Debatt

Høyrehøyres moralske kollaps

Bilde: Jan-Tore Egge, Wikimedia CC 4.0.

Liberalistene på høyre side fremstiller lovbrudd og sosial dumping som innovasjon og ny teknologi.

I min ungdom var det kommunistene som sto for lovbrudd som legitimt politisk kampmiddel. ”Tvers gjennom lov til seier!” Det var også de som sto for en ideologisk dogmatikk som ignorerte all kunnskap og sunn fornuft som gikk på tvers av dogmene.

I dag er disse rollene overtatt av liberalistene på høyre side. De er farligere, for de opererer som regel under falsk flagg. Lovbrudd og sosial dumping blir framstilt som innovasjon og ny teknologi.

I tillegg har de fått foten langt inn i regjeringsapparatet, mens AKP-erne forble en tydelig og isolert sekt, som etter hvert forvitret.

Det er også nytt at ekstremismen sjelden blir konfrontert, men blir tolerert innenfor et politisk kameraderi med ”stor takhøyde” og en passiv og til dels feig ledelse. Siden falskheten dyrkes i elitemiljøer, slipper den også fri for medier som ikke driver journalistikk, men den samme populistiske synsingen.

Mørkeblått skille

Det har alltid vært et markert skille mellom pragmatiske og ”lyseblå” høyrefolk og ideologiske krigere på liberalistisk side av partiet. Fremskrittspartiet har også hatt sine oppgjør med liberalister, og er i mangt også et pragmatisk og fornuftsbasert parti – særlig i regjeringsposisjon.

De borgerlige vant valget sist høst på grunnlag av en moderat profil, som legger seg tett retorisk og realpolitisk opp mot sentrum og sosialdemokratiet. Men i kulissene holder liberalistene på. Nå også med Venstre-folk på laget. Kommer de fram i lyset, vil trollet antagelig sprekke.

Spilleregler

Det er noen grunnleggende spilleregler i et demokrati. De som vil endre lover må fremme forslag og akseptere de prosesser som kreves før eventuelle endringer iverksettes. I mellomtiden får alle holde seg til de lovene som gjelder. Konkurranse i næringsvirksomhet skal være på like vilkår.

I Minerva-kronikken 30. januar, om ”Konspirasjonen mot forbrukerne”, skriver Jan Arild Snoen:

Taxiforbundet har lykkes med å få regjeringen til å la dem beholde sin beskyttelse mot konkurranse i en bransje som på grunn av ny teknologi og høye priser er overmoden for det. Handlingslammelsen har presset den fremste innovatøren Uber ut av Norge”.

Han illustrerer dermed poenget i starten. ”Den fremste innovatøren” er presset ut. Ikke av rettsstaten, som er det faktiske, men av ”handlingslammelse” og beskyttelse mot konkurranse.

Utsagnet føyer seg inn i rekken av legitimering og aksept av Ubers metoder, og aktiv støtte til selskapets forretningsinteresser i Norge. Vi har vel knapt sett maken til aktiv PR-virksomhet til fordel for et spesielt selskap, fra store deler av den urbane skravleklassen, inkludert de store mediene, stortingsrepresentanter og borgerlige ungdomsorganisasjoner.

Fasiten foreligger

Narrativet fra Ubers PR-byråer i Norge som i utlandet, viste seg å være grunnfalsk. Det handlet ikke om delingsøkonomi og innovativ teknologi, men om lovbrudd, skattesnyteri og sosial dumping.

Det handlet om å flytte makt og verdiskaping fra norske drosjesjåfører til skatteparadis på Bermuda. Det handlet ikke om effektiv og miljøvennlig utnyttelse av eksisterende ressurser, men om å utnytte arbeidstakere som skulle gjøre den samme jobben som før: Kjøre folk fra A til B, men med lavere betaling.

Det er mulig at noen var i god tro i starten, skjønt det skulle godt gjøres ikke å få med seg fakta allerede da. Men nå er det i alle fall ingen som kan være i god tro.

Teknologi for manipulering

Mens ”mainstream media” kjøpte narrativet rått, der landets tre største PR-byråer jobbet aktivt for ulovlig drift og fikk skrive lederartikler i Dagbladet, var det bladet Kapital som i september kom med det første seriøse innslaget av journalistikk om saken i Norge: ”Ubers svart reise”.  Den skal leses av alle som har trodd på Ubers løgner.

Ubers forretningsmodell er ikke bærekraftig, selskapet går med rundt tre milliarder dollar i årlig underskudd. Det er forbudt i så godt som hele Europa. EU-domstolen har fastslått at selskapet driver taxivirksomhet , ikke en digital plattform, og skal følgelig holde seg til de nasjonale reglene for persontransport.

Den oppskrytte teknologien (joda, appen er utmerket den), var ikke ny, og kan brukes av alle. Uber har derimot vært svært kreative til å bruke teknologien til manipulasjon, i kamp mot konkurrenter, sverting av journalister, holde myndigheter unna bestillinger, ødelegge bevis, og gi kunder og sjåfør ulike priser så de selv kunne ta høyere andel uten at sjåførene fikk vite det.

Det som ble påstått å skulle gi mindre bilbruk og bedre miljø, har ført til en uholdbar økning av biltrafikken i amerikanske storbyer. Det som var ”nye forretningsmodeller”, var gammeldags utnyttelse av arbeidskraft og sosial dumping.

Hele narrativet er altså plukket fra hverandre, bit for bit.

Mangel på rettskaffenhet

Så kan en jo lure på om Snoen og andre ikke har fått med seg noe av dette, eller at det ikke har noen betydning. Jeg tror det siste, både for Snoen, og for Peter Frølich og andre politikere som fortsetter å ville premiere kriminaliteten og fremme Ubers særinteresser på bekostning av norske småbedrifter og arbeidstakere.

Det var altså greit at Uber brøt loven systematisk. Det var greit at prisene var basert på moms- og skatteunndragelser. Det var greit med løgnene om at de drev ”samkjøring”, at loven var ”uklar”, osv.

Framfor alt er det greit at en urban samfunnselite legitimerer straffbart og svart arbeid, og aktivt står for ulikhet for loven. Det er greit med språklig humbug for å skjule hva det egentlig dreier seg om.

Dette er moralsk kollaps, så langt fra innovasjon som det er mulig å komme.

Kunnskap uten interesse

Når det så kommer til en reell debatt om rammene for kollektivtransportens fleksible ledd, er det den ideologiske dogmatikken som slår inn, sammen med aksept av sosial dumping for arbeidstakere som eliten åpenbart ikke kan identifisere seg med, eller ha noen empati med.

Enhver som forsøker å skaffe seg innsikt i drosjemarkedene, kan fort finne ut hvorfor drosjer er regulert i alle siviliserte samfunn. De kan finne ut at markedene ikke selvregulerende, og at uhemmet konkurranse gir økte priser og dårligere tilbud, ikke det motsatte. Derfor er de dyreste drosjene i Oslo høyresidens ektefødte barn.

Men forskningsbasert og empirisk kunnskap er altså ikke interessant for ideologiske dogmatikere, enten de er på ytre venstre eller ytre høyre side.  Den forstyrrer ideologien.

For drosjenæringen spiller det ikke så stor rolle. Når de demokratiske prosessene får virke som de skal, slipper ingen unna med dogmer og uærlige politiske mål.

Uber er ute. Høyrehøyres kamp for amerikanisert arbeidsliv taper. Drosjer er kommet for å bli.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden