Tør å tro på mennesket, Høyre!

Det er ikke pengebruken som er det største problemet med statsbudsjettet. At vi har begynt å tenke på oss selv som mottakere og staten som givere, er et større problem.

Publisert   Sist oppdatert

Ingen seriøse norske politikere vil argumentere mot velferdsstaten Norge. Alle er enige om at det er riktig med en viss omfordeling; skatt skal inn og fordeles. Likevel preges debatten av stor grad av et underlig forhold mellom staten/formynderen og borgerne/mottagerne.

Den offentlige samtalen er farget av «gode» eller «kyniske» politikere som deler ut eller holder igjen velferdskronene.

Vi står i fare for å utvikle et klientsamfunn der vi ikke ser på oss selv som verdiskapende skattebetalere, men passive mottakere av statlige overføringer. Store overføringer fra Statens Petroleumsfond forsterker denne effekten.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her