Høye hæler, lavt argumentasjonsnivå

Hanne Nabintu Herland vil og vil, men roter det bare til i denne boken, som er et skuffende dårlig bidrag til en brennaktuell debatt.

Publisert

Hanne Nabintu Herland vil og vil, men roter det bare til i denne boken, som er et skuffende dårlig bidrag til en brennaktuell debatt.

I dagens verdidebatt maler vi gjerne Fanden på veggen. Ved nærmere ettersyn ligner han mistenkelig på oss selv. At Vesten er sin egen verste fiende er et grunntema hos mange  konservative stemmer i offentligheten. Nylig utgitte bøker som Sigurd Skirbekks Motforestillinger og Asle Tojes Rødt, hvitt og blått peker på utfordringer knyttet til blant annet innvandringspolitikk, fortolkningselitenes makt og rådende vestlige verdiparadigmer.   

Respekt kan leses som en kommentar til den samme debatten. Men der Skirbekk er nøkternt vitenskapelig og Toje strukturerer sin fortelling rundt personlige møter, er Herland utilslørt selvbiografisk. De avgjort beste avsnittene i denne boken er de korte kapitlene der Herland bygger opp effektfulle, små prosaskisser rundt sine egne barndomserindringer fra Afrika og Norge. Her er språket godt, av og til nesten lyrisk, og observasjonsevnen slående.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her