Politikk

Hun ble forsøkt presset til å gifte seg med en 18 år eldre mann

Til slutt måtte 19 år gamle Ayoub løse situasjonen alene, forteller hun.

Bilde: Privat

Nå har Laial Janet Ayoub kastet hijaben og blitt aktiv i Arbeiderpartiet.

– Jeg har tenkt noen ganger at jeg ikke har passet inn, jeg føler meg hverken utenlandsk eller norsk og har tenkt at det sikkert er mange som er i samme situasjon, sier bloggeren Laial Janet Ayoub.

Det er ikke første gang Minerva intervjuer henne. I 2016 var hun kjent som «hijab-bloggeren» og fortalte at hun hadde 50-60 eksemplarer av hodeplagget liggende i skapet, slik at hun alltid kunne matche det med dagens antrekk.

Nå har hun tatt av seg hijaben og kastet seg inn i politikken. I fjor ble hun også styremedlem i Ellingsrud Arbeiderparti. Sammen med stortingsrepresentant Jan Bøhler har hun frontet et forslag om forbud mot psykisk press i arrangerte ekteskap og senest denne uken ble hun trukket frem som et eksempel av Jonas Gahr Støre i hans tale til Arbeiderpartiets sentralstyremøte.

Hun mener det bør finnes rom for nye typer politikere med minoritetsbakgrunn.

– Noen ganger virker det som man må velge enten å være utenlandsk eller norsk. Jeg har lyst til å finne en kombinasjon som passer meg, og det er sikkert mange som har det på den måten. Jeg har lyst til å vise at det går an.

– Har det manglet slike politikere?

– Jeg føler at mange med minoritetsbakgrunn som kommer inn i politikken, blir tvunget til å kritisere egen religion og kultur for å passe inn. Også har det etterhvert blitt noen som har gått i den andre retningen.

Les intervju med Laial da hun gikk i hijab (saken fortsetter under lenken). 

Hijab power

Krysspress

Som hijab-bruker og bloggprofil opplevde hun et sterkt krysspress fra muslimfiendtlige røster på den ene siden og islamister på den andre.

Laial Ayoub sammen med partileder Jonas Gahr Støre og stortingsrepresentant Jan Bøhler.

Arbeiderpartiet

– Da jeg gikk med hijab, ville mange muslimer ikke godta at jeg gikk med vestlige klær. da kunne jeg like gjerne kaste plagget. Mens mange norske så på meg som veldig utenlandsk. De så bare plagget, ikke hvem jeg er.

Ayoub forteller at når hun deltok på islamske arrangementer, fikk hun av og til høre at hun var for åpen og for lite muslimsk fordi hun sminket og pyntet seg.

Samtidig opplevde hun situasjoner hvor nordmenn satte seg vekk fra henne på buss og T-bane, trusler både fra islamister og høyreekstremister og andre ubehagelige episoder.

Tok av hijaben

Presset ble etter hvert for mye.

– Da jeg tok av meg hijaben, tenkte jeg at det ville komme en bølge med oppmerksomhet, men at jeg så ville forsvinne mer i mengden.

Før hun offentliggjorde at hun hadde sluttet med det muslimske hodeplagget, måtte hun øve seg på å gå uten hijab. Da satte hun seg i bilen og kjørte til Drammen. Der var det ingen som kjente henne.

– Likevel følte jeg at alle stirret på meg.

Men slik var det ikke. Til tross for at meningen med hijab ifølge konservative muslimer er at kvinnen skal skjule sin pryd og unngå å vekke seksuelt begjær hos menn, opplever Ayoub mindre uønsket seksuell oppmerksomhet når hun beveger seg på Grønland i Oslo nå enn før.

– Det ironiske er at hijaben skal gjøre at jeg ikke frister menn, men jeg fikk mange flere seksuelle kommentarer før. Da var det folk som slang kommentarer etter meg, klådde på meg eller spurte om jeg ville gifte meg med dem. Nå er det ingen som ser på meg.

– Her i Norge føler jeg at hijaben tiltrekker seg oppmerksomhet.

– Jeg tok hijaben av fordi presset ble for stort.

– Synes du andre jenter også bør kaste hijaben?

– Jeg tenker det får være opp til hver og en, men jeg tok den av fordi presset ble for stort. Det er ikke alle som opplever det sånn.

– Er ikke hijab et politisk symbol på islamsk kvinneundertrykking?

– Niqab, ja, men når det gjelder hijab må man snakke med personen bak sløret. Jeg føler ikke at det var sånn. Jeg brukte hijab fra jeg var 11 år fordi jeg ville komme nærmere Gud og av personlige grunner. Men jeg har også møtt de som har blitt tvunget av sine menn.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Forsøkt giftet bort

Hun har heller ikke alltid sminket eller pyntet seg. Det var noe hun begynte med etter at hun skal ha blitt utsatt for press for å gifte seg med en bekjent av slektningen hennes.

– Første gang jeg dro til Libanon ble jeg forsøkt giftet bort til en bekjent av min onkel som var 18 år eldre enn meg. Ingen tvang meg fysisk, men de spilte på dårlig samvittighet og til slutt sa jeg ja.

Ayoub dro tilbake til Norge, forlovet med en mann hun ikke ville ha. Da gikk hun det siste året på videregående skole og ble stille og deprimert. Hun satt alene med mørke tanker. Men ingen lærere eller ansatte tok kontakt eller spurte hvordan det gikk.

– Hvorfor var det sånn, tror du?

– Det er en berøringsangst. Man var redde for å bli stemplet som rasist om man tok opp noe sånt med en som gikk med hijab.

Til slutt måtte 19 år gamle Ayoub løse situasjonen alene.

Den julen ble hun sendt tilbake til foreldrenes hjemland for å tilbringe tid med han som var tiltenkt rollen som hennes fremtidige ektemann. En mann uten utdannelse eller jobb, uten engelskkunnskaper eller forståelse for det norske samfunnet. Hun skjønte at det ville bli en mann hun måtte forsørge resten av livet.

– Jeg skjønte hvor mye jeg hadde latt meg styre.

Redningen ble bestemor. Hun tryglet og forklarte.

– Jeg gråt alt jeg kunne og forklarte at jeg ikke ville.

Bestemor gikk til slutt med på å snakke resten av familien til fornuft. Ekteskapsplanene ble lagt bort. For Ayoub ble det en vekker. Etter dette begynte hun å studere, trene, fikk et sosialt liv og begynte å sminke seg. Gradvis ble hun mer selvsikker.

– Jeg skjønte hvor mye jeg hadde latt meg styre.

Holder ikke

Men for andre har det ikke gått like godt. Hun snakker jevnlig med jenter og kvinner som har blitt presset inn i ekteskap de vil ut av. Derfor er hun opptatt av forbud mot psykisk press på jenter for å gifte seg.

– Det holder ikke å få det vedtatt på skolene. Alle elever og lærere må få det med seg.

– Kritikerne sier at det allerede er forbudt å drive slikt press?

– Problemet er at politiet sier at de ikke har hatt klart for seg om press er en del av det som kan kalles tvang. Slik loven er nå, er det uklart om det å spille på dårlig samvittighet eller liknende følelser er en del av det som kan kalles tvang. Nå har jeg sett at forslaget får støtte fra andre partier, og det håper jeg, for dette kan redde mange jenter.

I forslaget som ble fremmet av Aps Jan Bøhler heter det:

«Den bakenforliggende årsaken til sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold i ulike innvandrermiljøer er at de har tatt med seg gamle tradisjoner og regler fra kaste- og klansamfunnet inn i vårt moderne demokrati, hvor individets frihet, likestilling og retten til å gjøre egne frie valg er grunnleggende».

Ayoub har imidlertid fått negative tilbakemeldinger fra personer med minoritetsbakgrunn som frykter det nå blir vanskeligere å hente ektefeller fra foreldrenes hjemland.

– Hvis det er prisen for å redde så mange unge, så er det verdt det.

– Er det ikke uansett en uskikk å hente ektefeller i hjemlandet?

– Det må være hjertet som bestemmer, men jeg synes ikke det skal være standard. Det er mange flotte mennesker her og. Jeg kan forstå at ting kan skje når man er på ferie, men det skal ikke være normalen å hente ektefelle fra hjemlandet.

– Det hjelper vel ikke på integreringen?

– I disse gruppene er det også sånn at hvem jenta eller gutten skal gifte seg med, er bestemt fra barna er veldig små. det dreier seg om å bevare eiendeler, derfor gifter man seg med hverandre slik at pengene forblir i familien.

Innvandrerflertall på skolen

Da Laial Janet Ayoub og moren først kom til Norge, bodde de i Askim. Siden flyttet de til Grønland. Det ble en sjokkartet opplevelse å begynne på Tøyen skole. Nesten alle de nye klassekameratene hennes var innvandret hit til landet.

– Alle snakket arabisk. Jeg synes det var flaut. Det var jo bare et språk jeg snakket hjemme. Det var mye lettere for meg da jeg gikk på skole hvor de fleste var norske.

– Da jeg gikk på Tøyen, snakket vi bare arabisk.

Hun opplevde et press om å snakke arabisk og å kle seg mer muslimsk.

– For å få venner, for å være en del av den gjengen, måtte jeg gjøre det.

– Hva tenker du om at mange unge fortsatt vokser opp slik?

– Jeg synes det er trist. Jeg synes man skal dele det litt mer opp. Da jeg gikk på Tøyen, snakket vi bare arabisk. Før jeg begynte der var jeg flink til å lese, skrive og regne, men jeg ble dårligere av å begynne på Tøyen. Det gikk utover kunnskapen min.

Nå bor hun på Ellingsrud, et område med mange innvandrere. Men når datteren kommer hjem og spør hvorfor hun ikke kan gå på koranskole som de andre barna, er svaret kontant.

– Jeg sier nei, du skal ikke gå på noe annet enn KRLE.

Datteren har også fått høre at hun ikke er ordentlig muslim siden moren sender henne med resten av klassen i kristendomsundervisningen.

– Jeg ringte skolen og fikk dem til å ta det opp i plenum. Det er trist at små barn sier sånt, det er ikke noe de kommer på av seg selv.

– Skuffende

I fjor høst skrev Minerva om da Laial Janet Ayoub følte at politiet forsøkte å innskrenke hennes ytringsfrihet da hun ville anmelde en trusselsak.

– Det var skuffende. Jeg følte meg veldig oversett, og hadde jeg ikke hatt kontakter i media, så hadde kanskje ikke noe skjedd. Jeg mener politiet må åpne øynene for hva slags trusler minoritetskvinner utsettes for.

Hun ble også invitert til justisminister Per Willy Amundsen, som virket positiv til å gjøre noe. Nå har han blitt avløst av Sylvi Listhaug.

– Jeg er uenig med henne i 99,9 prosent, men det har vært noen punkter hvor vi har vært enige, om integrering og strengere krav til innvandrere. Jeg håper at hun kanskje kan møte flere muslimer og se deres side av saken også.

«Jeg kan ikke nekte deg å bruke ytringsfriheten din, men det er kanskje ikke så lurt»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden