Kultur

Humoren står i tiltaleboksen

John Cleese sa forleden at Monty Python-humoren ikke kunne ikke ha vært laget i dag. Han vet hva han snakker om, skriver Geir Uthaug.

Bilde: Pixabay

I dag skal all humor filtreres gjennom et filter av riktige tidstilpassede meninger. Det er ikke mye som slipper igjennom.

Hva er det ved humor som gjør den umulig å definere?

Humor er vanskelig å definere, men latter, humorens fysiske respons, kan man si noe om. Det er, med Evert Taubes ord «att få lyfta på hjärtats panser.»

Det finnes mennesker uten humoristisk sans, eller i hvert fall med svært liten humoristisk sans, som om den er strengt rasjonert. Det er en dimensjon ved tilværelsen de rett og slett ikke har adgang til. Som en festsal med stengte dører. Det er, kan man si, noen strenger som mangler på deres gitar, da blir akkordene vanskeligere å treffe.

Så er det dem som har et overmål av humor. Det kan bli litt i meste laget. Som gryten i eventyret som koker over og ikke kan stanse, selv om hele byen oversvømmes. Noen kan slå vitser, andre kan vriste komiske episoder ut av selve eksistensen. Da blir det til berikelse, da viser ting seg slik de er, ikke bare slik de synes å være.

Ser man det komiske ved et problem, har man allerede skaffet seg et overtak.  Ingenting er vanskeligere å avvæpne enn humoren. Det er fordi den unndrar seg definisjonen, unndrar seg debatten. Da Djengis Khan erobret verden satt de klar i fortene og ventet på ham, men han brydde seg ikke med slikt, han red bare forbi. Slik rir humoren forbi debattanter og alvorsmennesker som sitter befestet i sine «meningsfort.»  Under krigen var revyartistene vanskeligere å takle for de grønnkledte enn sabotørene. I humoristene møtte de sine overmenn.

Vi ser det i dag «over there.» Den beste medisinen mot Trump-administrasjonens vanstyre er den komiske satiren. Når politikken er blitt en vaudeville, et revyteater, inntar klovnene orkesterplassen.

Alvorsmennesker kan overbevises. Klovnene lar seg ikke overbevise, de er hevet over spillet, for de følger sine egne regler. Klovnene er tidens kronikører, de har ingen prestisje å forsvare. De er de siste frie mennesker i et gjennomkontrollert samfunn. De ser gjennom staffasjen med sitt røntgenblikk og slår huller i forstillelsen med sin latter. Den ekte satiren er ikke bare munter, men klok, ellers var den ikke munter. Tenk på narren i Kong Lear. Bak den ekte klovnemasken finnes den dypeste innsikt.

Riktige meninger er humorens antitese. Kanskje de tror at humor er en gift som trenger en motgift, og får den i humørløsheten.

Humor tar ikke hensyn. Den er hevet over de moralske eller moralistiske normer. Den må ikke legitimere seg, den trenges hverken pass, arbeidstillatelse eller vandelsattest. Humoren avkreves ikke verneplikt og trenger ikke å stemme ved noe valg.  Klovnen er fri til å være klovn, det er vedkommendes oppgave. Det som kreves er skråblikket, perspektivet som forskyves bare en ørlite grad, så de pene smilene blir til grimaser, og selvkontrollen bortfaller.

Nyhetene strømmer mot oss som tsunamier, ute av kontroll, vi slipper ikke unna. NRK, TV 2, CNN, BBC. De alvorstunge tv-ansiktene- De selvsikre debattantene. De avsondrete meningene. De ulidelige gjentagelsene. Tror de vi er tungnemme, at vi ikke har fulgt med i timen? At vi skal ha det inn med teskje?

Men kanskje «ble det for mye Møllers tran.» Debattene skal opplyse oss, noen tror de vil inspirere oss, men de kjeder oss. Kjeder oss til døde. Kan en debatt løse noe som helst? Kanalvalget lurer oss. Det er det samme programmet på alle hundre og femti kanaler. Det samme verdensbilde i klaustrofobisk gjengivelse. Selvfølgelighetene biter seg selv i halen. Klisjeene står i kø. Platthetene skriker. Kjensgjerningene er hjerteskjærende. Løsningene er umulige. Dumhetene hårreisende. Hva skal et menneske gjøre? Vri seg i stolen, eller vri seg av latter?

Selv om det nok er riktig at tragedien er mer universell enn komedien, tilhører vel også humoren de evige regioner.

Det er ikke lett å finne et god underholdning lenger, hverken på statskanalen eller de mange kommersielle. Da Monthy Python var over oss, og her hjemme en Wesenlund, fikk vi noe å more oss over. De kunne kunsten å få oss til å le av oss selv. Eller, hvis det ikke hjalp, å le av andre.  Men alt har sin tid, og tidene skifter og sjalter ut også den dyrebare respektløse humoren. Vi er nå alle vår bros vokter. Også Storebrors.

John Cleese sa forleden at Monty Python-humoren ikke kunne ikke ha vært laget i dag. Den ville ha vært kvalt av mangel på surstoff, klemt i hjel av mangel på albuerom. Kort og godt vært drept av «politisk korrekthet».

Han vet hva han snakker om. I dag skal alt filtreres gjennom et filter av riktige tidstilpassede meninger. Det er ikke mye som slipper igjennom. De riktige meningene er som lakmuspapir alt om ikke passer avslører seg ved nådeløs kjemi. Men riktige meninger er humorens antitese. Kanskje de tror at humor er en gift som trenger en motgift, og får den i humørløsheten. Humoren står i tiltaleboksen. Så må den svare for seg, og svaret er det uutgrunnelige svaret Bøygen ga Peer Gynt: «Gå utenom.» Djengis Kahn rir igjen.

Humoren, sies det, er ikke universell. Det man lo av på femti- og sekstitallet, ler man ikke like lett av i dag. Det som en trønder finner morsomt, vil kanskje ikke more en bergenser like godt. Det stemmer nok at humor kan fininnstilles, og at man først får den i fokus når den sender og mottaker er på samme bølgelengde. Og at senderen i Bergen ikke nødvendigvis har en mottaker i Trondheim som kan få den inn.

Men selv om det nok er riktig at tragedien er mer universell enn komedien, tilhører vel også humoren de evige regioner. Den har nok forskjellig utløp, men kanskje en felles kilde?

Det fortelles at de himmelske guder ønsket å belønne en mann som hadde gjort seg fortjent til det. De kalte ham til seg og sa at han uansett hvilket ønske han hadde, ville det bli oppfylt. Da ønsker jeg, svarte han, at latteren alltid måtte være på min side. Gudene oppfylte hans ønske: De lo.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden