta saken videre: «Når kvinner opplever at deres ytringsfrihet ikke ivaretas, så er det såpass alvorlig at det er noe jeg velger å løfte opp.»

24. oktober: Statistisk Sentralbyrå.

Minerva var det første mediet som skrev om at Erling Holmøy, som blant annet står bak de såkalte innvandringsregnskapene, ikke lenger skulle få forske i SSB. Omstillingen i SSB skapte enorm debatt, og den pågår fortsatt.

Journalist Lars Akerhaug skrev flere saker om SSB, blant annet om Fremskrittspartiets ulike syn på konflikten. I saken uttrykte Finansdepartementet tillit til SSB, og statssekretær Cecilie Brein-Karlsen sa at: «Det er Statistisk sentralbyrås eget ansvar å styre og tilpasse virksomheten slik at de løser samfunnsoppdraget sitt på best mulig måte. Uavhengighet fra både politiske myndigheter og andre er avgjørende for tilliten og autoriteten som offisiell statistikk må ha. Det betyr at vi på politisk nivå heller ikke kan detaljstyre den indre organiseringen i SSB.» Vi skrev også om at Siv Jensen var under press i FrP.

Minerva var først ute med å melde at Erling Holmøy ikke skulle få forsker mer i SSB.

Tore Sætre / Wikimedia Commons [CC BY-SA 4.0]

En av årets best leste kommentarer på Minerva handlet om SSB-konflikten og var skrevet av Vegard Rødseth Tokheim. Han skrev at Erling Holmøys rolle i historien trolig ikke vil bli «nådig beskrevet av fremtidens historikere», og han kom med et krav som spiller opp til det som nå foregår i Stortinget: «Stortinget må gjennomgå finansministeren og embetsverkets handlinger i denne saken i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité så raskt det lar seg gjøre. Stortinget kan ikke akseptere at den til enhver tid sittende finansministeren, på grunn av sine politiske preferanser, stiller spørsmål ved fagøkonomiske råd og analyser.»

26. november: Høyrepopulismen i Øst-Europa.

Minervas Ingebjørg Sofie Larsen var på Fritt Ord-finansiert journalistprosjekt i Tsjekkia, Slovakia og Polen for å undersøke hva som skjer med høyrepopulismen. Reportasjen fra Polen var dyster lesning og handlet om et land der den demokratiske samtalen er dårligere enn noen gang fordi konflikten er så polarisert: «Hvorfor skulle regjeringen gidde å diskutere med opposisjonen? Det trenger de jo ikke», sa Pawel Kowal, som tidligere var medlem av regjeringspartiet PiS, men som nå sitter i EU-parlamentet for Poland Together, et parti som er alliert med PiS.

Les også redaktør Nils August Andresens kommentarer i anledning jubileet:

Minerva feirer ett år som nettavis

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden