Kommentar

Opp og ned for høyrepopulistene

Matteo Salvinis Lega har økt sin oppslutning kraftig etter at de kom i regjering. Andre høyrepopulistiske partier går tilbake.

Bilde: Presidenza della Repubblica

Høyrepopulistiske partiers oppslutning fortsetter å vokse i noen vest-europeiske land, men faller i andre.

Aftenposten skriver i dag om populismens fremgang i Europa, og at støtten til høyrepopulismen fortsetter å øke, basert på en oversikt den liberale tankesmien Timbro la frem i februar. Denne konklusjonen er tilsynelatende i motstrid til det jeg selv tidligere har skrevet, mest systematisk i januar 2017: At denne bølgen nådde toppen i 2015 og 2016, i etterkant av asylbølgen, og senere har flatet ut.

Forskjellen skyldes imidlertid i hovedsak at Timbro baserer seg på valgresultater, mens jeg har sett på løpende meningsmålinger. Siden det er langt mellom valgene, vil den fremgangen som i realiteten kom under asylbølgen hos Timbro fremgå senere, når valgene kommer.

La meg ta Sverige som eksempel: Sverigedemokraterna gikk kraftig frem under asylkrisen, men har siden den gang gått noe tilbake på meningsmålingene. Men siden de i fjorårets valg likevel endte betydelig over valgresultatet i 2014, fremstår det som klar og entydig fremgang hos Timbro.

I min 2017-artikkel så jeg spesielt på ni land. La oss bruke meningsmålingsdatabasen til pollofpolls.eu og se på hvordan det har gått i disse landene siden den gang. (Jeg tar ut Storbritannia, siden sammenbruddet i oppslutningen om UKIP skyldes spesielle forhold). La oss starte med to land der høyrepopulismen har fortsatt å vokse.

Italia: Lega gjorde et bedre valg i mars 2018 enn meningsmålingene hadde spådd, og vokste senere spektakulært frem til i fjor høst, i hovedsak på bekostning av regjeringspartner M5S, et annet populistparti som det er vanskelig å plassere på høyre-venstre-aksen. Men velgere er også tatt fra mer tradisjonelle høyrepartier. Lega har siden høsten 2018 hatt en oppslutning på drøye 30 prosent, og er dermed det sterkeste høyrepopulistiske partiet i Vest-Europa.

Nederland: Her har Gerd Wilders’ enmannsparti PVV vært i klar nedgang siden vinteren 2015/16, men dette er i dert siste mer en kompensert gjennom fremveksten til Thierry Baudets FvD, som ble landets største parti ved senatsvalget nylig. Til sammen har disse to høyrepopulistiske partiene mer enn 20 prosent oppslutning, og det er noe mer enn i starten av 2017.

Sverige: Sverigedemokraterna ligger på samme nivå som i starten av 2017 og ved valget i fjor høst. Kaoset på borgerlig side etter valget har altså ikke gitt noe merkbart utslag for partiet.

Danmark: Som jeg skrev om forleden har Dansk Folkeparti falt kraftig i år, og ligger klart under nivået i starten av 2017. Både EU-valget og Folketingsvalget ligger an til å bli partiet første store nederlag.

Finland: Sannfinnene, nå PS, har vært gjennom mye uro og partisplittelse, noe som sammen med styringsslitasje i regjering gjorde at partiet ikke fikk noen oppgang under asylbølgen. Partisplittelsen førte til at PS i fjor forlot regjeringen, og fristilt fra den har oppslutningen økt kraftig igjen, til 13-14 prosent, men ligger likevel under valgresultatene i 2011 og 2015. Den delen av det gamle partiet som ble igjen i regjering, SIN, er i praksis utradert på meningsmålingene.

Tyskland: Oppslutningen om AfD svinger en del, men er nå omkring 13 prosent, som i starten av 2017, mens den lå noen høyere i store deler av 2018.

Østerrike: FPÖ gikk mot strømmen forrige gang jeg skrev, siden de fortsatte fremgangen også etter at asylbølgen hadde lagt seg. Men siden har konservative ÖVP tatt tilbake mange velgere. Mesteparten av den endringen skjedde foran valget i 2017, men FPÖ har fortsatt å falle litt, og ligger nå omkring 24 prosent, mot 35 i starten av 2017.

Frankrike: Her er det langt mellom meningsmålingene når det er lenge til neste valg. Le Pen har omtrent samme oppslutning på den eneste målingen om presidentvalg som er tatt opp i år som det hun hadde i starten i 2017, etter å ha gjort det vesentlig dårligere i valget i april 2017 enn dette nivået. Det eneste valget som måles ofte for tiden er til EU-parlamentet i mai. Her ligger Nasjonal Samling på omkring 21 prosent, som er vesentlig bedre enn i starten av 2018, men samtidig vesentlig dårligere enn EU-valget i 2014, da partiet fikk nesten 25 prosent.

La oss ta med de andre vest-europeisk landene av noen størrelse, og starte hjemme: Timbro har med Frp som høyrepopulistisk. Som kjent har partiet tapt betydelig – 3-4 prosent oppslutning siden valget høsten 2017.

I min forrige gjennomgang pekte jeg på at Spania var et av få land uten et betydelig høyrepopulistisk parti. Det er ikke lenger tilfellet. Vox hadde sitt gjennombrudd i regionvalget i Andalusia i desember, utløst av ankomsten av store grupper båtflyktninger, men også knyttet til uroen i Catalonia. Vox ligger an til å oppnå om lag 10 prosent ved parlamentsvalget senere denne måneden.

I Hellas ligger fascistiske Gyldent Daggry noe høyere enn ved valgene i 2015, men noe lavere enn i 2017, mens det høyrepopulistiske Anel praktisk talt er utradert. I Sveits har oppslutningen om SVP variert noe, men er nå omtrent den samme som ved rekordvalget i 2015. I belgiske Flandern har Vlaams Belang aldri nådd opp igjen til høydene fra 2003 og 2007, og ligger an til 8-9 plasser i det belgiske parlamentet, som på målingene for et par år siden. Det er en klar fremgang fra 2014 (3), med på toppen hadde de 17-18.

For å oppsummere: Det er ingen tvil om at høyrepopulistiske partier de fleste steder gikk betydelig frem under og like etter asylbølgen. Men det er vanskelig å se noe tydelig mønster når vi sammenligner med januar 2017.

  • I noen land går høyrepopulistene tydelig frem: Italia, Nederland, Finland, Spania.
  • I noen land tydelig tilbake: Danmark, Norge, Østerrike, Hellas.
  • Og i noen land er det små endringer: Tyskland, Sverige, Frankrike, Sveits.

Dette må ikke blandets sammen med at høyrepopulistene har hatt politisk gjennomslag i sin viktigste sak, innvandringspolitikken. I Østerrike og Danmark er dette en viktig forklaring til nedgangen – andre partier har justert kursen og dermed undergravet motivasjonen for å støtte disse partiene.

Men det er et mer komplisert spørsmål hvor mye av dette som skal tilbakeføres til at disse partiene har presset de andre partiene i mer restriktiv retning, eller om det er «fakta på bakken» – den store inngangen av asylsøkere, som er hovedforklaringen på innstramningene.

Jeg har tidligere skrevet om utsiktene foran EU-valget i mai, og kommer tilbake til dette senere.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden