Hvorfor vi trenger en ny narkotikapolitikk

I sum rettferdiggjør det offentliges narkotikapolitiske propagandaapparat og de dypt befestede folkemytene en politikk som ikke fungerer. De fekter rundt seg med bind for øynene.

Publisert Sist oppdatert

I sum rettferdiggjør det offentliges narkotikapolitiske propagandaapparat og de dypt befestede folkemytene en politikk som ikke fungerer. De fekter rundt seg med bind for øynene.

Det var varmt i været den sommeren jeg jobbet på en rusinstitusjon utafor Oslo. Dette var et døgnbemanna botilbud for en håndfull rusmiddelmisbrukere som samtidig sleit med psykoser. Dobbeldiagnose ble dette kalt, så det var ikke uten grunn at jeg var noe nervøs da jeg møtte opp på jobb første dag. Men det gikk stort sett greit, og det er sjelden jeg har lært så mye som i denne perioden. Blant annet hadde jeg en del nattevakter, og jeg la merke til at den ene beboeren sto opp klokka seks hver morgen og vandret av sted. Han skulle til Oslo og tigge på gata. Innsatsviljen var det altså ingenting å si noe på.

Men tilbake til sommerdagen. Jeg hadde tatt med vaffeljernet ut i hagen, og imponerte med mitt talent for å lage vaffelrøre uten å bruke oppskrift. Praten gikk hos beboerne. Denne sommeren ble det gjort et relativt stort beslag av heroin på svenskegrensa. I tabloidene kunne vi lese at politiet og tollerne var meget fornøyde med egen innsats. Og det hadde de jo all grunn til å være. Jobben som politi og tollvesen gjør for å stoppe organisert kriminalitet, er selvsagt viktig. Men historiene jeg fikk høre denne dagen, skulle bli sterkt medvirkende til at jeg etter hvert endret syn på narkotikapolitikken.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her