Intervju

Ikke et rasismeoffer

Bilde: Privat

Han og familien kom til Norge med en søppelsekk i 1987. Men til tross for at klassekameratene kalte ham «pakkis», mener Høyre-politiker Mahmoud Farahmand at rasisme ikke er et problem i Norge.

Han og familien kom til Norge med en søppelsekk i 1987. Han vokste opp i tjukkeste Midt-Trøndelag. Men til tross for at klassekameratene kalte ham «pakkis», mener Høyre-politiker Mahmoud Farahmand at rasisme ikke er et problem i Norge.

Året er 1987. Åtte år gamle Mahmoud Farahmand kommer med familien til Norge, på flukt fra Ayatollah-regimet i Iran. Faren var venstrevridd og revolusjonær. Da krigen med Saddam Hussains Irak brøt ut, og Saddams Scud-raketter begynte å regne ned over Tehran, solgte de huset og alle eiendeler og reiste. Faren døde ett år før de reiste ut av Iran. Da de kom til Norge hadde de bare en søppelsekk med klær. Mor kom til Norge som alenemor og tok artium og sykepleierutdanning, mens hun var aleneforsørger og hadde jobb ved siden av.

Spol frem til 2015. Farahmand jobber som sikkerhetsansvarlig  i Jernbaneverket, etter en lang karriere i Forsvaret. Han er gift med en norsk kone og har barn. De siste årene (siden 2011) har han gjort kometkarriere i Telemark Høyre, og deltok på partiets lederskole i vinter. Nå kjemper han om plass både på fylkestinget og i kommunestyret i Porsgrunn. Han tenker på moren, som eier villa, har to biler og kabel-TV hjemme. For 28 år siden hadde de ingenting.

Etter opphold på forskjellige asylmottak flyttet familien til Levanger, der de en periode var de eneste innvandrerne. Også Farahmand opplevde å få slengt ord som «pakkis» etter seg. «Dine foreldre betaler ikke skatt» var det noen som sa.

– Det er ikke opplagt at dette er rasisme. De kunne like greit ha sagt at jeg er stygg eller feit. Jeg snakker med flyktninger her i Norge. De sier det er hundre ganger bedre her, enn det de har opplevd i hjemlandet. Spesielt afghanere som bodde i Iran er betydelig mer fornøyd her. Jeg sier for all del ikke at det ikke finnes rasisme, selvsagt finnes det idioter, men noe stort problem er det ikke.

– Men mener du det ikke finnes institusjonell rasisme i Norge?

– Det er bare tull å snakke om strukturell rasisme i Norge. Norge er et av de landene i verden med minst rasisme. Men de antirasistiske organisasjonene vil aldri si at rasisme ikke er noe problem i Norge. Det er ingen barn som noensinne vil si at de har fått nok is. Det har blitt en industri i Norge, der du må redde noen for å sove godt om natten.

farahmand

Borgerlig bestyrtelse
Slike utspill skaper reaksjoner. På Facebook og i lokalavisene er Farahmand en aktiv debattant. Ofte opplever han også at partifellene i Høyre reagerer med bestyrtelse på det han sier. Farahmand har flagget motstand mot niqab og hijab, og mener det er meningsløst å ta i mot 8.000 syrere til Norge, når vi kan hjelpe langt flere i nærområdene.

– Jeg tror det dreier seg både om redsel for å bli stemplet som rasister og muligens manglende kompetanse. Kanskje begge deler.

– Hvorfor ble det da Høyre?

– Jeg er enig i det borgerlige grunnsynet. Jeg har vært mye i Midtøsten og sett hva som skjedde i Egypt og Irak da det skjedde plutselige og store endringer. Jeg tror på det konservative slagordet om å forandre for å bevare. Og så må man være ærlig og si at staten ikke kan besørge arbeid til alle, det må legges til rette for et fornuftig skatte- og avgiftsnivå slik at det private næringslivet kan bidra til sysselsettingen.

– Arbeiderpartiet har på mange måter kommet lenger enn Høyre i integreringsdebatten, med politikere som Jan Bøhler og Hadia Tajik som har våget å sende tydelige signaler. Mange innvandrere søker seg også dit. Hvorfor gjorde ikke du også det?

Arbeiderpartiet ble for politisk korrekt for meg. Jeg tror mange innvandrere velger seg Arbeiderpartiet fordi de identifiserer seg med venstresiden. Men de innser ikke at alle partier i Norge er mer eller mindre sosialdemokratiske.

– Dreier det seg også om at Arbeiderpartiet er det partiet som er tettest forbundet til det norske statsprosjektet?

– Jeg tror mange innvandrere velger seg Arbeiderpartiet fordi partiet forbindes med makt og posisjon.

Brytningstid
9. klasse, 1994, Porsgrunn. Det er første skoledag i en ny by. Da den mørkhudede gutten begynte å prate kav trøndersk brøt hele klassen ut i latter. Han endret straks dialekt. Siden har også mye annet endret seg. Da Farahmand var yngre, hang han med andre byvankere fra et belastet miljø. I 1997 dro han til USA som utvekslingsstudent.

«De fikk som fortjent», glapp det ut av ham da han fikk høre nyheten om terrorangrepet mot tvillingtårnene 11. september. Kanskje var det en ren refleks, etter å ha lært å rope «død over USA, død over Israel» under oppveksten i Iran. Foreldrene var på venstresiden, og selv om de omfavnet vestlige og liberale verdier, var de kritiske til USAs utenrikspolitikk. Men i USA ble han kjent med andre amerikanere. Han diskuterte mye, også med kristenkonservative og andre han var uenige med. Da en slektning som var på besøk i Norge uttalte at det var «jødene som fløy flyene inn i World Trade Center» reagerte Farahmand. Noe hadde endret seg. Kanskje hadde han også i bakhodet at farfar opprinnelig var jøde.

Men i tiden etter studiene, hvor han søkte seg til Forsvaret, startet også en politisk reorientering der han under tjeneste i Afghanistan, som så mange andre, opplevde at kartet ikke passet med terrenget. Det var ikke USA og Vesten som hadde skyld i problemene i muslimske land.

– Jeg var til stede under Loya Jirga, da afghanerne skrev sin nye grunnlov. De brukte utallige timer på å diskutere hvilken religion presidentens kone kan ha.

Islam ligger etter
I den lokale debatten i Telemark er Farahmand krystallklar. Muslimer kan ikke kreve særrettigheter, og det er ingen grunn til å ta spesielle hensyn til ønsker om å gå i niqab eller hijab. Blant annet har han engasjert seg mot kjønnsdelte svømmetimer, som Fylkesmannen godkjente etter krav fra muslimske foreldre. Farahmand frykter at slike særkrav vil balle på seg og viser til at de ofte ikke kan begrunnes religiøst.

– Hijab er begrunnet med sømmelighet i Koranen. Men sømmelighet må forstås i en historisk kontekst. I dag er sømmelighet å ha på klær. Du kan ikke samtidig leve i det 21. århundre og følge lover fra det 6. århundre. Religiøse kan ikke forvente særtilpasninger i det norske samfunnet. Her ligger islam etter.

– Er det de religiøse som er problemet, egentlig, eller er det islam som er problemet? 

– Det er et godt spørsmål. I klassen min gikk det Smiths Venner. De gjorde ikke noe ut av seg og hadde ingen særkrav. I gymtimene løp jentene rundt med skjørt. Det var aldri noe problem.

– Er du selv muslim? 

– Jeg er ikke-praktiserende muslim. Som de fleste andre muslimer.

Fra forsiden