Folkevalgte, ikke partipapegøyer

Jeg har vært medlem og aktiv i tre partier, blant annet i nominasjons- og programprosesser. Det gir grunnlag for noen refleksjoner om hvordan norske partier fungerer – om elite og grasrot, om nominasjonsprosesser og personlig mandat, om partipapegøyene og om programprosesser.

La meg starte med nominasjonsprosessene og hvordan vanlig folk kan påvirke hvem som velges som folkets representanter her i landet.

Kjendiseri og avmakt

Oslos byrådsleder Raymond Johansen har skapt rabalder i sommer ved å ville åpne opp nominasjonsprosessene og ønske seg flere kjendiser på valglistene – altså noen som velgerne har et forhold til, fremfor anonyme partislitere. AP i Oslo har tidligere brukt kjendiskortet flere ganger, ved å nominere kulturpersonligheter som Ellen Horn og Åse Kleveland som ordførerkandidater.

De mer anonyme partisliterne har naturlig nok motsatt seg Johansens ønsker. Jeg er heller ikke enig med ham. Det er ingenting som tyder på at det at du har vært mye på TV, forsvart mordere, kan gå fort på ski eller synge og danse gjør deg spesielt egnet som politiker.