KOMMENTAR

Finansminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg informerer om økonomiske tiltak for å håndtere koronaepidemien på en pressekonferanse 15. mars 2020.
Finansminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg informerer om økonomiske tiltak for å håndtere koronaepidemien på en pressekonferanse 15. mars 2020.

Hva om tiltakene virker for godt?

Det finnes tegn til at det er mulig å «undertrykke» epidemien. Men var nå det egentlig meningen at tiltakene skulle virke så bra?

Publisert Sist oppdatert

«Undertrykk» eller «brems»? – det er spørsmålet regjeringen skal ta stilling til i påsken. Strategivalget har engasjert mange nordmenn, som om det er et valg mellom et åpent Norge og et lukket Norge. Noen forbinder den første strategien med regjeringen, som har sagt at viruset skal «slås ned», og den andre strategien med Folkehelseinstituttet (FHI).

På lengre sikt gir da også strategiene helt ulike konsekvenser: Skal man lykkes med «undertrykk» – å stoppe smitten helt – kreves utvilsomt harde tiltak. Og siden få blir smittet og få dermed utvikler immunitet, vil man ikke kunne slippe opp uten fare for at strategien feiler – i hvert fall ikke før befolkningen er vaksinert. Og vaksinering av befolkningen er beheftet med både «når» og «hvis».

Noen av tilhengerne av strategien antar rett nok at hvis man bare får utryddet viruset i første omgang, og hvis man utvikler vesentlig bedre smittesporingsteknikker, så vil livet igjen kunne gå sin gang. Disse to «hvis»-ene er likevel enda mer blinkende spørsmålstegn enn det forrige.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her