Kultur

«Hvit sharia» er blitt en overhengende trussel for vestlige, multikulturelle samfunn

De militante nasjonalistene reproduserer ikke bare hverandres terrorangrep; de kopierer også terrorstrategien til radikale islamister. Nicolai Buzatu har gjort et dypdykk i det ideologiske fellesskapet. Bilde: Fra nasjonalistmarsjen i Charlottesville.

Bilde: Anthony Crider/ Flickr (CC BY 2.0)

Bak memets ironiske fasade skjuler det seg likheter mellom hvit makt-bevegelser og radikale islamister.

Tidsrommet mellom høyreekstreme terrorangrep er blitt kortere de siste årene. Sist lørdag inntraff tragedien på ny under sabbatens harmoniske formiddagstimer. Den 19-årige sykepleierstudenten John Earnest entret Chabad-synagogen i Poway, nær San Diego, utrustet med en semi-automatisk rifle. Earnest åpnet ild mot forsamlingen. Han drepte tobarnsmoren Lori Kaye og skadet tre andre mennesker, blant dem en åtte år gammel jente.

Et nytt blodbad ble forhindret av at våpenet til Earnest låste seg, slik at de 100 andre tilbedende unnslapp med livet i behold. Angrepet skjedde nøyaktig seks måneder etter masseskytingen i Three of Life-synagogen i Pittsburgh, der Robert Bowers drepte 11 mennesker i det dødeligste angrepet mot et jødisk trossamfunn i USAs historie.

Vestlig martyrdom

I sitt åpne brev, lagt ut på forumet 8Chan like før angrepet, skriver Earnest at han var dypt inspirert av motet til Bowers.[1] Den endelige katalysatoren for synagoge-angrepet fikk Earnest, etter eget utsagn, fra moske-angrepene i Christchurch, New-Zealand.

Christchurch-terroristen Brenton Tarrant postet også manifestet sitt på 8Chan, sammen med en live-stream av drapene på 50 muslimer. Earnests spontane avgjørelse og korte forberedelsestid bidrar til å forklare det forholdsvis lave skadeomfanget i Poway. I brevet skriver Earnest:

«For fire uker siden bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre dette. Fire uker senere gjorde jeg det. Jeg minnes en bestemt åpenbaring etter Brenton Tarrants selvoppofrelse. ’Hvis ikke jeg vil forsvare rasen min, hvordan kan jeg da forvente at andre skal gjøre det?’»

Ekkokammeret har tatt til gatene; terroren er sørgelige etterlikninger, i stil og utførelse, av tidligere høyreekstreme angrep. De seneste hendelsene føyer seg inn i rekken av lignende angrep rettet mot minoriteters trossamfunn, blant dem Dylan Roofs massakre på ni afro-amerikanere i en kirke i Charleston i 2015 og drapene på seks personer i en moske i Quebec i 2017.

Manifestene består av generisk høyreekstrem propaganda med anmodninger til nye angrep. I denne festivalen av ondskap fremstår Earnest ekstatisk over hans barbariske plan – «KEEP THE MOMENTUM GOING», oppfordrer han i brevet, «IT’S FUCKING HAPPENING.»

Vestens multikulturelle samfunn er truet. Terroren er ikke forbeholdt «den fremmede». Den utføres stadig oftere av hvite unge menn, oppslukt av ekstremismens skråsikkerhet. De militante nasjonalistene reproduserer ikke bare hverandres terrorangrep; de kopierer også terrorstrategien til radikale islamister. Rasjonaliseringen av terror som politisk virkemiddel er lik jihadistenes: terror fremskynder forandringer gjennom splid og intensivert konflikt.

Drivkraften er også den samme: angrepene utføres på egenhånd, men de er en brikke i et ideologisk felleskap. I terrorismens logikk er ikke drapene målet, men dominoeffekten som forårsakes av frykt og mistro. Anders Behring Breivik var «100% sikker» på at en vid distribuering av manifestet hans ville spille en viktig rolle i å sikre den «endelige seieren i den vest-europeiske kulturkrigen».[2]

Narrativet om en «sivilisasjonskrig» mellom Vesten og Islam er den samme virkelighetsbeskrivelse som fremstilles av islamistiske propagandakanaler, som i IS-tidsskriftet Dabiq.[3] Til tross for det gjensidige fiendebildet, er den høyreekstremistiske endestasjonen påfallende lik islamistenes idealsamfunn. Vestlige frihetsidealer lever kun som tomme slagord i skyggen av en autoritær samfunnsorden.

Dette reaksjonære idealet er best beskrevet av nettrollene selv, i memen «Hvit Sharia», som sirkulerer på forum som 8Chan.[4] Memen er en spøk mot liberale verdier, men kun et blaff av nihilistisk sarkasme tilslører de ideologiske likhetene mellom militante nasjonalister og radikale islamister. De ironiske undertonene får i så måte en dobbeltbetydning.

Den sekulære religionen

Sosiologen Jules Monnerot beskrev totalitarismen som en «sekulær religion» i sitt forsøk på å forklare 1900-tallets fascistiske bevegelser. Ifølge Monnerot kommer dette til utrykk gjennom en ritualisert politisk organisering som bygger på nyreligiøse imitasjoner. En slik politisk overtro gjennomsyrer også nyfascistiske bevegelser. Manifestene forfekter et «folk»-narrativ om en ur-europeisk krigerkultur som er blitt korrumpert av moderne rotløshet og nedrig kulturblanding.

Denne historiske avstamningen lever og ånder i terroristenes sjel, men trues av masseinnvandringen.

Dette nynazistiske tankegodset overskrider fornuftige innvendinger mot multikulturalisme og demografisk utvikling, som man også finner blant høyreradikale intellektuelle. Den romantiske illusjonen om norrøn nostalgi og ariske heltebilder har formet en ideologisk boble der rammene for meningsfull diskusjon holdes utenfor.

Breiviks begredelige ridderfilm, som han la ut på nett før angrepet, eksemplifiserer dette. Det eneste øyeblikket som presset frem tårene til Breivik var visningen av propagandafilmen, med tilhørende kampmusikk, i rettssaken. Han pekte på at årsaken til gråtingen var at filmen handler om at hans etniske gruppe er i ferd med å dø ut.[5]

Brevet til Earnest utrykker en lignende symbolistisk nostalgi: «blodet som renner gjennom årene mine er det samme blodet som rant gjennom de engelske, nordiske og irske mennene fra gammelt av», skriver han. «Blodet fra min mors side er arvet fra rike Yankees – intelligente, ressurssterke, kompromissløse. Fra min fars side har jeg arvet blodet til fattige Sørstatsbønder – intelligente, musikalsk begavede og selvforsynte. En del av mine forfedre lever i meg i dette øyeblikk.»

Også i manifestet til Christchurch-terroristen finner vi det samme identitære fokuset: «opprinnelsen til språket mitt er europeisk, kulturen min er europeisk, min politiske og filosofiske overbevisning er europeisk, min identitet er europeisk, og, viktigst av alt, blodet mitt er europeisk.»[6]

Artikkelen fortsetter under lenken.

Terroristen er ikke alene

Ulvenes felleskap

I Vestens nynazistmiljøer er skillet mellom personlighetsforstyrrelse og ideologi like uklart som skillet mellom fiksjon og virkelighet. Den fremste illustrasjonen på denne beduggete linjen er romanen The Turner Diaries, skrevet av fysikk-professoren William Luther Pierce. Boken var sentral i Pierces etablering av National Alliance, som ble USAs største nynazist-nettverk. Siden bokens utgivelse i 1978 har den inspirert en rekke hatangrep blant høyreekstremister. Det mest kjente tilfellet er Timothy McVeighs bombing av en føderal bygning i Oklahoma i 1995, et angrep som sprengte 168 mennesker, hvorav 19 barn, i døden. Med i bilen da han forlot åstedet hadde McVeigh en mappe med utrevede sider fra Turner Diaries, som omhandlet det eksistensielle behovet for hvite terrorangrep.[7]

Hovedpersonen i den apokalyptiske Turner Diaries, Earl Turner, er en rådvill og mistilpasset ung mann som ved en tilfeldighet finner «sannheten» og vier livet sitt til å knuse den undertrykkende staten. I så måte bor det en Turner i alle høyreekstreme terrorister. I McVeighs tilfelle var terror-agiteringen en dramatisk etterligning av Turners fiktive kamp. Selv bomben han bygget var atskillig lik Turners egen bombe, med tilhørende instruksjonsmanual i boka.

McVeigh var imidlertid mindre suksessfull enn Turner. Turner etablerer til slutt en hemmelig geriljamilits, kalt «The Organization», som står bak den «hvite frigjørelsen» fra jødisk og afroamerikansk undertrykkelse, et blodbad av en revolusjon som kulminerer i at millioner av mennesker slaktes på åpen gate. McVeigh ble henrettet i et delstatsfengsel i Oklahoma i 2001.

Da Turner Diaries ble utgitt måtte man oppsøke, eller bli oppsøkt av, omstridte undergrunnsmiljøer for å få tak i en kopi. I en tid der ekstreme ideer spres i verdensomspennende virtuelle felleskap, sirkulerer hatet et tastetrykk unna. Dette har muligens bidratt til å svekke den virkelige nynazistiske organiseringen, som forblir et marginalt fenomen i Vesten, men det har økt det virtuelle felleskapet og dermed faren for selvradikaliserte terrorangrep.

Fiender forent i hatet

Det var i denne mørke virtuelle verden at memen om «Hvit Sharia» først oppsto, først på nazipropaganda-siden Daily Stormer og deretter spredt på forumer som 8Chan og 4Chan. Ifølge Daily Stormer selv refererer memen til hvordan hvite menn vil gjenvinne kontrollen over hvite kvinner etter innføringen av en hvit nasjonalstat, løst inspirert av islamske regimer.[8] Høyreekstremister tar i det minste bibelens påbud om å elske sin fiende seriøst. Bak den ironiske fasaden ligger det en dypere forbindelse mellom nynazister og islamister, noe som demonstreres av Pierces aktivisme.

Turner Diaries-forfatteren avviste at han støttet McVeigh etter Oklahoma-bombingen, men kun fordi USA «ennå ikke er i en revolusjonær situasjon» – en utbredt forestilling blant nynazister. Terrorisme, konstaterte Pierce, «gir bare mening hvis det kan gjennomføres flere angrep over lengre tid. En dag vil det komme det ekte, organisert terrorisme i henhold til planen, med mål om å knuse den amerikanske staten.»

Det kom dermed ikke som lyn fra klar himmel da Pierce utrykte sin beundring for Osama Bin Laden, fordi han angivelig «bryr seg om moralske spørsmål» og forstår at «USA ikke lenger har noe sjel.» Etter 11. september forsvarte Pierce terroristene fordi de var «presset opp etter veggen av amerikanske myndigheter som jobber for jødene istedenfor den amerikanske befolkningen.»[9]

Søken etter snodige allianser arvet Pierce fra mentoren George Lincoln Rockwell, grunnleggeren av American Nazi Party, som notorisk samarbeidet med revolusjonære grupper med motstridende mål. Rockwell holdt regelmessig taler for Nation of Islam, Malcolm X sin svarte separatistgruppe, om deres «sammenfallende interesser» om et rasedelt Amerika, til stående applaus.[10] Rockwells anti-amerikanske brobygging eller Pierces sympati med jihadister er langt fra enestående tilfeller av at nynazister og fienden forenes i hatet.

Et mer oppsiktsvekkende tilfellet er den politiske reisen til den britiske nynazisten David Myatt, som i seg selv er et studie i det totalitære sinn. Som leder for Nationalist Socialist Movement ble Myatt raskt kjent blant frustrerte og umodne menn. Hans revolusjonære instruksjonsbok, The Practical Guide to Aryan Revolution, ble en umiddelbar klassiker i den nynazistiske undergrunnsscenen.

Kampmanifestet bygger på myten om at den ekte arier er en fryktløs kriger som ødelegges av det moderne konsumsamfunnet. Ulike former for brutale terrorhandlinger henstilles som et grunnleggende virkemiddel for å oppnå hvit revolusjon. Myndighetene, gjennom å bidra til utryddelsen av den ariske identiteten, er følgelig en okkupasjonsmakt som må bekjempes for at rasen skal overleve.

Myatts bok har fått fornyet liv på høyreekstreme nettforum, og bidrar til den voldelige radikaliseringen blant en ny generasjon nynazister, spesielt blant de unge medlemmene i Atomwaffen Division. Ekstremistnettverket med Earl Turner som fremste inspirasjonskilde knyttes til fem drap de siste par årene. Atomwaffen Divisions terrorglorifisering er en blåkopi av stegene Myatt foreskriver for å fullbyrde revolusjonen.

Men gruppen har selv erfart å bli rammet av egne metoder. Etter å ha konvertert til islam, skjøt og drepte et Atomwaffen-medlem sine to bestevenner og med-medlemmer, fordi de angivelig gjorde narr av religionen hans. I kollektivet de bodde i sammen, fylt med hakekors og Hitler-bilder, ble det funnet lignende eksplosiver brukt av McVeigh i Oklahoma-bombingen.[11] For en mer inngående beretning, har Lasse Josephsen skrevet den beste gjennomgangen på norsk om Atomwaffen Division og tilknyttede høyreekstreme nettverk.[12]

Utbredelsen av vold blant en ny generasjon nynazister ville utvilsom gledet Myatt – dersom ikke han også hadde skiftet side til salafistisk islam i 1998, en hendelse som sjokkerte den britiske nynazistscenen han hadde ledet siden seksti-årene. Han kopierte mye av sin tidligere argumentasjon i det som regnes for å være det mest metodiske forsvaret av islamistisk terrorisme rettet mot sivile mål, skrevet av en vestlig person.

Slike totalitære omvendinger tyder på at en dyptliggende stammetilhørighet kommer foran det ideologiske aspektet; kanskje kommer voldstørsten i første rekke, etterfulgt av ideologisk rasjonalisering.

Ekstremistene blant ekstremister

Daily Stormer har fått mye oppmerksomhet som propaganda-verktøy for den såkalte alternative høyresiden, spesielt etter Trumps valgseier. Nettstedet, som pryder seg med å være «den mest folkemorderske nettsiden i historien», drypper artiklene sine i galgenhumor og en ironisk distanse til den hatefulle retorikken.

Andrew Anglin, mannen bak nettstedet, ble verdenskjent over natten for den sjikanerende artikkelen om Heather Heyer, motdemonstranten som ble drept av James Field under «Unite-the-Right»-marsjen i Charlottesville, Virginia.[13] Ifølge Vice var noe av det siste Field ropte nettopp «hvit sharia», før han smadret mustangen sin inn i gruppen med motdemonstranter.[14]

I et hav av ironiske memes og nettagitering er grensen uklar mellom tøys og hat, trolling og tusler, sarkasme og alvor. Anglin, sjefstrollet i den nynazistiske trollebrigaden, forklarer: «målet vårt er å gjøre samfunnet vant til og dermed ufølsomme overfor det rasistiske budskapet.»

Ifølge Anglin følger Daily Stormer i fotsporene til den tyske nazi-propagandaen. Ved å dumme ned budskapet til en svart-hvitt kamp mellom det gode og det onde, har derimot Daily Stormer først og fremst gjort sine egne lesere ufølsomme til hatet de forfekter. Blant ustabile sinn viskes grensen ut fullstendig.

Det var først etter marsjen i Charlottesville at begrepet «alt-right» på alvor ble husvarmt. Begrepet har i stor grad erstattet det mer oppbrukte begrepet «høyreekstremisme», som benyttes her. Alt-right referer til en yngre garde hvite nasjonalister i Fred Perry-skjorter, og benyttes som betegnelse for et bredt spektrum av meninger og organisasjoner, fra høyreradikale til voldelige nynazister.

Bevegelsen er utviklet i en distinkt amerikansk setting, men i nettets grenseløshet har det oppstått et forent, vestlig nasjonalistmiljø som kjemper en «pro-europeisk» kamp mot «kulturmarxisme». I Norge forbindes sistnevnte begrep som Breiviks fremste slagord i manifestet.

Charlottesville-marsjen skulle etter eget formål forene USAs hvite nasjonalister, men i realiteten bidro den til et enda skarpere skille i miljøet. Tilbakeslaget førte til at de fleste alt-right-bloggene – inklusive Daily Stormer, som først hadde markedsført marsjen – tok avstand fra det krampaktige spetakkelet. I kjølevannet av marsjen trakk de mer moderate nasjonalistene seg tilbake til internetts trygge kroker, mens de mer ekstremistiske stemmene ble ytterligere marginalisert.

Utskudd finnes alle grupperinger, spesielt i marginale ideologiske fenomener. De som ikke nøyer seg med evigvarende nettrolling om grådige jøder og hyklerske kjendiser, men i stedet forbereder seg på, og agiterer mot, en virkelig rasekrig. Ekstremistene blant ekstremister.

Begrepet «høyreekstremisme» er blitt både oppbrukt og misbrukt, men å definere «alt-right» som en enhetlig ideologi er enda mer krokete. For å kunne ha en meningsfull ramme for diskusjoner må man skille ideologien til militante ekstremister og den politiske høyrepopulismen.

Mens alt-right eksempelvis samler seg bredt rundt Trump, anser ofte militante ekstremister Trump som en jødisk marionett, eller en «anti-hvit forræder», som Earnest fastslo i brevet sitt før synagoge-skytingen. Høyrepopulismen har riktig nok oppnådd folkelig popularitet i Vest-Europa og USA gjennom kompromissløs anti-islamisme. Ifølge dette narrativet truer islam vestlige likhetsidealer; homofili og likestilling settes opp mot religiøst barbari.

Blant nynazister finner vi derimot en rekke eksempler på en underlig gehør med islamistenes «frigjøringskamp» mot vestlige myndigheter og den jødiske verdensorden. De reaksjonære møtes i kampen mot den angivelige ultra-liberale, «globalistiske», kapitalistiske og intervensjonistiske verdensorden.

Ifølge venstreaktivisten Noam Chomsky har Vesten «innskrenket spekteret for akseptable meninger, men tillat veldig livlig debatt innad i dette spekteret.» Ved å bidra til å avgrense ytringsrommet for seriøse innvandringsdiskusjoner og ved å vanne ut rasismebegrepet, har også etablerte politiske maktstrukturer et ansvar for den pågående radikaliseringen.

Grensen må naturligvis settes et sted; det skal aldri utvises toleranse for raseorientert politikk. Samtidig er det naivt å tro at en intensivering den sensurkåte «anti-fascistiske» politikken vil avverge ytterligere radikalisering. Det er ingen enkle løsninger på høyreekstrem terrorisme, men ved å isolere flere mennesker fra den sosiale offentligheten og inn i egne ekkokammer, danner man kimen for at flere blir oppslukt av ekstremismens utilnærmelige idéverden.

Den moderne virkeligheten og den virtuelle fantasien

Under 22. juli-rettsaken fikk vi et grundig innblikk i Breiviks «grandiose selvbilde» og mangelen på virkelighetskontakt. Manifestene er først og fremst et vindu inn i gjerningsmennenes trøblete sinn. Det er imidlertid for enkelt å redusere denne typen terror til narsissisme, bitterhet, oppvekstutfordringer, ensomhet, avmakt og vilkårlig hat.

Det er riktignok likheter mellom terroristenes profil, spesielt knyttet til ustabil familiebakgrunn og mindreverdighetskomplekser. Men de aller fleste mennesker med lignende bakgrunn og psykologiske trekk blir ikke massemordere. Det er en sentral komponent som hører hjemme i miksen: ideer. Forestillingen om et bedre samfunn, for mistilpassete folk som dem selv, der de nyter en stabil, opphøyd posisjon i et definert felleskap. Men siden dette forblir en utopi, eller en dystopi for oss andre, lever felleskapet i selve ideene.

I denne idéverden kan man drømme seg bort i fiksjonens boble om kulturkrig, europeisk nostalgi og ariske helteforestillinger. Ideene driver fortapte sjeler til det samme tragiske ytterpunktet som når unge menn som tar på seg bombelter. De kan ta del i en historisk krig, et definerende øyeblikk.

Høyreekstreme terrorister anser sine egne handlinger som et personlig offer, og i likhet med selvmordsbombere betrakter de seg som martyrer. Alene er handlingene, så vel som deres egne liv, ubetydelige, men som en dominobrikke i et brorskap er de avgjørende.

Hanna Arendt, etterkrigstidens viktigste totalitarismeforsker, fastslo at «den triste sannheten er at mesteparten av ondskap begås av mennesker som aldri har tatt stilling til om de skal være gode eller onde.» Trusselen vi her står overfor, er fra mennesker som har tatt klart stilling til dette spørsmålet, og kommet frem til at de ønsker å spre ondskap. Det gir en ny dimensjon til den totalitære utfordringen.

[1] https://politicalbullpen.com/t/an-open-letter-from-john-earnest/2334

[2] http://www.deism.com/images/breivik-manifesto-2011.pdf

[3] http://www.cyberorient.net/article.do?articleId=9538

[4] https://www.newsweek.com/what-white-sharia-and-what-does-it-have-do-americas-sexual-harassment-problem-725163

[5] https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EOwl5/tre-grunner-til-at-breivik-graat-i-retten

[6] https://www.washingtonpost.com/national/boundless-racism-zero-remorse-a-manifesto-of-hate-and-49-dead-in-new-zealand/2019/03/15/3d407c64-4738-11e9-90f0-0ccfeec87a61_story.html?utm_term=.27991dd38db9

[7] https://www.nytimes.com/2001/06/09/us/behind-a-book-that-inspired-mcveigh.html

[8] https://www.splcenter.org/hatewatch/2017/11/27/white-sharia-and-militant-white-nationalism

[9] https://rationalwiki.org/wiki/William_Luther_Pierce

[10] https://nationalpost.com/news/the-weird-time-nazis-made-common-cause-with-black-nationalists

[11] https://www.propublica.org/article/an-atomwaffen-member-sketched-a-map-to-take-the-neo-nazis-down-what-path-officials-took-is-a-mystery

[12] https://fritanke.no/de-hvite-jihadistene-hvordan-den-hoyreekstreme-terrorgruppen-atomwaffen-division-vokste-frem-i-skyggen-av-alt-right/19.11090

[13] https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2017/12/the-making-of-an-american-nazi/544119/

[14] https://www.vice.com/en_us/article/d35z5a/inside-the-alt-rights-violent-obsession-with-white-sharia-war-brides

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden