Debatt

I Lars Peder Nordbakkens verden skal liberalismen ha æren for alt og ansvar for intet

Debatt: Asle Toje svarer på kritikken fra Lars Peder Nordbakken.

Bilde: Pixabay

Det som var liberalismens styrke, nemlig å være noe bestemt, men udefinert, er blitt en svakhet.

Lars Peder Nordbakken har skrevet en spalte. Det er jo hyggelig. I spalten kommer han med en del utfall mot meg og min spalte Fire utfordringer og én løsning for Vesten. Det er mindre hyggelig.

La meg starte med hovedpoenget, det er ofte best slik. Nordbakken gjør seg skyldig i akkurat hva han anklager meg for, manglende presisjon. Anklagene er generelle, uten å henvise til noe jeg faktisk har skrevet. For å påpeke at liberalismen er i krise avkrever han kildehenvisninger og referanser til liberale filosofer, som om teori og praksis går ut på ett. I hans verden skal liberalismen ha æren for alt og ansvar for intet.

Nordbakken starter med å kritisere meg for å si at merkelappene vi bruker for å forstå vår samtid, har endret meningsinnhold. Blant disse nevner jeg ‘liberal’. Dette er ikke et spesielt avansert poeng, kun at inntil nylig var ‘liberal’ et ord med nesten udelt positive konnotasjoner, mens i dag har for eksempel ‘liberal innvandringspolitikk’ blitt et overveiende negativt ladet begrep.

På sett og vis vil Nordbakken, gjennom sitt litt rotete utfall mot Vanebo og meg, ta et oppgjør med en bred diskurs – han hever frem David Goodhearts The Road to Somewhere som et eksempel på den utbredte misforståelsen av hva liberal betyr.

Hadde jeg ikke skrevet noe om dette, ville det naturligvis vært vrient for meg. Til alt hell har paperback-utgaven av min bok Jernburet – Liberalismens krise (2016) to nye kapitler, et av disse heter “The Economist, liberalismens apostel”. Her finnes mye av hva Nordbakken etterlyser i form av påstander han kan imøtegå.

The Economist er interessant, dels fordi det er en særdeles velskrevet og innflytelsesrik avis for de som er interessert i utenrikspolitikk, dels fordi den har vært fanebærer for en spesifikk liberalisme som nå sliter, altså vår tids liberalisme.

The Economist bekjenner seg til Vanebos og min virkelighetsforståelse. La oss gi ordet til lederskribenten fra 02 august, 2018:

«For roughly 30 years, they ran the world. Starting in the early 1980s, free markets, globalisation and individual freedoms flourished. Liberalism (…) saw off communism as well as social conservatism. Then, in the crash of 2008, it all fell apart.»

Artikkelen fortsetter under lenken.

Fire utfordringer og én løsning for Vesten

The Economist har igangsatt en ukentlig gjenoppdagelse av liberale tenkere. De startet med nettopp John Stewart Mill, som Nordbakken avskriver med å henvise til «den store idépolitiske reformasjonen av liberalismen som skjedde i mellomkrigstiden og frem til 1960-tallet.»

Når det gjelder ‘rådene’ som Nordbakken gir meg, om at jeg skal definere liberal med henvisning til bibelvers, er det ingen åpenbart god idé. Det er visselig særtrekk som forener liberale, men disse er så generelle at konservative og sosialdemokrater, libertarianere og nasjonalister alle slutter opp om dem. Det som var liberalismens styrke, nemlig å være noe bestemt, men udefinert, er blitt en svakhet.

Det er mer interessant å se på liberalisme som politisk praksis, som skissert av David Goodheart i essayet Why I left my liberal London tribe. Jeg kunne naturligvis be ham lese det relevante kapitlet i min, men kritikken han fremfører vitner ikke om noen utpreget vilje til å lese mine bøker. Når det gjelder rådet om å si hva jeg selv står for, tror jeg det er betydelig klarere enn hvor Nordbakken selv står. Jeg er forøvrig bindestreksløs konservativ.

Bak denne debatten ser vi konturene av et stort skille i Europa, hvor høyre-/venstreaksen ikke lengre går mellom sosialist og borgerlig, men mellom liberal og konservativ, som i USA. Naturligvis vil også dette være merkelapper som vil øve vold mot filosofenes stringens. Verken liberale eller konservative er tilbøyelige til å finne seg en Marx-skikkelse for så å tvinge virkeligheten inn i dennes parametere.

Det var alt jeg hadde å si. Takk for ordet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden