KOMMENTAR

Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Hvis forskere ikke trenger å kunne norsk, hvorfor outsourcer vi ikke forskningen til utlandet?

Her har jeg funnet en ny form for offentlige anbud som har fremtiden foran seg.

Publisert

Det begynner å bli lenge siden jeg var student, for jeg kan ikke huske noen veiledere eller andre vitenskapelig ansatte som ikke kunne norsk.

I dag er dette imidlertid vanlig, også innen humaniora og samfunnsvitenskap. Nettmagasinet Khrono fortalte onsdag om hvordan utlendinger som blir ansatt på norske universiteter og høyskoler, blir fortalt at de ikke trenger å lære norsk. Ikke bare foregår stadig mer av forskningen på engelsk, men stadig mer av undervisningen og veiledningen også. På Norges handelshøyskole er de fleste kursene på masternivå på engelsk, og det har det blitt ytret ønske om å kutte ut norsk helt.

Personlig husker jeg fra min egen tid at absolutt alt foregikk på tysk da jeg kom til Berlin i 2005. Det gjorde at både jeg og alle andre utvekslingsstudenter lærte språket på rekordtid, og kunne delta i undervisningen samme høst. Men slikt forventes visst ikke i dag, heller ikke av folk med professorkompetanse. Asylsøkere uten formell utdannelse fra før, blir derimot plassert på lange, obligatoriske språkkurs.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS