Nyhet

– Ikke usannsynlig at Krf og Frp kan finne sammen i felles motstand mot liberalisering av ruspolitikken

Mens rusreformen har bred tverrpolitisk oppslutning i Stortinget, har KrF og FrP motsatt seg en liberalisering av narkotikapolitikken.

Bilde: Aksel Fridstrøm

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror likevel ikke at ruspolitikk blir et sentralt tema i regjeringsforhandlingene.

Når partitoppene i Høyre, Frp, Venstre og KrF samles på Granavolden hotell i Oppland er målet å komme ut med en ny regjeringsplattform der Krf trer inn i regjering.

Flere frykter for at en ny regjeringsplattform med KrF kan føre til at rusreformen ryker. Helsepolitisk talsmann i Venstre Carl-Erik Grimstad, mener at frykten er overdreven, men leder av Foreningen Tryggere Ruspolitikk Ina Roll Spinnangr frykter at et regjeringssamarbeid kan utfordre Legemiddelassistert behandling (LAR).  

Rus potensielt stridstema

Onsdag uttalte både Unge Høyre-leder Sandra Bruflot, FPU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud, og leder for Unge Venstre, Sondre Hansmark til NRK at de frykter at forhandlingene mot en ny regjeringsplattform med Krf kan føre til at rusreformen ryker.

Unge Venstre-leder Sondre Hansmark går så langt som å fremheve dette som den største utfordringen i forhandlingene.

– Jeg er aller mest bekymret for at KrF skal få gjennomslag for å stoppe den rusreformen som vi har påbegynt nå. Det er en sak som Venstre har kjempet for lenge.

Dagens regjering har bestemt at det skal gjennomføres en rusreform, der helsesektoren, ikke politi og domstoler som i dag, skal ha ansvaret for å følge opp folk som bruker narkotika.

Rusreformen har vært en fanesak for Helseminister Bent Høie. Våren 2018 oppnevnte  regjeringen rusreformutvalget. Utvalget, som har den såkalte Portugal-modellen som foregangsmodell, skal innen utgangen av 2019 avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan best å reformere norsk ruspolitikk.

Krf mot rusreform

Mens rusreformen har bred tverrpolitisk oppslutning i Stortinget, har KrF og FrP motsatt seg en liberalisering av narkotikapolitikken. Fremskrittspartiets ungdomsparti går likevel imot moderpartiet og støtter stortingsflertallets syn på dagens rusreform.

I KrF er man skeptiske til det man oppfatter som en avkriminalisering av narkotika og har lenge vært kritiske til bruk av legemiddelassistert behandling av narkomane, der heroinavhengige får medisiner som metadon som en del av behandlingen.

I fjor advarte Olaug Bollestad, helsepolitisk talsperson i KrF, om at konsekvensene av å flytte ansvaret for rusomsorgen fra justis til helse vil gjøre det enklere for ungdom som er i ferd med å utvikle et rusproblem å si nei til hjelp.

I romjula advarte dessuten Bollestad om at metadon fra offentlig rusbehandling havner på det ulovlige markedet og setter liv i fare. Hun etterlyste samtidig en innstramming i den legemiddelassisterte behandlingen.

Venstre ikke bekymret

Mens samtlige ledere for regjeringspartienes ungdomspartier frykter for at rusreformen kan ryke, tror Helsepolitisk talsmann i Venstre Carl-Erik Grimstad, at frykten er overdrevet.

– Jeg oppfatter KrFs nullvisjon som gammeldags og utdatert. Men hvis vi ser på hva hovedhensikten med rusreformen: altså mindre skadelig rusbruk, så er det helt i tråd med KrFs visjon. Grimstad påpeker også overfor Minerva at KrFs ruspolitikk samsvarer med andre regjeringspartier når det kommer til rehabiliteringsfeltet.

Selv om KrF motsetter seg avkriminalisering av narkotika og ønsker en kritisk gjennomgang av legemiddelassistert behandling, ønsker partiet å styrke behandlingstilbudet i rusfeltet.

– KrF vet like godt som oss at Norge ligger i topp i overdosestatistikken og at noe må gjøres.

Grimstad peker på at Portugal med sin reformering av rusfeltet siden 2001 har lyktes i redusere antall narkotikadødsfall dramatisk. Mens snittet i Europa er 20,3 dødsfall per en million innbyggere, er tallet i Portugal 5,8. Portugal hadde 26 overdosedødsfall i 2017, mens Norge har rundt 250 i året.

– Da Erna Solberg i høst gav signaler om at hun ikke utelukket en innstramming av abortloven førte det til massiv motstand, også i egne rekker. Frykter du at ruspolitikk vil være et felt der det vil være enklere for Høyre og Venstre å gi etter for Krfs krav?  

– KrF vet veldig godt at så og si alle partier på Stortinget stiller seg bak en slik reform. Det gjelder fra Rødt til MDG og Arbeiderpartiet. Det bør ikke bli noe stort problem.

– KrF er vel det eneste partiet som motsetter seg en reform av ruspolitikken. Hvorfor henger partiet såpass igjen?

– Det må du nesten spørre dem om.

Foreningen Tryggere Ruspolitikk skeptisk

Leder av Foreningen Tryggere Ruspolitikk Ina Roll Spinnangr mener i likhet med Grimstad at ungdomspartienes frykt for at rusreformen skal ryke er overdrevet.

– Vi opplever at eierskapet til rusreformen står sterkt hos både Høyre og Venstre, og det er et område Regjeringen har profilert seg på. Deler av KrF også støtter opp under ønske om at de som sliter skal få hjelp fremfor straff, derfor tror jeg ikke en overgang fra kriminalisering til hjelpetilbud er det området de vil bruke mest energi på å motarbeide.

– Deler av KrF også støtter opp under ønske om at de som sliter skal få hjelp fremfor straff, derfor tror jeg ikke en overgang fra kriminalisering til hjelpetilbud er det området de vil bruke mest energi på å motarbeide.

– I abortsaken er det abortlovens paragraf 2c KrF vil fjerne. På hvilken måte kan Krf tenkes å ønske å påvirke innholdet i en fremtidig rusreform, selv om den skulle stå ved lag?   

KrF er skeptisk til heroinassistert behandling, røyking i brukerrom og de ønsker en evaluering av LAR. Vi er mest bekymret for at de skal stoppe heroinassistert behandling, holde fast på kriminaliseringen av rusmiddelbrukere, tukle med retningslinjene for LAR og sette rusfrihet som et overordnet mål i ruspolitikken fremfor skadereduksjon, helse og livskvalitet.

– Selv om det er flere muligheter for å forbedre legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er det stor enighet om at substitisjonsbehandling har vært et veldig viktig tiltak for å bedre helse og livskvalitet hos brukerne. Vi er enig med KrK i at de som ønsker det (og der det er forsvarlig) må få hjelp til å gå ut av LAR, men rusfrihet bør aldri overgå målet om å redde liv, redusere skader og øke livskvalitet.

Ikke uproblematisk

Selv om ruspolitikken neppe topper agendaen i regjeringsforhandlingene, og abort og økt barnetrygd er langt viktigere saker for Krf, tror redaktør i den kristne avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, at det ikke vil være uproblematisk for Krf å sitte i en regjering som langt på vei avkriminaliserer narkotikabruk.

– Det er i alle fall ikke i tråd med partiets prinsipper.

Selbekk peker på at nære forbindelser mellom Krf og aktører i den kristne rusomsorgen også farger problemstillingen, der løsninger som legemiddelassistert rehabilitering utfordrer premisset om at det er mulig å bli fullstendig rusfri, og at kristen forkynnelse og omvendelse er et virkemiddel for å oppnå dette.

Selbekk peker videre på at en fremtidig regjering der to partier ønsker en restriktiv ruspolitikk kan påvirke dynamikken i regjeringssamarbeidet.  

– Det er en interessant problemstilling. Det kan jo skje at Krf og Frp kan finne sammen i felles motstand mot liberalisering.

Krf har torsdag kveld ikke svart på spørsmål fra Minervas om hvilken rolle ruspolitikk vil ha for partiet i regjeringsforhandlingene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden