Alle gode ting er tre

Dersom de borgerlige partiene klarer å stå samlet gjennom hele stortingsperioden, vil Høyre i 2021 for første gang i historien gå til valg som regjeringsparti for tredje gang på rad. Dette er et valg Høyre vil tape, ifølge omtrent alle. Folk jeg har snakket med i Høyre er mer interessert i å vinne tilbake makten i de store byene i 2019, enn å snakke om et valg det er null sjanse for å vinne. Flere sier det rett ut: ”2021 taper vi”.

Det kan virke søkt å snakke om stortingsvalget 2021 få dager etter valget i 2017. 2021 er lenge til, regjeringen er ikke stablet på beina ennå, det er uklart om regjeringen i det heletatt holder ut perioden, og lokalvalget i 2019 fanger oppmerksomheten til oss som aldri helt får nok av valg. Likevel, for regjeringspartiene, og spesielt de aktive medlemmene, er det viktig å ikke gå inn i en ny fireårsperiode vel vitende at man uansett taper makten ved neste valg. Det nytter ikke at ledelsen på en kampanjesamling i mars 2021 holder en flammende tale om at valgseier er mulig dersom tilhørerne i tre og halvt år har vært innstilt på tap. Da vil folk bare tenke at dette er noe som sies fordi det må, at målet med valgkampen er å sikre en akseptabel oppslutning, og at personen som sier det egentlig ikke selv tror på budskapet. Holdningen om at en tredje valgseier er mulig må forankres i organisasjonen allerede nå.

Bratt oppoverbakke

I Norge har ikke en regjering blitt gjenvalgt etter to perioder siden Arbeiderpartiet i 1961 ble gjenvalgt for sin femte periode. At noe er høyst usannsynlig og svært uvanlig, betyr likevel ikke at det er umulig. Vi trenger ikke å se langt utover egne grenser for å finne eksempler i nyere tid. I Sverige vant Socialdemokraterna valgene i 1994, 1998 og 2002. I Danmark vant Venstre, Høyres (uoffisielle) søsterparti, valgene i 2001, 2005 og 2007. I Tyskland ser Angela Merkel og hennes kristendemokratiske CDU ut til å vinne sitt fjerde valg på rad.

Danmark og Sverige er spesielt interessante å sammenlikne med. Valgordningene likner på Norges, og i likhet med Norge har de negativ parlamentarisme, altså at regjeringen ikke trenger støtte fra et flertall i Stortinget, så lenge den ikke får et flertall mot seg. Når det har vært mulig for partier å vinne tre valg på rad i to av tre skandinaviske land, bør det ikke være umulig i Norge heller. Første steg på vegen er uansett å ikke avskrive muligheten fordi det virker usannsynlig. Andre steg er å allerede nå være innstilt på å bli sittende også etter 2021, og dermed fortsette å utvikle og iverksette politikk med blikk på langsiktig gjennomførelse.