SPALTIST

Espen Eckbos nisser faller inn under en lang humortradisjon hvor én komiker spiller flere roller og hvor det knapt finnes grenser for hvem som har blitt inkludert, skriver Espen Goffeng.

Ekskluderende inkludering

Debatten om Nissene over og skog og hei fører oss i retning av et segregert offentlig ordskifte.

Publisert

DPlay har nå lagt ut igjen Espen Eckbos serie Nissene over skog og hei, som nylig ble fjernet fra nett etter å ha blitt anklaget for å inneholde såkalt blackface. Men de har allikevel sagt klart ifra at serien egentlig ikke holder riktig moralsk standard, og har merket den med en advarsel. Slik har de lagt enda en sten til en segregert byrde.

For det er det de siste ukers «antirasistiske» kamp vil føre til: segregering. I dette tilfellet i kultur og humor. Som jo er en veldig viktig bestanddel i ethvert vel fungerende samfunn.

I årenes løp har vi hatt mange storslagere innen humorsjangeren. Mange av dem deler en lignende oppbygning. De er på en måte en avart av humorserier med sketsjer som varer over år, i at de samme komikerne og skuespillerne ikler seg selv mange roller. Både her i Norge og i resten av den vestlige verden har slike serier drevet humoren fremover. Min personlige favoritt – fremdeles ingen over, ingen ved siden – er Monty Python's Flying Circus. Besetningen på seks geniale komikere dukket stadig opp som nye karakterer.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS