I Strømmens fotefar

Strømmen skriver med stor selvtillit, men svarer ikke på de selvsagte motforestillingene om muslimhat som "I hatets fotspor" reiser.

Publisert   Sist oppdatert

Strømmen skriver med stor selvtillit, men svarer ikke på de selvsagte motforestillingene om muslimhat som "I hatets fotspor" reiser.

I hatets fotsporØyvind StrømmenCappelen Damm 2014

Øyvind Strømmens tredje bokutgivelse, I hatets fotspor, består av 19 kapitler av varierende lengde, med et forord.  Det er bare løse forbindelse mellom de ulike kapitlene, som består av detaljrike, journalistiske fortellinger om ulike høyreekstreme og kontrajihadistiske enkeltpersoner og grupper i en rekke land – USA, Belgia, Frankrike, England, Sverige, Bosnia, Norge. Med en slik spennvidde i en bok på under 200 sider må resultatet bli at hvert enkelt fenomen behandles overfladisk. Språket er greit nok, men denne boken vitner ikke om at Øyvind Strømmen er noen stor stilist. Frilansjournalisten har i årevis fulgt nøye med på høyreekstreme på nettet, og dette er noe han uomtvistelig har omfattende og viktige kunnskaper om. Etter 22. juli 2011 var Strømmen en av de få i Norge som kunne si noe fornuftig om den europeiske nettverden som på fatalt vis kom til å prege Anders Behring Breivik.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her