Kommentar

Hvordan Rawls og Bentham ødela sosialdemokratiet

Bilde: Wikipedia

Filosofer prøver å lede handlingsregler ut av ett eller noen få prinsipper. Dermed skiller de seg at fra oss vanlige folk, mener Paul Collier.

For de som måtte være interessert i slikt, skorter det for tiden ikke på analyser av alle problemene som vestlige samfunn sliter med, det være seg synkende tillit, økende forskjeller, tradisjonelle partier i trøbbel, migrasjon, høyrepopulisme eller et eller annet beslektet tema. Et uendelig antall synsere konkurrerer om å forklare det bok- og avislesende publikum hvorfor politikken har kommet inn i et uføre de siste årene. En som skiller seg ut er imidlertid Oxford-økonomen Paul Collier, som er et sjeldent eksempel på en stemme som har evnet å vekke tillit på begge sider av den politiske kløften. Collier har argumentert grundig for en streng innvandringspolitikk, og blant annet skrevet en bok om hvordan verdenssamfunnet kan hjelpe flyktninger «der de er» på best mulig måte. Samtidig sikter han seg inn mot det politiske sentrum og tar avstand fra både populister og markedsliberalister.

Verdier i endring

I sin nye bok The Future of Capitalism tar Collier i løpet av de drøyt 200 sidene for seg de nye urolighetene som har rammet vestlige samfunn, og staker ut en kurs videre. Selv om det er mange som gjør dette og mange som har lignende ting å komme med, Colliers analyse har for eksempel mye til felles med David Goodhearts bok om «somewheres» og «anywheres», bet jeg meg merke i hvordan han illustrerer at vi ikke lenger har felles verdier i samfunnet på samme måte som tidligere.

I sosialdemokratiet eller sentrumspolitikkens glansdager i etterkrigstiden hersket det enighet om verdispørsmål. Som mange andre romantiserer Collier denne perioden. Han legger vekt på hvordan samfunnet var kjennetegnet av gjensidighet. Folk hadde rettigheter, men også plikter. Likhet og omsorg var ikke de eneste verdiene som gjaldt, men også lojalitet, rettferdighet og hellighet. Felles helsevesen, pensjon, utdanning og trygdeforsikring ble bygget opp i dette samfunnsklimaet, med stor enighet mellom de politiske blokkene. «Political parties of the centre-left and centre-right alternated in power, but the policies remained the same”, skriver Collier, noe som stemmer ekstra godt for Norges del.

Middelklasseintellektuelle ødela

Alt trøbbelet startet da politikken ble overtatt av en ny gruppe mennesker som var veldig forskjellig fra alle andre, men fikk disproporsjonalt stor innflytelse. Det er her snakk om intellektuelle fra middelklassen. Disse hadde gjerne yrker som gir dem identitet og mening, slik at de ikke lenger trenger den geografisk baserte identiteten som lavere samfunnslag fortsatt klamrer seg til. Snarere kan de oppnå status ved å rakke ned på slike. I tillegg er det slik at folk flest som nevnt forholder seg til flere forskjellige verdier. Intellektuelle prøver på sin side å utlede sine leveregler fra ett eller noen ganske få prinsipper.

Collier går her inn i et nokså abstrakt og metaforisk resonnement der han erklærer at utdanningsmiddelklassen, som altså ble samfunnets moralske fortropp, sverger til utilitarismen, slik denne nyttemaksimerende filosofien ble forkynt av autisten og filosofen Jeremy Bentham (1748-1832). Collier skriver at dette egentlig ikke hadde vært så ille, hadde ikke Benthams tenkning blitt inkorporert i økonomifaget. Og gjennom økonomifaget ble nyttetenkningen brukt til å guide utformingen av ny politikk. Det var her vanlige folk begynte å bli sett på som «homo economicus». Det vil si endimensjonale, grådige og late mennesker. Istedenfor borgere ble de konsumenter. I politikken ble det om å gjøre å gi hver enkelt en størst mulig del av samfunnets kake ved å kombinere økonomisk vekst med omfordeling.

Rettigheter uten plikter

Den andre tenkeren utdanningsmiddelklassen ifølge Collier forbarmet seg over, var filosofen John Rawls. Rawls er kjent for boken A Theory of Justice (1971), der han hevdet at lovene i et moralsk samfunn ville være laget til fordel for de minst privilegerte gruppene. Ifølge Collier endte det hele opp med at rettigheter ble viktigere enn plikter, det være seg for velgere som søkte støtte for sin sak eller nye offergrupper som søkte privilegert behandling. Denne typen rettighetstenkning ble for endimensjonal, ifølge Collier. Den var “antipathetic to the inclusive matching of rights to obligations achived by social democracy while it had adhered to its communitarian roots”, skriver han.

Stønader og rettigheter ble frakoblet krav om gjenytelser, til vanskjøtsel for vanlige intuisjoner om rettferdighet. Collier trekker frem et eksempel fra regjeringsforhandlingene i Tyskland i år der Martin Schulz og sosialdemokratene krevde at Tyskland måtte rette seg etter internasjonale avtaler når det gjaldt flyktninger, uansett hvordan stemningen var i folket. Et klassisk eksempel på hvordan den moralske fortroppen har tatt seg til rette og derfor blitt straffet av velgerne, mener han.

Mette Fredriksen er redningskvinnen

Mot slutten av boken raser Collier over hvordan staten har overtatt alle plikter og latt materielle krav og rettigheter regne ned over befolkningen. Vi blir behandlet som barn, mener han. Samtidig spår han at den utilitaristiske og rawlisianske dominans av sentrum-venstre til slutt vil bli gjenkjent for det den var: «arrogant, over-confident and destructive».

Dette høres forferdelig aggressivt og høyrevridd ut når jeg legger det frem her, men trenger ikke være det. Collier har rett i at felles tilhørighet og en godartet patriotisme er det eneste botemiddelet som finnes mot fragmenteringen av samfunnet. Han har også rett i at for mange liberalere har overlatt kraften i patriotismen til sjarlataner og ekstremister. På nest siste side forteller han om at han har vært på besøk hos de danske sosialdemokratene. Deres leder Mette Fredriksen har stilt samme diagnose som Collier, og jobber målrettet med å bringe partiet tilbake til dets «kooperative og kommunitaristiske opphav». Det blir spennende å se hvordan det går.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden