Debatt

Hvem truer den liberale verdensorden?

Eirik Løkkes kritikk burde vært rettet til protestvelgerne i USA og Europa og ikke til meg, skriver Øyvind Østerud.

Bilde: Pixabay

Eirik Løkke må gjerne mene at protestvelgerne tar feil, men de stemmer ut fra hvordan de opplever sin livssituasjon og hvem som tar situasjonen på alvor.

Eirik Løkkes kritikk av min artikkel i Aftenposten 28. februar burde vært rettet til protestvelgerne i USA og Europa og ikke til meg. De må forstå, sier Løkke, at globaliseringen har skapt store fremskritt, at lønnsnivået for de med lavest inntekt stiger, og at arbeidsløsheten i mange land er på vei ned. Likevel er de utakknemlige og stemmer mot de etablerte partiene og elitene. Sånn kan det gå.

Løkke kommer skjevt ut fra start: «En av de mest sentrale kritikerne av liberale eliter er professor Øyvind Østerud.» Hva i all verden er dette? Det er protestvelgernes syn det dreier seg om her. Hva skulle jeg være, om ikke en temmelig typisk del av de liberale elitene?

Velgere stemmer ikke ut fra makroøkonomiske trekk eller endringer i medianlønn. De stemmer ut fra hvordan de opplever sin egen livssituasjon og hvem som tar denne situasjonen på alvor. Det er holdepunkter for at Hillary Clinton fikk forholdsvis flere stemmer fra velgere i laveste inntektsgruppe enn Donald Trump, men det endrer ikke hovedbildet på valgkartet.

Ulikhetene mellom topp og bunn har vokst, som jeg henviser til. Mange har mistet arbeidsplasser uten å bli kompensert med omstillingstiltak og alternative tilbud. Oppslutningen om Trump var særlig sterk i avindustrialiserte regioner der usikkerheten er stor. Mye av det samme var avgjørende i Brexit-voteringen i Storbritannia.

Les også Eirik Løkke: Jo, trusselen mot den liberale orden stammer fra Det hvite hus.

I Frankrike er oppslutningen om Nasjonal Front sterkt korrelert med omfanget av arbeidsledighet – i nord-øst og i sør-øst. Igjen er det avindustrialiserte regioner med reduserte jobbmuligheter og større usikkerhet som påvirker flukten fra etablerte partier, ytterligere forsterket av uro over stor innvandring, som igjen er forsterket av terroraksjonene de siste årene. Økonomisk, sosial og kulturell usikkerhet, kombinert med en følelse av å være oversett av de etablerte partiene og liberale og urbane elitene. Marginalisering, i en enkel sammenfatning. Det er skrevet mange og lange og grundige analyser av dette.

Løkke må gjerne mene at protestvelgerne tar feil, at situasjonen er bedre enn de tror, sett litt på avstand, og at protesten ikke fører noe sted. Sånn kan det være. Det er derfor jeg avsluttet min artikkel med denne bemerkningen: «Om protestvelgerne får det som de håper, er en annen sak.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden