Kommentar

Ikke-sosialistisk budsjett

Etter et dårlig valg har KrF nådd sitt mål. De andre partiene har også blitt

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre [CC BY-ND 2.0]

KrF har vunnet frem. De har fått regjeringen med på at den ikke skal føre borgerlig, men ”ikke-sosialistisk” politikk.

Budsjett-avtalen som regjeringspartiene, Venstre og KrF inngikk i går er på mange måter forutsigbar.  Utgiftsøkningene er på om lag 5,6 milliarder kroner brutto, sammenlignet med regjeringens budsjett. Noe av dette er omprioriteringer innenfor samme felt, som at noen bistandsposter øker med omkring 700 millioner, mens andre reduseres med omkring 500 millioner.

En del av utgiftsøkningene består i å reversere de fleste av de små kuttene som regjeringen hadde lagt inn, som i pressestøtten, støtte til organisasjoner innen rettshjelp, og innstramninger i dagpengeordningen. Noe går til mellompartienes favoritter, som økt uhjelp, pleiepengeordningen, fleksibel kontantstøtte og lærernorm (mer om det siste nedenfor). Som ventet ble antall kvoteflyktninger utvidet med 1000. Noe rom er også funnet for mer penger til Frp-markeringer som dyrepoliti og flere politistillinger.

På papiret er oljepengebruken den samme som i regjeringens opplegg. Noe dekkes inn gjennom omprioriteringer, som at jernbanen prioriteres opp ved å ta litt fra de store økningene i veibevilgningene. Noe tas gjennom ostehøvelprinsippet, kalt for effektivisering, der kravet øker fra 0,5 til 0,7 prosent og gir 662 millioner i potten. (Jeg har kritisert dette prinsippet mange ganger, sist her).  Noe tas gjennom juks i form av omplassering av offentlig formue. Denne gangen tas det et par hundre millioner i økt utbytte fra statsselskaper – et gammelt triks, samt at SIVA selger tomter for nærmere 400 millioner. Hvorvidt staten tapper sin formue ved å ta penger fra oljefondet eller ved å ta fra statsselskaper eller selger eiendeler spiller ingen reell rolle, men det høres bedre ut at man ikke bruker mer oljepenger.

Folk flest må betale økte avgifter

Det mest interessante skjer innen skatter og avgifter. Vi visste fra før at Venstre ikke ville gå med på de forsiktige innstramningene i de voldsomme fordelene som el-biler har. Rike Tesla-eiere skal fremdeles beskyttes, stakkars.

Jeg har tidligere gjort et poeng av at regjeringen ikke forslo lettelser i inntektsskatten for personer, og faktisk økte avgiftene noe. (Opplegget er oppsummert i tabellen på s. 21 og 22 her). Men næringsbeskatningen ble redusert med nesten 2,7 milliarder, og formuesskatten med 675 millioner. Samlet var det derfor skatte- og avgiftslettelser for 3 milliarder kroner i regjeringens budsjett.

I denne avtalen reduseres dette til omkring 600 millioner kroner, hovedsakelig ved at avgiftene på sukker, sjokolade og alkoholfrie drikkevarer øker med mer enn 2 milliarder. I tidligere år har de ikke-sosialistiske forsøkt å tette budsjetthull gjennom plastpose- og flyseteavgifter. Det går nok bedre med å straffe vår higen etter det søte liv. En slik avgift ser vi ikke så lett, selv om den er like reell.

Vi ender altså opp med helt ubetydelig samlede lettelser, mye mindre enn etter tidligere budsjettavtaler. Næringslivet og noen av dem med formue kommer fremdeles ut med lettelse. Folk flest sitter igjen med økte avgifter, i størrelsesorden 2,7 milliarder kroner.

Oljesmurning er ikke nok

Når regjeringen må gi etter på så mange områder, reflekterer det selvsagt at den er i mindretall, og nå også er avhengig av begge samarbeidspartnerne. Og det reflekterer at alle vet at Erna Solberg ikke vil sette hardt mot hardt, og sette regjeringens stilling inn på et ansvarlig, borgerlig budsjett. Hun vil først og fremst sitte, for enhver pris. Det gir opposisjonen gode kort i forhandlingene.

Resultatet reflekterer også at det er umulig å foreta kutt av betydning med KrF på laget. Det er ikke overraskende. Jeg roste Venstre for at de tross alt, selv om de brukte like mye penger som regjeringen, hadde noe modige kutt i sentrale velferds- og andre overføringsordninger i sitt forslag. Ingenting av dette er med i avtalen.

Regjeringen har tidligere smurt alle friksjonspunkter, både intern i regjeringen og i forholdet til de to samarbeidspartiene, med en stadig økende bruk av oljepenger. Noen har fått det for seg at oljepengebruken går ned i dette budsjettet. Nei, den er rekordstor. Det er bare stigningstakten som er lavere enn i tidligere år.

Skattelettelsene avlyses

Men regjeringen har også innsett at rommet for økt oljepengebruk begynner å lukkes. En borgerlig regjering ville svare med reelle prioriteringer, og faktisk redusert noen utgifter, for å gjøre rom for et noe lavere skatte- og avgiftstrykk. Svært lite av dette lå budsjettforslaget, nå er praktisk talt ingenting igjen.

Isteden, og særlig når samarbeidspartiene har sagt sitt, gis ytterligere utgiftsøkninger forrang, og skattelettelsene elimineres i praksis. Dette er oppskriften fremover: Små eller ingen skattelettelser, og stadig økende offentlige utgifter, finansiert av økt oljepengebruk. De som stemmer på de fire partiene bak budsjettforliket bør vite at det er dette de kommer til å få.

Begrepsparet ”ansvarlig borgerlig” politikk må tømmes fullstendig for innhold for å kunne være en passende beskrivelse av det som nå skjer. Det som står igjen er det som KrF i lang tid har insistert på å kalle seg selv, det innholdstomme ”ikke-sosialistisk”.

Og slik vil også mange velgere reagere på at vi nå har en blågrå regjering som øker avgiftene for folk flest, uten å gi dem personskattelette. Jaja, det var ikke det vi ville ha, men det ville vært verre med Arbeiderpartiet. Regjeringen overlever på å ikke være sosialistisk.

Som jeg har skrevet om tidligere er det ikke bare i budsjettene at regjeringen nå blir grå og ”ikke-sosialistisk”. KrF vil også blokkere praktisk talt alle meningsfulle reformer.

Men man kan jo alltids krangle om, og overdrive forskjellene, i innvandringspolitikken.

**

KrF har i mange budsjettforhandlinger presset på for en lærernorm på skolenivå. Det har de ikke fått tidligere, men isteden en pott penger til flere lærerstillinger på barnetrinnet. Denne gangen kom normen, paradoksalt nok etter at KrFs oppslutning er kraftig svekket. Grunnen er selvsagt at de nå sitter på vippen.

En slik norm er de andre partiene bak budsjettet av gode grunner, som Lars Nehru Sand oppsummerte utmerket i går, i mot.  Tiltaket er dyrt, svært lite målrettet og vil høyst sannsynlig ha liten effekt. Attpåtil er dette på et område der KrF har liten sakseierskap. Det vil altså heller ikke ha særlig effekt på KrFs oppslutning.

De borgerlige definerer gjerne borgerlig politikk som ”å bygge samfunnet nedenfra». Nå skal altså samfunnet bygges ved at et lite støtteparti har fått gjennomslag for at en nasjonal norm skal tres ned over den enkelte skole, enten den passer eller ikke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden