Utenriks

Høyrenasjonalister i regjering i Østerrike: – Liten grunn til bekymring

Frihetspartiets leder og ny visestatsminister Heinz-Christian Strache (bildet) kaller sin egen lefling med nynazistiske miljøer i ungdomstiden for «dum og naiv».

Bilde: Wikipedia

– Innstramningene i innvandringspolitikken var i gang før Frihetspartiet kom til makten, forteller Østerrike-ekspert Pål Veiden.

Sist uke ble det klart at Østerrike fått ny regjering – to måneder etter at det konservative folkepartiet (ÖVP) dro i land valgseieren med 32 prosent av stemmene.

Det 31-årige politiske stortalentet Sebastian Kurz blir Europas yngste regjeringssjef. Med seg i regjering tar han det høyrenasjonalistiske Frihetspartiet (FPÖ), ledet av Heinz-Christian Strache, som fikk 27 prosent oppslutning.

Beskjedne protester

Frihetspartiet har i likhet med andre høyrepopulistiske partier i Europa tatt en aggressiv linje mot islam og muslimer. Partiet kom i regjering for første gang i år 2000 under den kontroversielle lederen Jörg Haider. Det utløste sterke reaksjoner – 150 000 mennesker demonstrerte i Wiens gater under paroler for solidaritet og mot fremmedfiendtlighet, og Østerrike ble truet med sanksjoner fra EU.

Sammenliknet med for 17 år siden har reaksjonene vært et fåtall denne gangen. I Wien var det riktignok demonstrasjoner, men de telte beskjedne 5500 demonstranter. Sanksjoner fra EU har det ikke vært snakk om – tvert imot uttalte president i Det Europeiske Råd Donald Tusk at han gledet seg til å ønske Sebastian Kurz velkommen til Brüssel.

Forberedt på regjering

Normaliseringen av Frihetspartiet er forståelig, ifølge Østerrike-ekspert og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Pål Veiden.

– Frihetspartiet er mer regjeringsvennlige enn før, sier Østerrike-ekspert Pål Veiden.

– Frihetspartiet er langt mer forberedt på å gå i regjering nå enn i år 2000, da regjeringen endte med å sprekke tidlig i perioden, forteller Veiden. Nå har partiet vært innstilt på regjeringssamarbeid lenge og er forberedt på å gjøre kompromisser.

Et eksempel på et kompromiss er forholdet til EU. Frihetspartiet har tidligere gått inn for folkeavstemning à la Brexit. Den ideen er skrinlagt etter regjeringssamtalene. Etter alt å dømme vil Kurz’ regjering føre en politikk som, om enn skeptisk til overstyring fra Brüssel, er proeuropeisk, noe Frihetspartiet er inneforstått med.

Overdriver naziforbindelser

– EU har dessuten langt verre ting å bekymre seg for enn at et høyrepopulistisk parti går i regjering, sier Veiden. Han påpeker at høyrepopulistene siden sist er blitt en vanlig del av den politiske hverdagen i Europa.

Innstrammingen av innvandringspolitikken var dessuten i gang alt under forrige regjering, som var en allianse av sosialdemokratene (SPÖ) og de konservative (ÖVP), og som i andre europeiske land er en strengere innvandringspolitikk blitt populært blant folket også i Østerrike, uten at det er ekstremt av den grunn, sier Veiden:

– Hvis man skal sammenlikne det med en norsk kontekst, handler det om at mange østerrikere gjerne vil ha litt mindre Støre og litt mer Listhaug.

– Hvis man skal sammenlikne det med en norsk kontekst, handler det om at mange østerrikere gjerne vil ha litt mindre Støre og litt mer Listhaug.

Østerrike-eksperten avfeier overskriftene som trekker fram at man har fått «tidligere nazister i regjering» og mener tvert imot at FPÖs forbindelser til nazitiden blir overdrevet. Partiet ble riktignok stiftet av en tidligere nazi-funksjonær og SS-offiser, men har gått inn for å tydelig distansere seg fra nazismen. Strache kaller sin egen lefling med nynazistiske miljøer i ungdomstiden for «dum og naiv».

– I den grad det finnes tullinger som lefler med nynazistene, finner du dem i Frihetspartiet. Men det er ikke en forbindelse partiet står inne for, sier Veiden.

Ingen røykelov

Hva blir de reelle endringene for Østerrike når de nå går fra å ha en regjering med sosialdemokrater og konservative, til konservative og Frihetspartiet?

I motsetning til det som legges vekt på i mediene, nemlig forholdet til EU og innvandring, tror Veiden at endringene først og fremst vil handle om innenrikspolitikken.

– I utenlandske medier kommer flere karakteristiske sider ved Frihetspartiet i skyggen av fokuset på nazifortiden, for eksempel den klassiske populismen og fokuset på individets frihet. Et gjennomslag som viser begge disse sidene ved partiet, er røykeloven, som Frihetspartiet greide å få reversert i forhandlingene med Kurz.

Reverseringen av røykeloven er et klassisk eksempel på at populistene må få noe igjen for samarbeidsviljen.

Reverseringen av røykeloven er et klassisk eksempel på at populistene må få noe igjen for samarbeidsviljen. Bak vedtaket ligger en tanke om frihet til å røyke hvor man vil, samt et spark til reguleringsregimet, påpeker Veiden.

Oppgjør med systemene

Et annet område hvor Frihetspartiet kan komme til å kreve forandring, er ifølge Veiden forholdet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene. I Østerrike er det pliktmedlemskap både i arbeidsgiverforeningene (tilsvarende NHO) og i arbeiderkamrene, der alle arbeidstakere er med.

Samarbeidet har over lang tid vært tett både mellom foreningene og de tidligere koalisjonspartnerne i regjering, de konservative og sosialdemokratene. Det har blant annet ført til at streik nærmest er utenkelig i Østerrike. Kurz’ konservative parti har sterke interesser i alliansen, og har lenge vært et systemtungt parti.

Frihetspartiet har derimot en ganske annen holdning til relasjoner mellom stat, næringsliv og arbeidstakere, forteller Veiden: De mener individet skal stå i sentrum, og er derfor motstandere av tvungent medlemskap i foreninger og tungt etablerte systemer. Det vil de benytte sjansen til å hamre løs på nå, tror Veiden, som mener det er her det virkelig kan bli konflikt mellom de to regjeringspartiene.

Bli abonnent på Minerva! Bare kl. 1,- den første måneden, deretter 49,-. 

Vag forandring

«Forandring» var et ord som ble mye brukt i den østerrikske valgkampen. Frihetspartiet hadde et ønske om å gjøre opprør mot systemene – et ønske som spiller på den klassiske motsetningen mellom folk og elite og drømmen om at folket skal ha muligheten til å si fra. Som et ledd i den samme drømmen vil de ha mer direkte demokrati og folkeavstemninger etter den sveitsiske modellen.

Sebastian Kurz gikk også til valg på forandring. I tillegg til en streng innvandringspolitikk hadde det politiske talentet flere valgløfter: blant dem var avbyråkratisering og at det fra nå av «skal lønne seg å jobbe» (blant tiltakene som er foreslått, er alt fra å gjeninnføre karakterer i grunnskolen til mindre sosialhjelp).

Sammen med løftene om fornyelse fikk det etablerte partiet både ny turkis farge på logoen (den forrige var sort) og tilnavnet «bevegelse», noe Pål Veiden mener er et paradoks:

– Det konservative folkepartiet har sittet i regjering siden 1987. De representerer det trausteste av det trauste, forteller Veiden.

Når Kurz nå har klart å få med seg velgerne på et budskap om fornyelse, er det klart at mange lurer på hva fornyelsen er. Foreløpig er det vagt, mener Veiden.

– Det eneste rent konkrete så langt er at han har fått frem en del yngre folk i partiet. Innstrammingene i innvandringspolitikken var, som sagt, allerede igangsatt med den forrige regjeringen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden