SPALTIST

Vestens historie blir angrepet som noe unikt negativt.
Vestens historie blir angrepet som noe unikt negativt.

Hvem er «vi»?

Vesten er inne i en identitetskrise. Det eneste som ligger fast er at Vesten ikke kan være seg selv.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har ikke lest Kenneth Jowitts After Leninism selv. Jeg har hørt flere av hans forelesninger, men ikke lest boka. Så det som har festet seg best fra ham er noen sitater som ble brukt i Ivan Krastevs glimrende After Europe. Berlinmurens fall, sier Jowitt, vil ikke føre til en gyllen tid med harmoni og stabilitet. I stedet vil vi få «krise og traume» og «den nye verdensuorden», hvilket det gamle Europa vil være episenter for. Murfallet ville ha en stor negativ effekt på de grenser og identiteter som har styrt verden i et halvt århundre.

Han forutså gjenfødelsen av undertrykte etniske, religiøse og tribalistiske identiteter, og en verden hvor «movements of rage» ville springe ut av svake nasjonalstater. For Jowitts var Sovjetunionen en «disiplinerende kraft». En ekstern trussel som holdt vestlige land samlet, både internt og som samarbeidsprosjekt. Fraværet av en slik ekstern kraft åpner opp for indre stridigheter.

Hvor er vi på vei?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her