Ideer

Inge Lønning (1938–2013)

Inge Lønning, Norges eneste professorpolitiker i vår tid, er gått bort. Vi publiserer en samling av hans artikler på Minerva.

Inge Lønning, Norges eneste professorpolitiker i vår tid, er gått bort. Vi publiserer en samling av hans artikler på Minerva.

Lønning var en av Norges mest kunnskapsrike politikere, og en av dem som balet mest med forholdet mellom ideologi, menneskesyn og politikk. Lønning var også et av bindeleddene mellom Minerva-kretsen på 1960-tallet og dagens tidsskrift, og var fast spaltist hos oss helt til det siste.

Vi presenterer her et utvalg av hans artikler for Minerva. Mange av artiklene kretser rundt temaer som lå Lønning nær: Statsforfatningen, religion og menneskeverd.

Helsepolitisk febertilstand (8.3.13)
Helseministeren er gått til angrepskrig: Han bombarderer pressen med utspill, og opposisjonen med kritikk. Men det ser mest ut som en avledningsmanøver.

Helhetlig religionspolitikk (1.2.13)
Troen på at Stålsettutvalget skulle formulere en konsekvent og motsigelsesfri religionspolitikk, synes mer som overtro.

Monarki og demokrati (22.10.12)
Skal debatt om statsformen gi mening, må den legge til grunn at politikk dreier seg om relative, ikke absolutte størrelser.

Juss og politikk (28.9.12)
Regjeringen har brukt hundrevis av millioner kroner på å prøve å presse gjennom ukonstitusjonelle lovendringer om tomtefeste. I ekstrarundene får vi nye politiske markeringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Usortert sorteringssamfunn (20.1.12)
Hvis man vil gi alle foreldre rett til å undersøke kromosomfeil før abortgrensen, men samtidig nekte dem å få vite barnets kjønn, bør man sortere argumentene sine en gang til.

Rettsliggjøring av politikken? (13.1.12)
Når Stortinget skriver nye bestemmelser inn i Grunnloven, er ikke det en ”rettsliggjøring” i negativ forstand. Uten demokrati ingen rettsstat, uten rettstat intet demokrati.

Ansvarsfrihet (21.11.11)       
Det er et problem at enkelte land aksepterer leie/utleie av kvinners kropp og bidrar til å gjøre det til en vekstbransje.

Verdighet og uverdighet (3.10.11)
Verdighet lar seg hverken definere eller måle. Det er derfor begreper som «verdighetsgaranti» og «verdig død» er så forlokkende, men akk så meningsløse i politisk kommunikasjon.

Kongeschäferen (6.6.11)
Hva var det som fikk det som var tenkt som en vakker nasjonal begivenhet til å bli en uskjønn demonstrasjon av politisk uforstand?

Hvor er sentrum? (7.2.11)
Sentrum har ikke forsvunnet fra det norske politiske landskap. Man må bare lete andre steder enn i de partiene som tradisjonelt er betegnet som ”sentrumspartier”.

Tre bud på det gode liv (7.1.11)
Hovedinntrykket leseren sitter igjen med etter å ha lestDet gode liv, er at det i dagens norske samfunnskontekst er mer som binder de tre monoteistiske religioner sammen enn det er som skiller dem.

En opplyst tidsalder? (11.10.10)
I det postmoderne Norge har opplysningstiden så lave børsnoteringer at man stadig oftere fristes til å tro at den aldri har eksistert.

Flertallstyranni og rettsstat (14.6.10)
Det er vanskelig å fri seg fra inntrykket av at den utøvende statsmakts nederlag i Høyesterett denne våren henger sammen med den måten dagens regjering misbruker stortingsflertallet sitt på.

Farvel til statskirken(5.4.10)
Den elleville politiske farsen rundt spørsmålet om kontoradressen for Den norske kirkes biskop nr. 12, er forhåpentligvis den siste krampetrekning fra et statlig kirkestyre som for lenge siden har overlevd seg selv.

Den gode hensikt (7.9.09)
Når Den Gode Hensikt forfremmes til å bli en tilstrekkelig betingelse for å legitimere politiske programmer, bærer det galt av sted.

Tyve år siden kommunismens fall (22.6.09)
Å oppheve skillet mellom sannhet og løgn fører det til et samfunnssystem som er dømt til å råtne på rot.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden