Politikk

– I et demokrati kan man ikke avvise partier fordi man ikke liker dem

Bilde: Wikimedia Commons / Ave Maria Mõistlik

Minerva har snakket med den prisbelønte estiske forfatteren og journalisten Peteer Helme om ytre høyres fremvekst i Estland og om tillitskrisen mot EU på kontinentet

I Estland er Peteer Helme en prisbelønnet skjønnlitterær forfatter, journalist og litteraturkritiker. I januar tar han fatt på ny jobb som debattredaktør i Estlands største avis, Postimees. I tilegg er han nevø av lederen av EKRE (Estlands Konservative Folkeparti), landets høyreradikale parti som har fosset kraftig frem i senere år. Minerva tenker derfor at den samtale med Helme må være et godt utgangspunkt for å få innblikk i hvordan endringene i Europa ser ut fra et av EUs østligste medlemsland.

Vi avtaler å møte Helme ved inngangen til den estiske statskringkasterens lokaler i Tallinn, «Raadiomaja». En gang i måneden deltar han her i et ukentlig radioprogram der han sammen med andre journalister diskuterer nyhetsuken som gikk.

Etter å ha vist oss rundt i et juletomt lokale, som stilmessig er en slags blanding av skandinavisk hjemmehygge og 70-talls østblokkinteriør, setter vi oss ned i et lunsjrom i etasjene høyt over Estlands hovedstad.

Utgangspunktet for vår samtale er å snakke om fremveksten av det ytre høyre. Utviklingen i Frankrike, Storbritannia, Polen og Ungarn kjenner vi godt til, men i et Europa som på tampen av 2018 synes å knake i sammenføyningene, lurer vi på hvordan utviklingen ser ut fra dette baltiske miniputtlandet.

Uenig i populismebegrepet

– Jeg er i utgangspunktet skeptisk til bruken av populismebegrepet, starter Helme samtalen med å si.

– Jeg ser på dette som et slagord som stadig flere bruker mot sine motstandere. Forleden hørte jeg at også min onkel (journ. anm. Mart Helme, Ekres partileder) brukte ordet i en politisk debatt for å sverte en politiker fra det sosialdemokratiske partiet.

Fremveksten av et mer populistisk ordskifte er imidlertid reelt, mener Helme og peker på Donald Trump som et eksempel på dette. Men for Helme handler dette om en trend som gjør seg gjeldende i politikken i sin helhet; Internett og sosiale medier har gjort virkeligheten stadig mer kompleks og uoversiktlig. Et utvannet sannhetsbegrepet har ført til et ønske fra vanlige folk om politikere som presenterer enkle og tydelige budskap.

Estisk nasjonalisme

Men populisme eller ei; Også i Estland fosser et radikalt nasjonalistisk høyreparti frem. Siden EKRE ble etablert i 2012 har partiet, under Peteer Helmes onkel Mart sin ledelse, vokst til å bli landets tredje største på meningsmålingene. Det har hovedsakelig skjedd på bekostning av Sosialdemokratene og det tradisjonelle Høyre-partiet Pro Patria/Res Republika, som begge har stupt på meningsmålingene siden valget i 2015.

Internasjonale medier og tankesmier omtaler vanligvis partiet som nasjonalistisk, høyreradikalt og til og med nyfascistisk. I følge Simon Wiesenthal Center er partiets ungdomsorganisasjons årlige fakkelmars en «høyreekstrem marsj».

I EKREs partiprogram skal den «estiske nasjonen beskyttes mot interne og eksterne fiender for å sikre Estlands overlevelse som en etnisk nasjonalstat». De siste ukene har partiet også stått i bresjen for flere demonstrasjoner mot FNs migrant-avtale i Estlands hovedstad Tallinn.

Overfor Minerva er Helme likevel ikke villig til å uten videre kjøpe en stempling av onkelens parti, EKRE, som ytterliggående.

Ekre snakker om etnisitet og motsetter seg innvandring og overnasjonal bestemmelse. Dette er vel også splittende spørsmål i Estland?

– Estland er fattig og kaldt. Så migrantkrisen har rammet ikke oss. De få asylsøkerne som har kommet til landet, kanskje noen titalls personer, har etterhvert reist videre til Tyskland og Sverige.

Slik sett er spørsmål knyttet til innvandring mest på et hypotetisk og spirituelt nivå her i landet, forklarer Helme.

Også når det kommer til motstand mot EU og overnasjonal bestemmelse, er heller ikke Estland som noe typisk land, fortsetter han.

– EKRE vokste frem på en folkebevegelse mot EU (journ. anm. Estonian Patriotic Movement), og partiet arvet dermed mange av dennes medlemmer fra landsbygda. Samtidig har disse bøndene mye av sine inntekter gjennom EU-overføringer og investeringer styrt fra Brussel. Så selv om EKRE kan motsette seg noen av de politiske føringene fra EU, så er de ikke mot EU i seg selv.

– Utad kan EKRE støtte politikken til myndighetene i Polen og Ungarn, men det er mest i retorikken, utdyper Helme

Og legger til at det meste av partiets politikk er nokså moderat i en estisk kontekst.

Så til tross for at tanksmien The European Council on Foreign Relations i ennylig rapport stiller spørsmål ved hvorvidt andre partier kan inngå i samarbeid med EKRE, tror Helme at det kun er Sosialdemokratene som vil motsette seg en regjering med EKRE.

– Noe annet ville vært udemokratisk og ville ikke ha respektert folkets vilje, mener han.

Nylig advarte også lederen for sosialdemokratene, Jevgeni Ossinovski, at Estland risikerer å tape omdømme og å havne i samme kategori som Ungarn og Polen dersom EKRE havner i regjering.

Hva tror du reaksjonene ville blitt fra Europa dersom EKRE går i regjering etter valget i mars i år?

– Noen ville definitivt komme til å klage, den det vil kun være retorikk, fnyser Helme.

Han mener samtidig at disse analysene gjøres på feil premisser ved at de bygger på parametre som denne typen tankesmier selv kjenner til, og med sjablonger som ikke nødvendigvis kan brukes på estisk politikk.

– Hele det politiske landskapet i Estland er uansett i utgangspunktet nokså konservativt. Alle partier dreier dessuten i økt grad mot høyre, forklarer Helme.

Sovjettiden og vestlig liberalisme

Det reflekterer en fremvoksende nasjonalisme som mange i Vest-Europa er svært ukomfortable med. Hva tenker du om det?

– Vi er en svært liten nasjon. Av 1.4 millioner innbyggere i Estland er bare én million estere. Vi er altfor små til at vi kan godta å ikke kunne få lov til å være nasjonalister.

Den estiske nasjonalismen er dessuten fortsatt farget av årene under sovjetisk styre i årene 1940 til 1991.

– Sovjettiden satte konsepter som nasjonalisme på hold slik at tiden før 1940 dermed fremstår som det normale for oss, forklarer han.

På grunn av erfaringene fra Sovjettiden har identitetsbærende saker for venstresiden i andre Europeiske land som motstand mot NATO, omtrent ikke-eksisterende oppslutning i Estland.

Det at venstresiden i politikken på mange måter assosieres med Sovjettiden, gjør at estisk politikk i utgangspunktet er konservativ, forklarer Helme.

En annen sak som viser hvor konservativt estisk politikk er, er homofiles rettigheter.

– Sosialdemokratene klarte å innføre en lov som tillater sivilt ekteskap, men alle lovene som må på plass for at denne kan implementeres i praksis har ikke blitt godkjent. Her er det ikke bare EKRE, men egentlig de fleste andre partiene, som er mot.

Påtrykk fra EU om å implementere slik politikk er et uttrykk for at EU har et langt mer vestlig ansikt enn det som reflekteres i medlemsstatene, mener Helme.

– Særlig med migrantkrisen tenkte vi jo, er dette det Europa de vil få oss til å bli.

– Ingen er så seksuelt frilynte som Estere, humrer Helme. Han mener at motstand mot å innføre denne typen lover er et uttrykk for at man ikke ønsker å få ting tredd over seg utenfra, og dermed også et uttrykk for folkelig motstand mot elitene som mange oppfatter at først og fremst svarer til Brussel.

Som vi var inne på ovenfor, er imidlertid den estiske motstanden mot globalisering og EU-skepsis betraktelig nedtonet sammenlignet med andre land.

Den estiske høyrepopulismen skiller seg også markant fra tilsvarende bevegelser i andre land, med en tydelig avstandtagen mot Russland, som flekser muskler i øst.

Historisk erfaring

Du sier at EU har et langt mer vestlig ansikt enn medlemsstatene skulle tilsi. Hva kan Vest-Europa lære av Baltikum?

– Nazismen var ille, ja. Men vi i Baltikum har en annen historisk erfaring enn dere i vest. Det gir oss perspektivet til å se at ondskapen på 20.-tallet kom fra begge sider, og også fra Sovjetunionen.

Etter å ha bodd og studert i landet i en årrekke, er Tyskland det EU-landet Helme kjenner best. Han reiser fortsatt jevnlig til Berlin i forbindelse med en litteraturfestival han er med på å arrangere i landet.

– Jeg er også skeptisk til tyske intellektuelle og deres frykt for et fremvoksende AFD. Dette er demokrati, man ikke kan avvise partier fordi man ikke liker dem. I Tyskland er det mye fokus på nynazister som kanskje utgjør 20 000 personer totalt. Men hva med de langt flere venstreekstreme, som har tydd til vold for eksempel ved demonstrasjoner mot G4-møtet?

– Saken er: Historien gjentar seg aldri på nøyaktig samme måte. Historien kan også gjøre blind, sier han, med et aldri så lite sleivspark vestover.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden