At noen følelser har høyere status enn andre? Kontraintuitivt, tenker du kanskje.

Men i kulturlivet er det akkurat slik det er: Vi deler inn i «høykultur», «lavkultur», «innenfor» og «utenfor».

Publisert   Sist oppdatert

I følelsenes rangorden synes de sentimentale å ha en lav status, skriver Kjell Madsen i denne utgaven av Minerva. Det kan virke kontraintuitivt å rangere følelser. Men i kunsten og kulturen er det, hvis vi tenker oss om, nettopp det vi gjør:

De aller fleste har vel sine guilty pleasures, enten det er nostalgiske låter fra ungdommen eller en såpeopera på tv. Men blir noe for klisjéaktig eller sentimentalt, putter vi det glatt i «lavkultur»-båsen – det er en del av livet, men ikke noe vi trenger å snakke så mye om.   

Selv om den såkalte lavkulturen er stor i omfang, omtales den sjelden i mediene – bortsett fra i sladrespaltene, hvor det stort sett handler om helt andre ting enn det kunstneriske.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her