Fra papirutgaven

Hvordan sikre en borgerlig valgseier i 2021?

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre

Borgerlig valgseier i stortingsvalget 2021 avhenger av at Høyre beholder plassen som det bærende partiet i den borgerlige koalisjon, og som et parti som kulturelt sett binder de borgerlige partiene sammen.

De to siste stortingsvalgene har gitt det mange vil kalle borgerlige valgseiere. Anført av Høyre er det blitt etablert en regjering utgått fra Høyre og Fremskrittspartiet, med en form for støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Nå har Venstre gått inn i regjeringen.

Det er nesten fire år til neste stortingsvalg, og man spør seg selvsagt allerede nå om hvordan man skal sikre seg en borgerlig valgseier ved neste valg, altså i 2021. De fleste vil sannsynligvis mene at en borgerlig valgseier betyr at de ikke-sosialistiske partiene får flertall sammen, og at de er i stand til å danne en regjering, fortrinnsvis en flertallsregjering. Følgelig må svaret på spørsmålet i overskriften være at seieren sikres gjennom tiltak som bidrar til at de partiene som oppfattes som borgerlige, får flest stemmer, og nok til å få flertall på Stortinget.

Hvordan sikrer man de stemmene man har og helst øker tilslutningen til de borgerlige partier? Når man vurderer det, er det klokt å ta utgangspunkt i den klassiske teorien om hvordan velgere tilpasser seg i partilandskapet: Folk stemmer på det partiet de mener er best til å løse de saker som de mener er viktigst å løse for seg selv og for landet. I tillegg vil nok mange legge til at det er avgjørende at man liker personene man skal stemme på. Det er nok riktig, men haken ved personspørsmålet i denne sammenheng er at partiene i begrenset grad fritt kan velge sine politikere på øverste hylle. Politikere kan trenes opp til å kommunisere viktige saker godt og til å vinne tillit generelt, og det gjøres trolig best i kombinasjon med utvikling av gode saker og slagord som kommuniserer partienes prioriteringer godt.

Men hvordan gjør man de borgerlige partiene til partier som flest mulig velgere mener er best til å løse de saker som er viktigst? Det er ikke lett, all den stund de borgerlige partiene fremstår som svært forskjellige og til dels i opposisjon til hverandre. For hva skal man mene når hvert parti stiller ultimative krav til de øvrige for å delta i samarbeid? Og når man finner frem til kompromisser som ingen egentlig er fornøyde med, fortsetter partiene å mele sin egen kake, og fremstår fortsatt som svært uenige i viktige spørsmål?

Verdier

Ipsos’ unike studie av nordmenns grunnholdninger og verdier, Norsk Monitor, viser med all ønskelig tydelighet hvor forskjellige de borgerlige partiene er når det vurderes ut fra de velgerne de får. Hvis vi kan si at ethvert politisk parti får de velgerne de fortjener, dvs. velgere som lar seg tiltrekke av partienes retorikk, standpunkter og talspersoner, fremstår Høyre som det eneste partiet som representerer et gjennomsnitt av profilene til de øvrige borgerlige partiene. Mens FrP er et parti for tradisjonsorienterte og materialistiske velgere, er det bare plasseringen langt til høyre på den politisk ideologiske dimensjon som gjør det noenlunde likt Høyre. KrFs velgere fremstår som svært idealistiske og politisk sentrumsorienterte, men ligner på FrPs velgere når det gjelder tradisjonsorientering. Venstres velgere, som er en svært flyktig gruppe når det gjelder partipreferanser, fremstår som moderne og endringsorienterte til forskjell fra FrPs og KrFs velgere, og som noe venstreorienterte på den politiske aksen. Dette forholdsvis uklare bildet av de sosiokulturelle forskjeller mellom de respektive partienes velgere kan vises i de to figurene nedenfor. Begge figurene har akse 1 felles, den som skiller mellom de moderne og endringsorienterte verdiene i nord og de tradisjonelle og stabilitetsorienterte i sør. Figuren til venstre har den materialistisk-idealistiske akse som akse 2, mens figuren til høyre har den politisk-ideologiske venstre–høyre-aksen (offentlig vs. privat) som akse 2.

Som vi ser, ligger Høyre nær origo i kartet med dimensjon 1-2 der de største sosio-kulturelle forskjellene vises, og avstanden til de øvrige borgerlige partiene er stor og peker i ulike retninger. En trøst kan det kanskje være at ulikhetene knapt kan sies å være mindre når det gjelder de rød-grønne partiene. Når vi ser at Høyre og Arbeiderpartiet ligger nær hverandre i kartet til venstre, er det interessant hvis man skal vurdere potensialet for den «store koalisjon». Men Høyre og AP ligger langt fra hverandre i kartet til høyre, der den politisk ideologiske dimensjon skiller tilhengerne betydelig. I kartet til høyre ser vi at brikkene faller mer på plass med rød-grønne partier på venstresiden og de borgerlige partiene på høyresiden.

Når man skal vurdere strategier for å sikre borgerlig valgseier, er det vanskelig å tenke seg en samlet strategi for de fire borgerlige partiene. Derfor vil vi anbefale å ta utgangspunkt i kartet til høyre, som viser at den politisk-ideologiske venstre–høyre-aksen er den som gir mening når man skal skille borgerlige fra sosialistiske parter. Ser man bort fra de store forskjeller langs den moderne tradisjonelle dimensjon (nord-sør) og den materialistisk idealistiske dimensjon (vest-øst) i kartet til venstre, er det på et empirisk grunnlag nærliggende å se på Høyre som det bærende partiet på den borgerlige siden, og at en borgerlig valgseier best sikres ved en politikk som siktes inn mot å øke Høyres oppslutning. Kulturelt sett ligger Høyre til venstre for FrP og til høyre for Venstre og KrF. Høyre er mer moderne og endringsorientert enn FrP og KrF, men mindre moderne og endringsorientert enn Venstre. Dette betyr ikke at man skal slutte å promovere de øvrige partiene, men argumentasjonen for disse partienes egne saker bør tilpasses den virkeligheten som faktisk eksisterer, og kanskje konsentreres mest om de saker som binder sammen, snarere enn dem som skiller, dersom man skal utvikle en overordnet strategi for en borgerlig valgseier.

Velgerlojalitet

Ovenstående empiri tilsier at vi definerer Høyre som det partiet som best representerer de borgerlige verdier. I tråd med god strategiutviklingsskikk vil vi derfor i det følgende konsentrere oss om én homogen målgruppe, nemlig Høyres velgere, og vurdere hvordan den kan økes som ledd i å sikre borgerlig valgseier ved neste stortingsvalg. Vi vil også legge til grunn at økt oppslutning kun sikres gjennom høy velgerlojalitet blant eksisterende velgere og effektive tiltak overfor dem som ligger nærmest til å gå over til Høyre, slik at de forlater sine tidligere partivalg.

Ovenstående kart over det sosiokulturelle landskapet og partienes plassering der kan også brukes som grunnlag for strategiske betraktninger. Gjennom de siste 30 år har vi sett at den overordnede, sosiokulturelle utviklingen har gått i tre retninger: Som en følge av den naturlige utviklingen der gamle, tradisjonsorienterte mennesker dør, og unge, endringsorienterte mennesker kommer inn i den voksne befolkningen, har vi hatt en bevegelse nordover med økende tilslutning til de moderne verdiene nord i kartet. Videre har vi sett at i tider med gode økonomiske vilkår og forventninger har oppslutningen om moderne idealistiske verdier i nord-øst økt og således beveget befolkningen i nord-østlig retning. Og når tidene har vært mer usikre, som f.eks. etter det økonomiske tilbakeslaget i 1987 og etter finanskrisen i 2008, har folk orientert seg mer mot materialistiske verdier i kartets vestlige deler, og således skapt bevegelse mot nord-vest. Disse betraktningene knytter seg til kartet til venstre ovenfor, altså det med dimensjonene 1-2.

Dersom de borgerlige partiene generelt og Høyre spesielt skal tilpasse seg denne kunnskapen om sammenheng mellom konjunkturer og den sosiokulturelle utviklingen for å styrke den borgerlige siden, må man vurdere hvordan den økonomiske og materielle utvikling vil bli de kommende årene. Slik det ser ut nå, med børskursene på topp og gode forventninger om økonomisk vekst kan man tippe på en bevegelse mot nord-øst, dvs. mot økende oppslutning om moderne, idealistiske verdier. Relativt sett i dette perspektiv befant Høyre seg i den moderne, idealistiske kvadrant for 20-30 år siden. Men bestrebelsene på å hindre velgerflukt til FrP gjennom f.eks. å love skattelettelser som bare et fåtall høyrevelgere er opptatt av, har nok påvirket gjennomsnittsvelgeren til Høyre i materialistisk retning.

Dersom man vil forsøke å bevege Høyres posisjon i nord-vestlig retning ut fra en forventning om gode konjunkturer de kommende årene, vil det etter vår mening være flere verdier som må eksponeres i Høyres program, og som skal danne grunnlag for politikkutvikling. Man må åpne mulighetene for selvrealisering (tilrettelegging for rikere liv gjennom økonomisk frihet og valgfrihet), man må bygge opp under og styrke enkeltindividets stilling overfor kollektivets behov (rettssikkerhet og ytringsfrihet, valgfrihet, respekt for alle enkeltindivider i fellesskapet) og, til sist, styrke miljøvernet. Sett i perspektiv av dimensjon 3, den politisk-ideologiske akse, må Høyres politikk eksponeres delvis mot sentrum. Det vil jo være i overensstemmelse med politikken til Høyre i tider med høy oppslutning, med referanse til f.eks. Erna Solbergs slagord «Mennesker, ikke milliarder».

Sakseierskap

I henhold til tesen om hva som ligger til grunn for velgernes partipreferanser, er det naturlig nå å se på hvilke saker hele velgermassen og Høyres velgere vektlegger i særlig grad. Disse er driverne bak folks partipreferanser og stemmer til Høyre. Videre må vi se på hvilke saker mange anser Høyre som et dyktig parti til å løse, og helst saker som mange mener Høyre er det eneste partiet som er dyktige på. Til slutt vil vi supplere med noen observasjoner av hvor godt Høyres ubestridte leder Erna Solberg blir likt sammenlignet med andre politikere. All empiri som brukes, finnes i Norsk Monitor fra Ipsos.

Velgernes prioritering av samfunnspolitiske saker er de viktigste driverne bak partipreferansene, og forklarer hvorfor man stemmer som man gjør. Derfor presenterer Norsk Monitor velgerne for en lang liste med saker og ber dem krysse av for dem som er viktigst å løse. Merk her at vi ikke avgrenser viktighetsvurderingen til en stortingsperiode på 4 år, et forhold som noen sikkert vil ta med i vurderingen når de skal stemme ved valg.

I alt 12 av 35 saker prioriteres av 50 % av velgerne eller flere. I tabellen under vises hvilke disse er, og hvor stor andel som prioriterer hver enkelt.                            

Samfunnspolitisk sak Andel i % av alle % blant Høyres velgere
Styrke eldreomsorgen 72 66
Styrke sykehus- og helsevesen 71 65
Styrke forskning og utvikling 68 72
Bygge ut tog- og kollektivtransport 67 59
Sikre full sysselsetting 64 55
Bedre forholdene for de aller fattigste i Norge 63 48
Hindre frafall i videregående skole 61 58
Integrering av innvandrere 59 53
Bygge bedre og tryggere veier 57 71
Heve kunnskapsnivået i skolen 56 65
Minske kriminaliteten 55 55
Opprettholde jordbruket på dagens nivå 50 34

 

Som vi ser, er det få store forskjeller mellom prioriteringene til alle velgere og til Høyres velgere. Høyres velgere er litt mindre opptatt av de «myke» sosialpolitiske sakene enn alle velgere, mens de er mer opptatt av «hardere» saker som veibygging, forskning og utvikling, samt kunnskapsnivået i skolen. Bortsett fra å opprettholde jordbruket på dagens nivå er Høyres velgere svært opptatt av å løse de sakene som rangeres høyest av alle velgerne, så vi kan uten videre konkludere med at politikkutviklingen på borgerlig side må dreie seg om de ovennevnte sakene. I tillegg noterer vi at mange Høyre-velgere er opptatt av å styrke Forsvaret (56 %), bedre vilkårene for næringslivet (52 %), begrense innvandringen (51 %) og å minske offentlig byråkrati (57 %). Følgelig vil også disse sakene være viktige, og felles for de sistnevnte er at de prioriteres hyppigere av høyrevelgere enn av andre partiers velgere, og har et potensial for å skille Høyre fra andre partier.

Når vi nå har sett hvilke saker velgerne ønsker skal bli løst, må vi se om velgerne har tillit til at Høyre kan løse dem. Fra valgforskningen vet vi at slik tillit er avgjørende for partipreferansene. Og da gjelder særlig saker som mange velgere mener er viktige å løse, og som samtidig Høyre har «eierskap» til. Med sakseierskap mener vi at tilliten til partiet i den aktuelle sak er betydelig høyere enn tilliten til andre partier.

I Norsk Monitor måler vi sakseierskap gjennom et spørsmål der vi spør hvilke partier man mener er spesielt dyktige til å løse hver av de sakene vi har spurt om viktigheten av i foregående spørsmål. Hvis vi ser på den saken som prioriteres av flest, «Styrke eldreomsorgen», er det 23 % som mener Høyre er dyktige til det, men det er neppe noen god sak for partiet, all den stund hele 45 % mener Ap. er dyktige, 32 % at KrF er dyktige, og 25 % at FrP er dyktige til det. Etter vår mening er det særlig Ap.s sterke stilling som gjør denne saken vanskelig for Høyre å få tillit i. Nest flest prioriterte «Styrke sykehus- og helsevesenet». Her scorer Høyre 32 %, men blir igjen slått av Ap. (50 %). Først når vi kommer til den saken som prioriteres av 3. flest, «Styrke forskning og utvikling», finner vi en gunstig posisjon for Høyre. 50 % av velgerne mener Høyre er dyktige til det, mens eneste konkurrent er Ap. med 39 %.

Hvis vi ser nedover listen, finner vi følgende saker som Høyre har eierskap til, og som med fordel kan utnyttes i kampen om velgernes gunst: «Heve kunnskapsnivået i skolen» er en god sak for Høyre. Her scorer partiet 56 %, mens Ap. er nærmeste konkurrent, med 35 %. Også når det gjelder «Bygge bedre og tryggere veier», scorer Høyre høyt (48 %), men må dele sakseierskapet med FrP, som scorer 50 %. Ikke på noen av de øvrige sakene som ble omtalt ovenfor, har Høyre sakseierskapet alene eller sammen med FrP, men på grunn av andelen velgere som prioriterer dem, må Høyre og de andre borgerlige partiene være godt forberedt på å legge frem en god og troverdig politikk for å løse sakene.

Når vi ser på de sakene som ikke er helt på topp totalt, men som mange Høyre-velgere prioriterer, er det flere av dem som ganske mange velgere totalt sett prioriterer. Et eksempel på det er «Styrking av det norske forsvaret». 46 % av alle velgerne mener det er en viktig samfunnspolitisk sak. Her er det 55 % som mener at Høyre er spesielt dyktige til å løse den, mens 35 % svarer Ap. og 26 % FrP. Dette er uten tvil en god Høyre-sak i samfunnsdebatten. Det kan man også si om «Bedre vilkårene for næringslivet», som 32 % av alle velgere prioriterer. Hele 70 % mener Høyre er dyktige til å løse dette, mens FrP scorer 28 % og AP 21 %. En tredje sak er «Minske offentlig byråkrati», som prioriteres av 39 % av velgerne. Her scorer Høyre 42 % og FrP 44 %, og sammen dominerer de to partiene denne saken. Her vil vi imidlertid understreke den betydelige risikoen som knytter seg til å lansere denne politiske saken i et samfunn der en meget stor andel er ansatt i det offentlige, og der tiltroen til myndighetene er meget høy.  Vi har selv sett fra tidligere målinger at antydninger om å minske offentlig byråkrati lett kan oppfattes som et utspill for å redusere antall offentlige ansatte.

Ovenstående beskrivelse av hvilke saker velgerne er opptatt av, og hvilke som egner seg best for Høyre å konsentrere seg om i den løpende politiske debatt og kamp om velgerne, er selvsagt ikke alene nøkkelen til en borgerlig valgseier. Flere andre faktorer påvirker dette, f.eks. hvor godt Høyre lykkes i regjering i den andre perioden for koalisjonen, med FrP og Venstre. I denne regjeringens 5. år, bør det kunne ligge godt an til at resultatene av en vellykket politikk vil vise seg tydelig, og at det kan utnyttes til dokumentasjon av hvor dyktige de borgerlige er til å styre landet. Men som vi så i forrige periode med uventet fall i oljeprisen og dramatisk vekst i tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere, er det mye som en sittende regjering ikke kan planlegge.

Noen angrepspunkter

Uansett begivenheter er det ingen tvil om at det trengs dyktige politikere som inngir tillit til å formidle partiets standpunkter og politikk. Slik sett er Erna Solberg en åpenbar stjerne for Høyre. I Ipsos’ politikerbarometer, som tas opp månedlig, fremstår hun som en meget vellykket statsminister, med anerkjennelse langt ut over Høyres velgermasse. Ved siste måling, i november 2017, var det 53 % av alle velgerne som mente hun gjorde en god jobb, og bare 8 % som svarte en dårlig jobb. Dette er svært gode tall også om vi sammenligner med tidligere statsministeres resultater. Hele 92 % av Høyres velgere er fornøyde, mens 60-70 % av de øvrige borgerlige partiers velgere mener hun gjør en god jobb. Minst like bra er det at 40 % av Aps velgere har samme, positive syn, og at ca. 25 % av SVs og SPs velgere deler det synet. Dette viser at Høyres partileder og statsminister vil bli lyttet til langt inn i opposisjonens rekker, med gode muligheter til å bli trodd og kunne overbevise om at borgerlige partier er et godt valg.

Det er ingen oppgave for en analytiker å utforme politikk og politiske løsninger. Vår rolle er å beskrive det politiske landskapet slik det ser ut med de tall og fremstillinger vi har til rådighet. Men for dem som skal utvikle en politisk strategi for valgseier for de borgerlige i 2021, ligger etter vår mening mulighetene i følgende punkter:

  • Tenk på Høyre som det bærende partiet i den borgerlige koalisjon, og som et parti som kulturelt sett binder de borgerlige partiene sammen. Velg en strategi der man unngår å demonstrere de indre motsetningene mellom de borgerlige partiene på de viktigste sakene, og der de enkelte partiers behov for egenmarkering knytter seg til løsninger av saker som i mindre grad provoserer koalisjonspartnerne.
  • Ut fra forventninger om god økonomisk utvikling de kommende årene bør de borgerlige partiene ta utfordringen i å operasjonalisere de generelle sosiokulturelle verdiene selvrealisering, individualitet og miljøvern. Merk at i Norsk Monitors terminologi hører disse verdiene til de idealistiske og fellesskapsorienterte verdiene.
  • Konsentrer den politiske debatt om de store, viktige sakene som folk flest er opptatt av, og i særlig grad de sakene der borgerlige partier har fortrinn når det gjelder eierskap og tillit. Disse kan være «Styrke forskning og utvikling», «Heve kunnskapsnivået i skolen», «Bygge bedre og tryggere veier», «Styrke forsvaret» og «Bedre vilkårene for næringslivet».
  • Sats på Erna Solberg som frontfigur for hele den borgerlige leir.

Denne teksten står på trykk i idéseksjonen til Minervas papirutgave 1/2018.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden