Minerva Debatt

Hva utgjør en nazistisk poster?

Skal vi kunne bekjempe hatefulle ytringer, må vi først være i stand til å gjenkjenne dem når vi ser dem.

Skal vi kunne bekjempe hatefulle ytringer, må vi først være i stand til å gjenkjenne dem når vi ser dem.

Leder i Unge Høyre Kristian Tonning Riise spør 24. oktober om vi skal «slutte å forsøke å forstå kunstens kontekst og intensjon bare den er tilstrekkelig provoserende». Så hva er konteksten og intensjonen bak Dan Parks postere? Det er ikke slik at vi er helt overlatt til oss selv i dette tolkningsarbeidet. Det finnes fakta.

Tilknytning til nazistiske miljø
Dan Park ble dømt allerede i 1996 for å gå med hakekors. Han har uttrykt åpen støtte til Svenskarnas parti, som svensk sikkerhetspoliti kategoriserer som nynazistisk (de tillater bare etnisk svenske medlemmer, for øvrig). Han har deltatt i demonstrasjoner i regi av Svenskarnas parti, delt artikler fra dem, reklamert for magasinet deres, og donert «kunst» til dem. Han har videre deltatt på møter i regi av nettstedet nordisk.nu, blant annet for å høre foredrag fra sentrale antisemittiske ideologer, og hengt opp reklame for nettstedet. Dette er et av nettstedene som Breivik frekventerte. Hvis man er i tvil om hva slags nettsted det er, kan man ta en titt på SS-soldatene, de kjempende vikingene og KKK-draktene som deltagere der liker å pryde seg med som profilbilder. Park har også reklamert for Nordisk ungdom, som samler nynazistiske skinheads.

Dette bør være mer enn nok til å forstå sånn noenlunde hvor Dan Park står i det politiske landskapet. Riise mener man må forstå konteksten. Det bør være liten tvil om at dette er den primære konteksten. Om alt dette sa Lars Vilks lite under sitt forsvar for Park på Deichmanske bibliotek.

Og så er det altså posterne Park har lagd: Hitler som Kristus («Han døde for våre synder»), en jøde tegnet med dollarmerke i pannen og ansiktstrekk som i Der Stürmer, beholdere med Zyklon B utenfor en jødisk synagoge, glorifiserende postere av Anders Behring Breivik, lynsjepostere av navngitte afrikanere, mm. Han har eksempelvis også gått etter lederen av Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU, Sveriges svar på AUF); hun er tegnet inni en skyteskive. Som Park skrev da Mandela døde: «Vafan dör negern när det stormar ute, inte världens bästa affischeringsväder så att säga». På posteren framstilles Mandela som djevelen, med referanse til fangenummeret hans, 46664.

Dette er ikke et tilfelle hvor man trenger en debatt om å skille kunstneren og verket. Dette er et tilfelle hvor det er vanskelig å se noen forskjell. Det eneste skillet man eventuelt kan foreta, er mellom kunstens politiske budskap og dens virkemidler, hvor vi ser bort fra budskapet fordi virkemidlene har noe mer eller mindre kunstnerisk over seg.

Riise mener at demonstrasjonen mot Lars Vilks var en «skivebom», og at Vilks ikke var her for «å forsvare rasistisk sjikane, oppfordringer til drap og hyllester til terror», slik vi har uttalt. «Du skal være ganske sikker i din sak før du steller i stand en demonstrasjon der du beskylder noen for å være nazist, fornekte holocaust eller hylle Anders Behring Breivik.»

Posterne av navngitte afrikanere som lynsjede er sjikanøse på rasistisk vis. Hvis de ikke utgjør rasistisk sjikane, må vi be om en konkret forklaring på hvordan. Posteren hvor Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt er gjengitt med pannen innenfor et kikkertsikte («We gonna get you»), og posteren hvor lederen i SSU gjengis innenfor en skyteskive, er to eksempler på hva som fremstår som oppfordringer til drap. Det finnes flere. Hvis det er helt feil å forstå dem slik, må vi be om en konkret forklaring på hvordan. Posteren med bilde fra en konsentrasjonsleir og teksten «Tänk inte själv. Gå på 6 000 000 myten» omtaler drapene på seks millioner jøder som en myte. Hvis ordlyden betyr noe helt annet enn ordlyden, må vi be om en forklaring på hvordan. Posteren av Breivik hvor han gjør sin nazihilsen med teksten: «Fight the power», med et kikkertsikte i bakgrunnen, fremstår som en hyllest til terror. Hvis det er feil å forstå den slik, må vi be om en konkret forklaring på hvordan.

Satire og ironi i nazistisk ærend
Det er riktig at Lars Vilks i sitt forsvar for Park ikke sier at dette er rasistisk sjikane, oppfordringer til drap eller hyllest til terror. Det er våre ord for å beskrive dette, ikke hans. Vilks framhever primært at posterne er satiriske og ironiske, men dette endrer jo ingenting. Når Park eksempelvis lynsjer tre afrikanske menn på en poster, er satiren både ifølge Vilks og Park selv rettet mot de lynsjede. Ifølge Park er lynsjingen dessuten «rolig» (morsom). Satiren hever ikke posterne ut over rasismen, tvert om. Dette er ikke Stutum som ironiserer over rasisme. Dette er rasisten som ironiserer over forhatte svarte og jøder ved å sjikanere dem.

Det er verdt å merke seg at Vilks direkte forsvarer den faktiske intensjonen bak denne posteren. Hva Vilks har vist til flere ganger, er at én av de lynsjede – Momodou Malcom Jallow, en politiker og leder for Afrosvenskarnas Riksförbund – har mye makt og hele tiden reagerer på rasisme. Vilks har også, i et foredrag han holdt i Danmark, påstått at en svart politiker har makt helt og holdent i kraft av sin hudfarge (som om hudfargen sier alt som er å si om Obama). Det er derfor Dan Park gikk etter Jallow. Det er derfor Dan Park tegnet ham som lynsjet, og deretter som en rømt slave med en anmodning om å finne ham. Jallow ble tilkjent erstatning av svensk rett for ærekrenkelser.

Det blir ikke bedre av at en av de andre som lynsjes, er et offer for grov hatkriminalitet. Det er faktisk bakgrunnen for at Dan Park lagde posteren av ham. Også han er gjengitt med navn og bilde. Betraktet fra et høyreekstremt ståsted kan man sikkert se en slags ironi i at et offer for hatvold framstilles som lynsjet, men vi skjønner ikke helt hvem andre som vil finne at dette er noe å humre over. Også voldsofferet ble tilkjent erstatning for ærekrenkelser.

Hensynet til ofrene
Det Riise ikke nevner i sitt innlegg, er nettopp ofrene for Parks sjikane. Dette er hvordan Jallow selv beskriver sin livssituasjon etter de ærekrenkende posterne, en beskrivelse vi for øvrig sendte til Riise i en e-post 22. oktober:

Jag är en demokratisk vald politiker och ledamot i kommunfullmäktige och kommunstyrelsen i Malmö. Dessa rasistiska bilder på mig har orsakat hot och trakasserier mot mig och min familj till en nivå att det kan förhindra mig att kunna genomföra mina politiska uppdrag därmed ett hot mot demokratin. Jag har skyddatuppgifter och har fått flytta 4 gånger på grund av alla hot och trakasserier som dessa bilder ha medfört. 

Er det mulig at Riise ikke forstår hvor grovt dette angrepet på Jallow er – en mann som slik utsettes for grove, rasistiske ærekrenkelser simpelthen fordi han har brukt sin ytringsfrihet? Mener Riise virkelig på noe vis å forsvare en slik offentlighet, hvor man kan lime inn bildet av en svart politiker man ikke liker på en lynsjetegning eller på en slavekropp lagt i jern, for slik å ramme den angivelige basen for politikerens makt, nemlig hudfargen? Har Riise i så fall tenkt igjennom hva slags offentlighet det ville innebære?

Høyreekstrem punk?
Det har vært hevdet at nazismen for Dan Park mest er en fetisj. Noenlunde i tråd med dette hevder Lars Vilks at noen av disse posterne, som geværsiktet mot pannen til Fredrik Reinfeldt eller skyteskiven med lederen i det sosialdemokratiske ungdomspartiet, er å regne som en slags høyreekstrem utgave av «punk».

Dette gir oss slik sett den mildeste tolkningsvarianten vi kan se, nemlig at Dan Park lager slike postere fordi han trives i den høyreekstreme subkulturen. Som et minimum er det et fetisjert uttrykk for hat eller avsky. Slik sett kan det godt være at Park ikke har en spesifikk intensjon om at noen bør skyte Reinfeldt i pannen, men det framstår heller ikke som at tanken byr ham helt imot. Hva det er ingen tvil om, er at Dan Park har lagd postere som åpenbart kan forstås som oppfordringer til drap. Vi vil i alle fall mene at eksempelvis en ungdomspolitiker ikke skal måtte vurdere hvorvidt en skyteskive med bilde av vedkommende, er å regne som en oppfordring til drap, eller kun et tilfelle av fetisjert hat som noen kan ta som en oppfordring til drap.

Zyklon B
Ville Park jødene vel da han plasserte ut beholderne med Zyklon B omkring en jødisk synagoge? Vi tviler nok på det. Under en koseprat på en høyreekstrem radiokanal har Park forklart at han, i møte med Holocaust-fornektelse, uplasserte gassbeholderne som en påminnelse. Så – hvem var det han ønsket å minne om Holocaust? Han plasserte beholderne utenfor en jødisk synagoge, ikke utenfor bygningen til noen som fornekter Holocaust. Da programlederen sa at han ikke trodde Park var helt ærlig, humret Park uten å korrigere programlederen. Man skal anstrenge seg litt for ikke å forstå at dette også er en drøy vits fra Dan Parks side. Dem han ønsket å minne om Holocaust, var jødene i synagogen.

Ingen motytringer hos document.no
Riise skriver om oss: «Mener de virkelig at det er greit å beskylde noen for å være naziapologet og samtidig nekte motargumentet å slippe til?» Vi har ikke nektet motargumenter å slippe til. Vi møtte Lars Vilks til debatt på Dagsnytt Atten bare halvannen time før arrangementet på Deichmanske. Forskjellen var at det var anledning til motytringer – og motytringer, trodde vi at man var enig om, er essensen i kampen mot ekstreme ytringer.

Det er på document.no sitt arrangement at motargumenter ble nektet å slippe til. Verken enkeltpersonene som Park er dømt for å ha ærekrenket med sine postere, eller noen som kunne representere deres syn, var invitert til å gi et tilsvar. Hva som ble presentert, var et ensidig forsvar for den hetsen og de ærekrenkelsene som Park er dømt for mens de ærekrenkende posterne ble vist fram. Det var bare ett av flere problematiske aspekt ved arrangementet. Var Riise virkelig komfortabel med dette?

Bare en «kontroversiell kunstner»?
Riise skriver: «det er i hvert fall ganske åpenbart at Parks bilder ikke kun er simpel nazipropaganda». Riise gir imidlertid ingen begrunnelse for hvorfor et rasistisk og nazistisk budskap lagd av en provokatør som ferdes i nazistiske miljøer, «ganske åpenbart» er noe mer. Riise skriver at Vilks «gjorde grundig rede for hvilken kunsttradisjon Park står i og hvordan han mener de enkelte verkene må tolkes.» Det var imidlertid ingen referanser i foredraget til høyreekstrem og nazistisk posterpropaganda. Den ekstreme viljen til å sjikanere forhatte minoriteter er som tatt ut av denne tradisjonen.

Å oppsummere Dan Park som en «kontroversiell kunstner» er å gi ham et skinn av å være innfor det akseptable. Det svenske rettsvesenet har dømt ham gjentatte ganger for grove overtramp mot sine medborgere. Et demokrati er ikke bare et flertallsdiktatur. Et demokrati kjennetegnes blant annet av hvordan det evner å ta vare på sine minoriteter. Også minoritetene har rettigheter, uansett hvor begrensede og svake de ofte viser seg å være i praksis. Hvis vi gir høyreekstremister frikort til eksempelvis å sjikanere talspersoner for minoriteter under et tynt retorisk dekke av at det dreier seg om «kunst», har vi som demokrati et alvorlig problem.

Vi har gått en runde med oss selv, slik Riise ber oss om. Vi har hatt grundige diskusjoner internt, ikke minst om det var riktig av oss å protestere mot Deichmanske biblioteks beslutning om å tilby en kommunal arena til et forsvar for Parks sjikane. Jo mer vi gravde eksempelvis i Dan Parks nazistiske forbindelser, og jo mer vi gravde i Vilks spekulative forsvar, jo tydeligere ble det for oss at Dan Park bedriver et spill som virkelig burde være lett å gjennomskue. Hets og sjikane av den typen Park bedriver er ikke et forsvar for ytringsfriheten, men et forsøk på å undergrave meningsmotstanderes rett til å bruke sin, og minoriteters opplevelse av trygghet i samfunnet.

Riise ønsker at hatytringer ikke skal være forbudt, fordi han mener det er bedre å kunne motsi dem. Det kan vi respektere. Det blir imidlertid problematisk hvis Riise faktisk ikke gjenkjenner hatytringene når han ser dem. Vi håper fortsatt å stå sammen med Riise og Unge Høyre i kampen mot hatet, men forstår ikke hva slags bidrag Riise mener å gi til denne kampen med dette innlegget.

Nå er det din tur å gå en med deg selv, Riise. Er du klar for å ytre deg mot hetsen og sjikanen?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden