Amerika tappet Norge for individualister

En ny doktorgradsavhandling viser hvordan utvandring gjorde et individualistisk Norge mer likt våre kollektivistiske naboer.

Publisert   Sist oppdatert

Amerikansk selvforståelse har lenge vært sammenvevd med stamfedrenes strabasiøse ferd til den nye verden.

I 1893 presenterte Frederick Jackson Turner The Frontier Thesis, der han foreslo at  ekspansjonen vestover definerte den amerikanske tenkemåten. Villmarken avlet hardføre individualister som tråkket opp egne stier, og dess lenger vest de gikk, dess mer egenrådige ble de.

Andre har insistert på at amerikansk individualisme skyldes at det var en viss type folk som lot seg lokke av gjetord om gull i California og gratis dyrkningsjord vest for Missisippielven, selv om fattigdom utvilsomt var en push-faktor, særlig for unge menn uten odelsrett til familiegården.

Antagelsen henter støtte fra den sosialpsykologiske hypotesen om frivillig bosetning, som argumenterer for at det er lettere for individualister enn kollektivister å la seg rykke opp etter røttene og starte et nytt liv et annet sted.

De som aldri dro

Det er den sistnevnte hypotesen Anne Sofie Beck Knudsen overprøver i sin doktoravhandling om den skandinaviske utvandringen mellom 1850 og 1920. I stedet for å se på de som dro, har hun imidlertid sett på de som ble igjen.

Anne Sofie Beck Knudsen.
Anne Sofie Beck Knudsen.

For hvis utvandrerne var overveiende individualistiske, var de gjenværende overveiende kollektivistiske? Ja, svarte Beck Knudsen, da hun forsvarte doktoravhandlingen på København Universitet i desember. Aller tydeligst var tendensen i Norge, som gjennomgikk den mest gjennomgripende utvandringen av de skandinaviske landene. I Norge utvandret 38 prosent av befolkningen mot 26 i Sverige og 15 i Danmark.

[caption id="attachment_124549" align="alignright" width="137"] Billett til Amerikabåten Stjerne-Linien.[/caption]

Billett til Amerikabåten Stjerne-Linien.
Billett til Amerikabåten Stjerne-Linien.

– Nordmenn var opprinnelig mer individualistiske enn sine skandinaviske naboer, men dette endret seg i emigrasjonstiden og de nærmet seg da svensk og dansk nivå. Endringen har bestått, da kulturelle verdier, til en viss grad, går i arv fra generasjon til generasjon, sier Beck Knudsen.

Hun minner samtidig om at Skandinavia, såvel som resten av verden, er blitt mindre kollektivistisk de siste århundrene. Altså var utvandringen en slags demper på den individualistiske stemningen.

–  De skandinaviske landene ble mer kollektivistiske enn vi ellers ville vært.

Navnet røper deg

Individualisme, slik Beck Knudsen definerer det, kjennetegnes ved at folk heller vil skille seg ut enn å passe inn.

For å måle dette karaktertrekket hos henholdsvis utvandrere og bofaste, har hun gått gjennom en million skandinaviske fornavn, gjengitt i passasjerlister og folketellinger som er blitt digitalisert de siste årene.

Arbeiderpartibastionen Oppland mistet, kuriøst nok, flest av sine borgere.

– Psykologisk og sosiologisk forskning viser at alminneligheten til et døpenavn reflekterer hvor konforme foreldrene er, altså graden av kollektivisme i et barndomshjem. Det er selvfølgelig andre ting som påvirker navnevalgene, blant annet hvilke folk foreldre omgås, men dette tar jeg høyde for.

Knudsen understreker at individualister og kollektivister former ulike sosiale relasjoner og samfunn, siden de har ulike forestillinger om hvor mye de trenger andre mennesker.

– Fra et økonomisk perspektiv er det fordeler ved både individualisme og kollektivisme. Innovasjon og entreprenørskap er ofte mer utbredt i individualistiske samfunn, mens samarbeid ofte er lettere i kollektivistiske. Konforme befolkninger er gjerne mer harmoniske, men de er samtidig mer tilbøyelige til å følge en sterk mann, fordi folk gjerne vil passe inn i gruppen. Både ekstreme kollektivister og individualister vil være imot omfordelings-  og velferdspolitikk. I det første tilfellet fordi de uansett vil ta hånd om hverandre. I det andre tilfellet fordi folk gjerne vil klare seg selv.

[caption id="attachment_124550" align="aligncenter" width="640"] Fra Gunder Hansons hveteåker, Grant County, Minnesota[/caption]

Sosialdemokratienes opphav

Fra Gunder Hansons hveteåker, Grant County, Minnesota
Fra Gunder Hansons hveteåker, Grant County, Minnesota

Når man ser på grafene i Beck Knudsens avhandlingen, får man raskt øye på at ikke bare de ulike landene opplevde ulik grad av utvandring, men også de ulike landsdelene.

Arbeiderpartibastionen Oppland mistet, kuriøst nok, flest av sine borgere. Vestlandsfylkene, der Arbeiderpartiet tradisjonelt har stått svakt relativt sett, gjennomgikk en mildere utvandring.

Hvorvidt det var utvandringen som bidro til Arbeiderpartiets østlandshegemoni og skapte de skandinaviske sosialdemokratiene, vil Beck Knudsen ikke felle en dom over.

– Det er et veldig spennende spørsmål, men ikke et spørsmål jeg kan besvare ennå. Det krever mer forskning. Erik Prawitz og Mounir Karadja har et forskningsprosjekt der de allerede har observert at områder i Sverige som opplevde stor utvandring, samtidig hadde sterkere fagforeninger. Dette tolker de dithen at arbeiderne fikk mer makt under lønnsforhandlinger fordi det var færre igjen av dem. Men igjen, både ekstremt kollektivistiske og individualistiske samfunn motsetter seg velferdsordninger, så kollektivisme er ikke nødvendigvis synonymt med sosialisme og sosialdemokrati.

– I våre dager er det mer innvandring enn utvandring i de skandinaviske landene. Vil dette på sikt korrigere den kollektive dreiningen vi opplevde under emigrasjonstiden?

–Nei, det er ikke sikkert. For det første har vi ikke bevis for at nåtidens migranter er mer individualistiske enn sine landsmenn. I dag har vi strengere reguleringsmekanismer, der vi langt på vei velger hvem vi vil ha. De fleste migrantene kommer dessuten fra land som har mer kollektivistiske kulturer enn i Skandinavia. Selv om de kanskje bringer en mer individualistisk versjon av sin kultur, så er det dermed ikke sikkert at de er individualistiske sammenlignet med de som allerede bor her.

 

[caption id="attachment_124551" align="aligncenter" width="640"] Reiserute for seilskip. Norge – til Amerika. Christiania/Quebec. Utgitt av Det norske Udvandringsselskap i Christiania.[/caption]

 

[caption id="attachment_124543" align="aligncenter" width="640"] På kaia i Kristiania, 15. april 1911. A. J. Skindervigen’s avreise til USA. Folk på kaia før «Spero’s» avgang:.[/caption]

Reiserute for seilskip. Norge – til Amerika. Christiania/Quebec. Utgitt av Det norske Udvandringsselskap i Christiania.
Reiserute for seilskip. Norge – til Amerika. Christiania/Quebec. Utgitt av Det norske Udvandringsselskap i Christiania.
På kaia i Kristiania, 15. april 1911. A. J. Skindervigen’s avreise til USA. Folk på kaia før «Spero’s» avgang:.
På kaia i Kristiania, 15. april 1911. A. J. Skindervigen’s avreise til USA. Folk på kaia før «Spero’s» avgang:.