Kommentar

Ikke så røde likevel?

Ikke-vestlige innvandrere som stemmer AP utmerker seg som minst tolerante overfor homofile.

Bilde: Pixabay

SSB: Holdningene til ikke-vestlige innvandrere er klart mindre venstreorienterte enn stemmegivningen. Nesten fire av ti vil ha sterkere begrensninger i innvandringen.

SSBs velgerundersøkelse blant innvandrere til Norge ved stortingsvalget i 2017, der jeg omtalte hovedfunnene i går, inneholder også interessante spørsmål om holdninger til ulike politiske spørsmål. I alt 15 slike spørsmål er stilt, men jeg konsentrerer meg om noen få.

Mange innvandrere mot innvandring

La oss starte med selve innvandringen. Nøyaktig halvparten av befolkningen uten innvandrerbakgrunn svarte bekreftende på at «antall innvandrere bør begrenses enda sterkere enn i dag». Blant innvandrere fra øst-europeiske land innen EU er andelen enda høyere – 58 prosent. Det kan være en medvirkende forklaring på at Frp skårer høyt i denne gruppen, med hele 27 prosent oppslutning i 2017.

Kanskje mer overraskende er det at andelen ikke er særlig mye lavere, nemlig 37 prosent, blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.  (Blant deres etterkommere er andelen riktignok mindre – 27 prosent).

Dette kan tolkes som at en «trekker stigen opp etter seg», men husk at spørsmålet er stilt i etterdønningene av den uvanlig høye innvandringen under asylbølgen. Det er derfor ikke opplagt hvilket nivå respondenten forholder seg til. Innvandrere kan jo utmerket godt mene at en samfunn er tjent med et begrenset nivå på innvandringen, selv om de selv har kommet inn i landet på et tidligere tidspunkt.

Jeg har i flere artikler vist at holdningen til innvandring i Norge snarere er blitt mer liberal gjennom de siste par tiårene. Da innvendes det gjerne at det er fordi innvandrerne selv er blitt mange flere og trekker i den retningen. Men disse tallene viser at dette har begrenset forklaringskraft.

Blant de røde partienes velgere er andelen som vil ha strengere begrensning betydelig mindre, men den er faktisk litt høyere blant Rødt- og SV-velgere med ikke-vestlig bakgrunn enn den er blant øvrige velgere i disse partiene. Det er altså ikke innvandrerinnslaget hos disse partiene som gjør dem spesielt liberale på dette området.

APs innvandrervelgere minst homoliberale

Et annet spørsmål som viser kulturforskjeller, særlig aktuelt i dag med den store Pride-paraden i Oslo, er hvorvidt «homofile og lesbiske bør ha frihet til å kunne leve som de selv ønsker.» Dette er etter hvert blitt det helt dominerende synet blant nordmenn som ikke er innvandrere, og hele 87 prosent er enige. Det samme gjelder innvandrere fra Vest-Europa. Men blant øst-europeerne (en stor del er polske katolikker) der «tradisjonelle verdier» står sterkere, er andelen 70 prosent, og for dem med ikke-vestlig bakgrunn er den 60 prosent, dog 70 prosent blant deres etterkommere.

Her er de røde partienes ikke-vestlige velgere merkbart mindre liberale enn sine øvrige partifeller. Bare 60 prosent av APs velgere i denne gruppen er homoliberale, mens det gjelder 80 prosent av Frp-velgerne med norsk bakgrunn. Innvandrervelgerne til SV og Rødt er på linje med Høyre og Frps, med 75-78 prosent. Her skal det føyes til at ikke-vestlige er en heterogen gruppe. Thailandske og filippinske kvinner dominerer blant Frp-velgerne, mens irakere og somaliere er sterke grupper for Rødt og SV.

Dette spørsmålet er også brutt ned på religion, og hvorvidt de aktive eller ikke, det første definert som om man deltar i religiøse møter minst månedlig. For alle religioner er de aktive mindre tolerante enn de øvrige. Blant aktive muslimer er det bare 28 prosent som er helt enige i utsagnet, men andelen er enda mindre i kristne frikirker, med 26 prosent. Andelen helt uenige er imidlertid langt høyere blant muslimer, med henholdsvis 28 og 13 prosent.

Blant Den norske kirkes aktive medlemmer er 46 prosent helt enige i at homofile skal kunne leve som de vil.

Uklar høyre-venstre-dimensjon

En ofte fremmet forklaring på at ikke-vestlige innvandrere stemmer til venstre er at de er mer avhengig av velferdsstaten og derfor sterkere tilhengere av den. Men på spørsmålet «viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skatten» er 51 prosent av den øvrige befolkningen enig, men bare 46 prosent i denne gruppen.

I spørsmålet om lønnsforskjellene bør bli større er særlig ikke-vestlige innvandrere noe mer positive, mens alle innvandrergrupper er noe mindre positive til privatisering. Det er altså vanskelig å forklare stemmegivningen etter disse tradisjonelle høyre-venstre-skillene.

Ikke-vestlige innvandrervelgere som stemmer på de røde partiene er mye mindre «røde» i disse spørsmålene enn sine partifeller. For eksempel mener 27 prosent av APs innvandrervelgere at lønnsforskjellene bør øke, tre ganger flere enn blant andre AP-velgere.

Unntaket er kontantstøtten, der innvandrere er kraftig overrepresentert som mottakere. Det er betydelig færre – 25 mot 42 prosent, som vil fjerne den blant ikke-vestlige innvandrere.

APs mystiske oppslutning

Ut fra denne undersøkelsen er det vanskelig å forklare APs sterke stilling blant ikke-vestlige innvandrere bare gjennom politiske holdninger. En betydelig andel av disse AP-velgerne – 25-40 prosent, står for noe helt annet enn Arbeiderpartiet i enkeltspørsmål, og mange av dem bryter trolig med partilinja på en rekke områder.

Også blant Rødt-velgerne er det en smule forvirring å spore. 11 prosent av de ikke-vestlige plasserer seg til høyre på en høyre-venstreskala. Men det gjelder også 10 prosent i denne gruppen blant Høyre-velgere, som plasserer seg til venstre. SSB-forskerne påpeker at mange i ikke-vestlige land ikke er så fortrolig med høyre-venstreskalaen. Det stemmer nok, men forklarer ikke avvikene på mer konkrete spørsmål, som AP-velgernes forhold til økonomisk ulikhet.

Ser man på holdninger og sosiokulturelle indikatorer, er det naturlig at et flertall av ikke-vestlige velgere stemmer til venstre, selv om KrF også burde appellere til en del av dem. Men overrepresentasjonen er urimelig stor. Det gir muligheter for de borgerlige partiene til å øke sin oppslutning, slik særlig Frp har lyktes med blant øst-europeerne.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden