Idoler: Gi meg de skitne og de skeive

Vær varsom med hvem du ser opp til.

Publisert

Det er godt for selvfølelsen som skribent å hente frem litt gammel etymologi og filologi i starten av en tekst. Så la meg starte med å dosere litt om bakgrunnen for begrepet ”idol”.

Under ikonoklasmestridene som pågikk i kirken fra firehundretallet til åttehundretallet, gikk mye av stridighetene ut på å avgrense hva som var ønskede og uønskede avbildninger i kirkerommet. Skulle man tillate å avbilde Gud, eller ikke? Etterhvert oppstod enighet om et skille mellom betydningen av begrepene ikon og idol.

Et ikon var en ønskelig del av kristendommen. Ikonet var et bilde som kunne vise Guds styrke og makt, et bilde man kunne og skulle ære. Man tilbød ikke ikonene som om de hadde guddommelig funksjon. De skulle minne oss om Gud, men de var ikke Gud.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her