Mediekritikk

Ikke et progressivt nei

Klassekampen mener at britenes Brexit er et svar på økonomisk nedgang. Men terrenget passer dårlig med det kartet.

Brexit-avstemningen tolkes gjerne slik at det er tjenelig i en nasjonal kontekst. De som er motstandere av norsk medlemskap i EU og tilhører venstresiden, vil trekke frem økonomiske årsaker, mens tilsvarende på norsk høyreside gjerne vil peke på innvandring. Noen ganger møtes de to.

Et godt eksempel på det første er Klassekampens lederartikkel i går. Bjørgulv Braanen skriver blant annet:

”Områdene der nei-prosenten var høyest, er de samme som har lidd under økonomisk tilbakegang og usikkerhet i flere tiår.”

FrPs EU-motstander Christian Tybring-Gjedde (som vel og merke ikke trekker frem innvandring som forklaring) fremhever noen lignende i intervju med Aftenposten:

”Jeg tror den viktigste årsaken er frustrasjonen mange europeere føler. Arbeiderklassen registrerer at lønningene stagnerer og at deres relative kjøpekraft reduseres.”

Fordelen med slike konkrete utsagn er at de kan settes opp mot data. Og Braanen tar feil. Torsten Bell har sett på sammenhengen mellom lønnsutviklingen siden 2002 og Brexit-andelen, og han finner absolutt ingen sammenheng, slik figuren viser.

brexit income
Brexit income

Og Zack Beauchamp hos Vox bemerker:

“Support for staying in the EU was concentrated among the UK’s young, whose wages were hurt most by the 2008 recession. Support for leave was concentrated among older Britons, who had less reason to fear wage competition from immigrants.”

Braanen fortsetter med arbeiderklasse-retorikken sin:

”I storbyer som London stemte mange ja, men også her er det sterk EU-motstand, ikke minst i arbeiderbydeler og i områder med sosiale problemer.”

I London er det et mønster, om enn med en del unntak: I indre by og der innvandrerne er mange, er Remain-prosenten høy. I ytre by, der middelklassen bor, er den betydelig lavere.  Ja, det er en sammenheng, som de to kartene viser, men den er i stor grad motsatt av det Braanen påstår. Knallrøde områder, altså de som sliter mest, som Enfield (55%), Haringey (75%), Newham (53%) og Hakney (78%), gikk for Remain. Figuren til venstre viser Remain-andelen (blå – mørkere betyr større oppslutning) og Leave-andelen (rød) i byens bydeler. Til høyre vises «income deprivation».

EU_referendum__how_London_voted-1-714x464

income-index-of-deprivation-for-london-in-2010

Brexit-koalisjonen
Men ser vi på landsbasis er det riktig som Braanen påpeker, at Remain-andelen er betydelig høyere blant dem som tjener godt og har høy utdannelse. Dette står i motsetning til at EU-motstanden er langt høyere blant konservative velgere, som nettopp er overrepresentert blant de høyere sosiale lag.

Brexit-koalisjonen er sammensatt. Fra venstresiden kommer det motstand fra dem som ser EU som et markedsliberalt prosjekt og mener at EU bidrar til innstramningspolitikk. Markedsorienterte konservative ser tvert imot EU som en byråkratisk mastodont som overregulerer næringslivet og blander seg inn i nasjonal sosialpolitikk. Og høyrepopulistene i UKIP er delvis motivert av det siste, men mest av motstand mot innvandring.

Sjølråderett og innvandring
Lord Ashcroft tok valgdagen opp en stor meningsmåling med hele 12.000 respondenter, som viser hva velgerne var mest motivert av, og hva de mener om ulike spørsmål. Den viktigste grunnen til å forlate EU var å få tilbake sjølråderetten (halvparten oppga dette), en grunn også Braanen trekker frem, mens kontroll over innvandring og grensene er en god nummer to (en tredel oppga dette).

Et stort flertall av dem som ser positivt på multikulturalisme, sosial liberalisme, feminisme og den grønne bevegelsen stemte Remain. I synet på kapitalismen var det ingen forskjell mellom de to sidene, noe som understreker at dette ikke er et typisk høyre-venstre-spørsmål.

ashcroft brexit 2Braanen skriver ikke et ord om at de unge stemte overveldende for Remain, og at to av tre blant etniske minoriteter gjorde det samme, eller at 63 prosent av Labour-velgerne stemte Remain, mens 58 prosent av de konservative stemte Leave. Nesten to tredeler av de som stemte Leave, hadde stemte Tory eller UKIP i fjor.

Klassekampen skulle nok gjerne sett at britenes nei var et ”progressivt nei”. Det var det ikke.

Braanen forsøker seg også på en typisk norsk ”sentrum vs periferi”-forklaring, men selvmotsigelsen mellom den første og andre setningen her burde ikke ha passert desken:

”I torsdagens folkeavstemning var det flertall for utmelding i alle regioner i Storbritannia, bortsett fra London, Nord-Irland og Skottland. Desto lenger unna London, desto flere stemte nei.”

Innvandringsmotstanden er gammel
Den konservative kommentatoren David Frum, som lenge har markert seg som en innvandringsskeptiker i USA, trekker frem dette som en nøkkelforklaring i en lang artikkel hos Atlantic. Og det er ingen tvil om at mange Leave-velgere var motivert av innvandring, noe vi så av Ashcrofts måling, og som også har fremkommet av en rekke målinger før avstemningen.

Det er helt riktig at innvandringen til Storbritannia har økt kraftig etter 1993, da flyten av arbeidskraft ble liberalisert. Men som Zack Beauchamp viser i en artikkel hos Vox: Andelen som sier det er for mange innvandrere i Storbritannia har faktisk falt i takt med at det har blitt flere av dem.

uk immigrantsBraanen skriver:

”Arbeidsinnvandringen har bidratt til å senke lønningene for britiske arbeidere og gjøre den sosiale situasjonen vanskeligere og mer usikker.”

Det er gjort flere studier av innvandringens effekter på britisk økonomi. Beauchamp trekker frem en spesielt:

“Yet when a 2016 study, also from the London School of Economics, analyzed this specific claim using new data, it found, conclusively, «that the areas of the UK with large increases in EU immigration did not suffer greater falls in the jobs and pay of UK-born workers.»

What about wages? Is Britain being flooded by low-skill workers from EU countries, willing to work for low pay and thus undercutting native-born Brits?

The new LSE study looked at that as well. «There is also little effect of EU immigration on inequality through reducing the pay and jobs of less skilled UK workers,» the LSE authors write. «Changes in wages and joblessness for less educated UK born workers show little correlation with changes in EU immigration.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden