– Hvis du synes du selv er tolerant, har du nok mange fordommer du burde bli kvitt

Filosof Lars Fr. H. Svendsen vil avklare hva vi legger i ordet «toleranse».

Publisert   Sist oppdatert

Det gjentas i festtale etter festtale, men burde være åpenbart for de fleste av oss: selve kjernen i det liberale demokratiet er at mennesker med ulike verdi- og levesett får leve side om side. For at det skal være mulig,  vi tolerere hverandre. Vi kan ikke anta at alle i et samfunn vil bli enige i det lange løp. Men hva ligger egentlig i det å tolerere noen?

Mens ordet «toleranse» ofte benyttes i positive ordelag, og i festtalene omtales i samme åndedrag som «åpenhet» og «respekt» (hvilken ordfører eller 17.mai-taler har vel ikke drømt om et åpent og tolerant samfunn?), mener filosofen Lars Fr. H. Svendsen at en slik bruk av begrepet kan være forvirrende. Selv om toleranse i det liberale demokratiet kan sees på som et gode, er ikke toleransen utelukkende positiv.

– For at man skal være tolerant, forutsetter det at man betrakter noe som galt eller mindreverdig, sier Svendsen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her