Kultur

I dag får internettgiganter som Amazon, Facebook og Google enda mer makt

Skal alle tjenestene måtte behandles likt på internett? Nei, svarer USA i dag.

Bilde: Pexels

USA avskaffer nettnøytraliteten. I framtiden vil du kanskje ikke ha åpen tilgang til alle internettsidene du bruker, skriver Mads Motrøen.

I dag vil USAs Federal Communications Commission (FCC) avskaffe reguleringen som sikrer lik tilgang til internett. På folkemunne blir reguleringen kalt «net neutrality» – nettnøytralitet.

Da reguleringen ble innført under forrige administrasjon, var hensikten å forhindre at internettleverandører kunne ta mer betalt for å gi tilgang til enkelte nettsider eller tilby høyere hastighet mot betaling.

Kritikere frykter at avskaffelsen av nettnøytralitet vil lede til et flerhastighetsinternett hvor opplevd hastighet til nettsider – eller mer presist, domener – kan bestemmes av internettleverandørene. Dette kan ramme både kunder og bedrifter.

Hvis reguleringen blir avskaffet, kan kunder bli forespurt å kjøpe «pakker» med de tjenestene de benytter mest. Samtidig kan nettselskapene bli avkrevet betaling for å få den høyeste hastigheten.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Den mektige telekomindustrien

FCCs styre består av fem personer og har etter fjorårets presidentvalg et overtall med republikansk utnevnte medlemmer. Det er FCCs nye leder, Ajit Pai, som sto bak forslaget som behandles i dag.

Pai fronter avskaffelsen av nettnøytralitet som en deregulering av statlig makt over internettilgangen i USA og hevder at staten driver «micro-management» av internett. Avskaffelsen av reguleringene vil derfor, ifølge Pai, gi brukerne økt valgfrihet gjennom økt konkurranse.

Selskapene har betalt vanvittige summer til både representanter og senatorer.

Samtidig er det en kjensgjerning at avskaffelsen åpner opp for astronomiske gevinster til den allerede svært mektige telekomindustrien. De har hatt den desidert kraftigste lobbymakten i tiår, og fikk i juli avskaffet reguleringen som forhindret telekomselskaper å selge informasjon om kundene sine.

I det siste har selskapene satt inn vanvittige summer for å sikre en avskaffelse av nettnøytraliteten, med store bidrag til både representanter og senatorer i den amerikanske kongressen.

Makt til portvokterne

Hva blir følgene av dereguleringen? En analogi er på sin plass: Nettleverandørene kontrollerer et sund hvor båter frakter varer inn til en gruppe konsumenter. Reguleringen har hittil sørget for at alle båter kan passere fritt, og at betalende konsumenter får tilgang til alle varene som tilbys.

Nå får nettleverandørene mulighet til å aktivt bestemme at noen båter kan få en egen VIP-kø hvor de kan entre raskere enn konkurrentene. Konsumentene kan også belastes ved at båtene blir delt opp etter hva slags varer de tilbyr, slik at man må kjøpe tilgang til akkurat det man vil ha.

Dette er med andre ord ikke det samme som å abonnere på raskere internettilgang, men snarere at tilgangen til noen domener er raskere eller tregere enn andre – selv med samme abonnement.

Dereguleringen åpner for at nettleverandørene kan designe nye betalingsmodeller, både for selskaper og konsumenter. De kan si at den høyeste hastigheten er forbeholdt de som vil betale for den, mens andre må stå i kø. Det vil tilgodese de største selskapene, siden konkurransen blir sterkt vridd hvis mindre konkurrenter ikke kan betale for samme hastighet.

Skrekkscenariet åpner opp for sterke sensurmuligheter i tillegg til å være sterkt konkurransevridende.

En annen variant er at leverandørene kan tilby forskjellige «pakker» med de mest populære nettstedene hvor brukeren tilbys raskere hastighet til enkelte domener. I dette tilfellet er det brukeren som vil betale ekstra for samme tjeneste som før.

Et eksempel vil være noe lignende TV-kanalpakkene, hvor man betaler like mye for en «grunnpakke» som man tidligere gjorde for normal tilgang, og at du får «valgfriheten» til å kjøpe det du ser på. Skrekkscenariet som flere motstandere peker på, er at amerikanske konsumenter nå må kjøpe seg tilgang til enkelte deler av internett, noe som åpner opp for sterke sensurmuligheter i tillegg til å være sterkt konkurransevridende.

En tredje variant er en såkalt zero rate-modell, og går ut på ikke å ta betalt for enkelte populære tjenester. Det er foreløpig ikke berørt av dagens reguleringer selv om det er klare konseptuelle likheter. FCC uttalte i februar at de ikke lenger ville vurdere om selskaper som tilbød det, brøt loven. Det skjedde kun en måned etter at samme FCC hadde erklært at zero-rating var et klart brudd på nettnøytraliteten, da fremdeles under ledelse av demokratenes Tom Wheeler.

Med denne modellen tilbyr leverandørene sine abonnenter en ubegrenset mengde trafikk til enkelte domener. Det kan være en gullkantet avtale for forbrukerne, men er enda mer konkurransevridende enn at domenene selv må betale for ekstra tilgang, siden de største får hjelp til å sparke vekk stigen.

Massive protester

Protestene mot dagens avgjørelse har ikke latt vente på seg. Massive underskriftskampanjer har også utsatt avstemmingen, som skulle funnet sted forrige uke.

En rekke techselskaper har tatt til motmæle, og sider som Reddit og Kickstarter hadde fra tirsdag klare beskjeder på forsidene om hvordan brukerne kunne protestere. En rekke kommentatorer sammenligner dereguleringen med tilstanden i Kina. De største selskapene har derimot glimret med sitt fravær i kampen for nettnøytralitet. Man kan bare spekulere i grunnen, men dereguleringen vil utvilsomt forsterke den allerede sterke monopolsituasjonen til Amazon, Facebook og Google.

Det er vanskelig å finne uavhengige stemmer som støtter dereguleringen, men noen hevder at farene ved lovendringen er oppblåst. Ken Englehart, en spesialist i kommunikasjonslovgivning, påpeker at de fryktede ekstrakostnadene fra selskapene har vært forsøkt før, og at det ikke fungerte på grunn av kundeflukt. Han nevner også at blokkering av trafikk til konkurrenter vil rammes av andre lover som man ikke behøver nøytralitetsbestemmelsene for å håndheve.

Selv om innvendingene er nærsynte, peker de på det faktum at nettnøytralitet har vokst frem organisk gjennom en felles tilnærming til et kompetitivt marked. Englehart mener at dette er et hinder mot et tohastighetsinternett selv om lovgivningen oppheves.

Sektoren er kontrollert av få og store selskaper.

Problemet i USA, som er mer grunnleggende enn en deregulering av nettnøytralitet, er at sektoren er kontrollert av få og store selskaper, som i nyere tid har vokst seg til giganter etter sammenslåinger.

I disse dager forhandler T-Mobile med Sprint om en ny, stor sammenslåing. Hvis den går gjennom, så vil USA ha tre store telekomleverandører til mobilsegmentet. I Europa så eksisterer det langt flere tilbydere, og konkurransen fungerer bedre. I USA er sektoren derimot lukket for konkurranse, og dereguleringen vil gi de store selskapene enda mer makt.

Hva med Europa?

EU har også reguleringer som sikrer nettnøytralitet. Det har likevel ikke hindret lignende tendenser fra å slå rot i Europa. For et halvt år siden lanserte svenske Telia et abonnement med ubegrenset tilgang til de største domenene, som Spotify, Instagram og Facebook. Dette er den nevnte zero rate-modellen, og saken er på vei gjennom rettssystemet.

Også i Norge har vi fått et lignende tilbud. Telenor har gjennom sitt ungdomsabonnement gitt fri tilgang til musikkstreaming. I motsetning Telias tilbud, ønsker Telenor at alle strømmetjenester for musikk skal inkluderes, og har i skrivende stund gitt fri tilgang til Spotify, Google Play Music, Tidal og Apple Music. Det kan argumenteres for at dette er en mer godartet variant, så lenge den ikke diskriminerer mellom konkurrenter. Samtidig er det et eksempel på zero-rating.

Alle vet hvor viktig netthastighet er.

Problemet med europeisk lovgivning er at ingen land har gjennomgått hvordan zero rate-modeller samsvarer med de nye telekomreguleringene som kom i 2015. De fleste opererer ut fra at denne modellen er lovlig så lenge man ikke tillater trafikk etter at brukerens datamengde er brukt opp. Altså: Facebook spiser ikke av den inkluderte datamengden din, men du mister tilgangen når du har brukt opp månedens tilgjengelige datamengde.

Alle som blir utålmodige av at VG.no laster i fem sekunder, vet hvor viktig netthastighet er. Det vil trolig ikke ha noe å si at hastigheten ikke senkes, så lenge den relativt sett er tregere på noen nettsider enn andre.

Dereguleringen kan derfor komme til å vri nettrafikken, siden nettselskapene nå må kjempe om leverandørenes gunst. Kunder kan måtte akseptere å betale for å få tilgang på noen nettsider men ikke andre, og mindre konkurrenter vil kunne få det tøft.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden