Kommentar

Høyre dreper handlingsregelen

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Når Erna Solberg argumenterer for at 15 milliarder til nytt regjeringskvartal og 4 milliarder til ny fregatt, er store og uforutsette utgifter, er dette rett og slett feil.

Forrige uke fulgte statsminister Erna Solberg etter Høyres finanspolitiske talsmann Henrik Asheim og bekreftet at regjeringen ser på hvordan prinsippet om at staten er selvassurandør, (forsikrer seg selv) kan benyttes til å føre penger utenom handlingsregelen og inn på statsbudsjettet.

Bakgrunnen er at regjeringen ser etter friske penger til å erstatte fregatten Helge Ingstad og å bygge nytt regjeringskvartal.

At staten er selvassurandør er et fint prinsipp. Det ville være vanskelig for staten å forsikre eiendeler som regjeringskvartalet eller fregatten Helge Ingstad.  Samtidig har staten bedre økonomiske forutsetninger for bære denne risikoen enn noe privat forsikringsselskap. Akkurat hvorfor dette skulle lede til at man skal utfordre handlingsregelen, er man nødt til å være kommunikasjonsrådgiver, og ikke økonom for å forstå.

De fleste stater opererer med en form for selvassurandørprinsipp. De færreste av dem har et oljefond å trekke penger fra. Heldigvis er de aller fleste økonomiske tap en stat kan lide i løpet av et år, er små relativt til offentlige budsjetter. Ved større økonomiske sjokk vil alternativet for de fleste være å ta opp et lån, som så betales tilbake over noen år.

Norge skiller seg fra de fleste andre land vet at vi har en stor finansiell formue: Oljefondet. Men vi har bestemt oss for at dette fondet ikke er til forlystelse for dagens generasjon: Det tilhører fellesskapet av nåværende og fremtidige nordmenn, og skal forvaltes på den bakgrunn. Dersom vi tapper ekstra fra oljefondet hver gang det skjer noe uforutsett, vil det fort gå nedover. Verden er nemlig et ganske uforutsigbart sted.

Små beløp

De to investeringen Solberg vil flytte «under streken», er relativt små: henholdsvis 4 milliarder kroner til ny fregatt og 15 milliarder kroner til nytt regjeringskvartal. Staten budsjetterer i 2019 med inntekter på 1430,4 milliarder kroner.

Pengene til fregatten burde regjeringen dessuten allerede ha. Allerede i 2014 forpliktet den norske stat seg gjennom NATO-samarbeidet til at å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvaret. For å komme opp til to prosent må utgiftene til forsvaret økes med minimum syv milliarder kroner årlig. Selv om det er nok å bruke penger på militært, er det ikke åpenbart hvordan økte forsvarsbevilgninger skal brukes.  En ny fregatt bør være en ukontroversiell prioritering innenfor en utgiftsveksten staten allerede har forpliktet seg til.

Når det gjelder byggingen av nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner, kan det være greit å først nevne at dette aldri burde fått lov til koste 15 milliarder kroner i utgangspunktet. Grunnen til at det likevel gjør det, er manglende budsjettstyring og at prosjektet har fått lov til å ese ut i det uendelige, hvor man nå ender opp med et langt mer omfattende grep enn å erstatte det som er tapt. Som en del av denne prosessen skal nesten alle departementene flytte, også de som aldri ble skadet under angrepet 22. juli. Å omtale en slik prosess som et forsikringsspørsmål blir omtrent som å kreve at forsikringsselskapet erstatter din utbrente toroms på Oppsal med en romslig villa med fjordutsikt. Slike forsikringer finnes naturlig nok ikke, og det er en god grunn til det.

Men også om vi skulle late som et nytt regjeringskvartal er innenfor hva vi kan omtale som selvassurerende virksomhet, hvilket statsministeren ser ut til å mene, er det vanskelig å forstå hvorfor handlingsregelen må tilsidesettes av den grunn. La oss bare se litt på dimensjonene i det hele: Tidslinjen for det nye regjeringskvartalet viser at prosjektet først skal være ferdig i 2028. Investeringsutgiften på 15 milliarder skal derfor periodiseres over 10 år. Det er ikke mer enn 1,5 milliarder kroner i snitt per år.

En uforutsett utgift på 1,5 milliarder kroner er med andre ord ikke mer enn én promille av statsbudsjettets samlede størrelse. Dersom det ikke er mulig å overholde handlingsregelen på grunn av en uforutsett utgift på én promille av løpende utgifter, har vi et langt større problemer enn at det ikke blir noe nytt regjeringskvartal. Da har hele vårt økonomiske styringssystem råtnet på rot.

Handlingsregelens død

Offentlige byggeprosjekter sprekker jevnlig med milliardbeløp, selv hvis vi for et øyeblikk glemmer stortingsgarasjen. Broer og veier raser sammen, flom, regn og annet uvær gir uforutsette milliardutgifter, og det samme gir tørke, slik vi så i fjor sommer. Det er derfor vanskelig å se at det skal være de økonomiske konsekvensene av fregattkjøp og regjeringsbygg som gjør at dette er foreslått løftet ut av handlingsregelen. Selvsagt var disse to hendelsene svært dramatiske på sine egne måter, men fra et økonomisk perspektiv er de forholdsvis udramatiske sammenliknet med andre former for finansiell risiko som staten er eksponert mot.

Helt marginale endringer i sysselsettingen, oljeprisen eller markedsverdiene i oljefondet vil lett kunne utløse langt mer dramatiske konsekvenser for norsk økonomi enn dette.

Så når Erna Solberg argumenterer for at 15 milliarder til nytt regjeringskvartal og 4 milliarder til ny fregatt, er store og uforutsette utgifter, er dette rett og slett feil. Norsk økonomi bør kunne håndtere større uforutsette hendelser enn dette bare gjennom ymsepostene. Om vi ikke klarer å forholde oss til den risikoen uten å bryte handlingsregelen, da er den allerede død.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden