Venezuela er ikke en lekegrind

Espen Goffeng skriver i Minerva om sin støtte til chavistene i Venezuela. Han angrer bare sånn halvveis, forteller han. Vel, det er greit det. Akkurat dette tvisynet er sikkert noe han deler med andre som støttet opp om Chávez og etter hvert også Maduro.

Goffeng skal ha honnør for i det minste å si noe. De fleste hjemlige chavister har valgt å tie stille. Noen har til og med fjernet hyllesten fra nettet. Men Goffengs tekst er ikke veldig imponerende. Den er sarkastisk i tonen og det går mye tid til stråmenn og whataboutism. Og så gjør han som sagt et nummer av at han egentlig ikke angrer.

Siden Goffengs tekst er såpass opphengt i whataboutism, kan vi jo se det på denne måten (pun intended): Hvorfor skulle Pinochets støtter angre, all den tid Chile opplevde en økonomisk vekst andre land i regionen bare kunne drømme om? Forskjellen på Pinochet og Chávez er jo også den at Pinochet faktisk leverte i den økonomiske politikken, mens Venezuela er konkurs. Hvor vil Goffeng bo, i Chile eller Venezuela? Man måste jämnföra.