Ikke OL i Oslo

De samfunnsøkonomiske beregningene av OL i Oslo er i påfallende grad basert på forskningsgrenen ”tenk på et tall”. Og selv da lyser røde tall fra bunnlinjen.

Publisert   Sist oppdatert

De samfunnsøkonomiske beregningene av OL i Oslo er i påfallende grad basert på forskningsgrenen ”tenk på et tall”. Og selv da lyser røde tall fra bunnlinjen.

Fredag før påske ble en rapport med de samfunnsøkonomiske beregningene av OL2022 lagt frem av Oslo kommune. Rapporten er holdt i en nøktern og tilsynelatende konservativ, faglig tone. Likevel er det vanskelig å unnslippe inntrykket av at dette er synsing.

Det er prisverdig at rapporten peker på store usikkerheter og viser til en del av den forskningen som jeg tidligere har omtalt, og som viser få eller ingen positive økonomiske virkninger av å arrangere slike mega-eventer. Men disse innsiktene hinder ikke rapportens forfattere i å konkludere langt mer optimistisk. Ved siden av ikke prissatte fordeler, som jeg ikke skal drøfte nærmere i denne artikkelen, består regnskapet enkelt sagt av netto utgifter på 20,5 milliarder. Så beregnes samfunnsøkonomiske gevinster på 11,5 milliarder, fordelt på fire hovedposter, og du sitter igjen med 9 milliarder som må rettferdiggjøres av de andre, ikke-kvantifiserte fordelene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her