Kultur

I løpet av Operaens ti år i Bjørvika har det bare vært én kvinnelig operakomponist på hovedscenen  

Det er et stort problem at Operaen i så stor grad legger vekt på historisk materiale, påpeker komponist Maja S. K. Ratkje.

Bilde: Erik Berg / Operaen.no

– Nitrist, sier operakritiker Maren Ørstavik.

OVERSIKT: OPERAER AV KVINNELIGE KOMPONISTER

  • Operaer på Hovedscenen: 94
Operaer av kvinnelige komponister: 1: Kaija Saariaho i 2014 1 av 87 operaer på hovedscenen har kvinnelig komponist.
  • Operaer på Scene 2: 37
Operaer av kvinnelige komponister: 4 (Cecilie Ore i 2015, komposisjonsstudenter fra NMH i 2013 og 2015, Synne Skouen i 2017).
  • Operaer i Prøvesalen: 6
Operaer av kvinnelige komponister: 1 (komposisjonsstudenter fra NMH i 2012)
  • Operaer i Foajéen: 5
Alle 5 er samme oppsetning av Maja Ratkje (Korall Korall)
  • Urfremføringer totalt: 11
  • Urfremføringer av kvinnelige komponister: 3
* Basert på en gjennomgang av operaens årsrapporter 2008-2016 samt sesongprogram 2016-2017 og 2017-2018. Gjelder Operaens egenproduksjoner (ikke gjestespill). Gjelder kun operaproduksjoner (ikke ballett). Operaer som spilles flere sesonger på rad telles én gang per sesong (gjelder alle).

En fersk undersøkelsen av musikkscenen i Danmark viser at kvinner er usynlige i det danske klassiske musikkliv, og Minerva undersøker denne uken andelen av og underskuddet på repertoar av kvinnelige komponister i Norge.

I går skrev vi om at Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester har henholdsvis 6 og 2 prosent verk skrevet av kvinner på repertoaret denne sesongen.

På Operaen, den tyngste og mest prestisjefylte kulturinstitusjonen av dem alle, er kvinnerepresentasjonen enda dårligere.

Siden Operaen i Bjørvika feirer ti år i disse dager, har Minerva telt over alle operaene som har vært fremført på de forskjellige scenene i operahuset.

Resultatene er som følger:

  • 11 av totalt 142 operaer på alle scener har hatt kvinnelig komponist.
  • 1 av totalt 94 operaer på hovedscenen har hatt kvinnelig komponist.
  • 3 av 11 urfremføringer har hatt kvinnelig komponist.

Mens den totale andelen oppsetninger med kvinnelige komponister er på 7,7 prosent, er det altså kun én opera på hovedscenen som har vært skrevet av en kvinne.

Det var operaen L’amour de loin av Kaija Saariaho, som ble oppført i 2014.

Og av de 11 totale, er fem av dem sesongpremierer av Maja S. K. Ratkje barneopera Korall, Korall, fremført i foajéen.

Nedslående

– Dette er nedslående tall, sier Aftenpostens operaanmelder, Maren Ørstavik, til Minerva.

Operakritiker Maren Ørstavik synes det er nedslående at det bare har vært én opera av en kvinne på hovedscenen.

– Det er ikke minst nitrist sett fra et kunstfeministisk perspektiv: Det er høyst nødvendig å vise kunst laget av komponister med forskjellige bakgrunner, og når man ikke engang greier å få inn kvinner, hva slags mangfold gir det da?

Man må likevel anerkjenne at operaen står i en spagat mellom gamle og nye verk, mener Ørstavik:

– Bare det å få inn nye verk på programmet er vanskelig, og da drukner kvinneperspektivet.

Det trange nåløyet for å nå frem til hovedscenen fører til at det ikke er så mange komponister som jobber med opera i storsceneformat. I stedet satser de på mindre, intime operaer, og det gjelder både kvinner og menn, mener operakritikeren.

Både Synne Skouens Ballerina og Cecilie Ores Death Beat Escapement er eksempler på slike intime operaer.

Menn har kvotert hverandre inn

Én av dem som har fått musikken sin fremført på operaen, er Maja S. K. Ratkje. I disse dager jobber hun med musikk til balletten Sult av Hamsun sammen med koreograf Jo Strømgren. Den skal fremføres på Hovedscenen.

Jo mer prestisjefylt et område er, jo lenger tid tar det før kvinner slipper til, mener Maja S. K. Ratkje.

Niklas Lello / Aschehoug

Ratkje er ikke overrasket over at hun har få kvinner i sitt selskap.

– Jo mer prestisjefylt et område er, jo lenger tid tar det før kvinner slipper til, sier hun til Minerva.

– Men det at det i det hele tatt er noen, og også nålevende, er jo svært positivt, og jeg er optimistisk med hensyn til utviklingen videre.

Det er likevel et stort problem at Operaen i så stor grad legger vekt på historisk materiale, påpeker Ratkje.

– Innenfor et prestisjefylt område hvor menn har kvotert inn hverandre, er det i det hele tatt vanskelig å balansere.

– I nye bestillinger må man tenke aktivt på balanse, sier Ratkje.

Gjelder også internasjonalt

Det er ikke bare i Norge at det er få kvinnelige komponister på operarepertoaret.

Metropolitan Opera i New York satte nylig opp den samme operaen av Kaia Saariaho som ble vist i Bjørvika. Det var den første operaen av en kvinnelig komponist som ble fremført på The Met noen gang.

Hvorfor har det tatt så lang tid for kvinner å få innpass i nettopp opera? Er det så enkelt som at jo mer prestisjefylt, desto mer mannsdominert?

– Det åpenbare svaret er at operaene kanskje er de aller mest konservative institusjonene i kunstverdenen, mener Ørstavik.

Man finner ikke veldig mange kvinner blant 1800-tallskomponistene, og en stor del av operaene som blir spilt, er fra denne tiden. Men det er ingen unnskyldning for de ekstremt skjeve tallene, mener Ørstavik.

– Det å programmere på en annen måte kan nok kjennes rart i begynnelsen. Men et sted må man begynne. 

Operasjefen: Kan ende opp som irrelevant

Med mindre komponister av alle kjønn er med på å forme vår fremtid, vil opera ende opp som noe irrelevant, sier operasjef Annilese Miskimmon.

Lars Eivind Bones / Dagbladet / Operaen.no

– Kunstuttrykk er og vil alltid være refleksjoner av det samfunnet de har blitt til i, sier operasjef Annilese Miskimmon til Minerva som svar på funnene og kritikken fra Ørstavik.

At kvinner ikke har hatt de samme sosiale, økonomiske eller utdanningsmessige mulighetene til å bli komponister, gjenspeiles i operahistorien, sier hun.

– Den arven vi forvalter som operahus – som spenner seg over fire århundrer – er i likhet med en rekke andre kunstformer fattig på verker skapt av kvinner.

Men med mindre komponister av alle kjønn er med på å forme vår fremtid, vil opera ende opp som noe irrelevant, tror operasjefen:

– En av sjangerens store utfordringer i det 21. århundre er å bevege seg fra å være forvaltere av en rik og betydningsfull kanon av operaer som nærmest utelukkende er skrevet av døde, hvite europeiske menn, til å bli en moderne kunstform som reflekterer vår virkelighet her og nå.

– Vi vil mislykkes overfor vårt publikum dersom ikke kvinner blir en sentral og likeverdig del av sin operaens fremtid – som regissører, dirigenter, komponister og absolutt også som librettister, sier Miskimmon.

Ikke lenger det mannlige geniets assistenter

Som operasjef ønsker hun uansett å finne den beste personen til en jobb, men hun håper operaledere verden over slutter å behandle kvinner som mindre verdt eller som det mannlige geniets assistenter, og i stedet behandler dem som likeverdige kunstnere.

– De kvinnene jeg vil bestille operaer av i fremtiden, får ikke oppdragene på grunn av deres kjønn, men fordi de er talentfulle komponister som jeg tror kan gjøre et godt arbeid for og med operakompaniet vårt.

– Jeg håper også vi kan slutte å kalle dem «kvinnelige komponister» og i stedet bare kalle dem hva de er: komponister, avslutter operasjefen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden