Redaksjonen blogger

Ingen flere knuter

Endelig blir det slutt på at politikerne skal peke ut sine favorittfestivaler og gi dem urettferdige fordeler.

Endelig blir det slutt på at politikerne skal peke ut sine favorittfestivaler og gi dem urettferdige fordeler.

Regjeringen ønsker å avvikle ordningen med støtte til knutepunktfestivaler (og noen andre knutepunktinstitusjoner) , og overføre pengene til Kulturrådet. Det er gledelig at ordningen avvikles. Den medfører en svært uheldig politisk styring av kunsten, den er konkurransevridende, og den strider med prinsipper for åpenhet og rettferdige anskaffelser i det offentlige.

Ikke akkurat en armlengde
I 2015 fikk 16 festivaler og 4 andre institusjoner til sammen 99 milioner kroner i støtte som “knutepunktistnitusjoner”. Knutepunktfestivalene får støtte direkte over statsbudsjettet, og det er dermed regjeringen og Stortinget som avgjør hvem som skal begunstiges. Det er en uting at politikere velger ut enkeltmottagere av støtte, og slik peker ut vinnere og tapere. Man kan selvsagt diskutere statens dominerende rolle i finansiering av kunstlivet i det hele tatt (gjennom for eksempel Kulturrådet), men det er i hvert fall langt bedre at tildelingene skjer basert på kunstfaglige kriterier, enn at den skjer basert på hvem de sittende politikere til enhver tid tror det er mest politisk populært å gi penger til.

Det vil alltid være slik at når noen først har kommet inn på statsbudsjettet, er det en stor kamp å eventuelt sparke dem ut igjen. Det er alltid mye enklere å mobilisere tilhengere av en tildeling til en eller annen særinteressegruppe, enn å mobilisere de mange som ikke får, eller de mange som bare må betale litt hver. Nettopp derfor kommer også dette forslaget til å få ufortjent mye kritikk. Forhåpentligvis kommer noen av de mange som har kritisert knutepunktordningen tidligere, til å støtte opp om forslaget. Dessuten kutter kulturminsteren selvsagt ikke i pengebruken, hun bare flytter pengene til en annen pott, noe som øker sjansen for at dette forslaget kan overleve stortingsbehandlingen.

Konkurransevridende
Knutepunktordningen gir store fordeler til de som mottar støtte, og tilsvarende ulemper til de som konkurrerer med dem om publikum og oppmerksomhet. Andre festivaler har reagert til dels kraftig gjennom ordningens eksistens. Blant annet uttalte sjefen for Slottsfjellfestivalen, Christoffer Rød, i 2012 at ordningen gjør mer skade enn nytte.

Olavsfestdagene i Trondheim er annet et godt eksempel. De får jevnlig kritikk for at de gjør det umulig for de andre festivalene i regionen å lykkes. De booker rockeband, popartister og komikere. Ettersom Olavsfestdagene håver inn penger i statsstøtte, kan de tilby høyere honorarer og lavere billettpriser. Festivaler som Pstereo-festivalen, Steinkjerfestivalen og andre har selvsagt ikke samme muligheten, og taper artister og publikum. Ifølge knutepunkt-tildelingen er Olavsfestdagene ment å hjelpe andre festivaler i regionen. I stedet tar de livet av dem, mener en av de andre kirkemusikkfestivalene, nemlig gospelfestivalen MIG på Tautra.

Uklare kriterier
Det er ikke noen klart definerte kriterer for hvem som kan få knutepunktstøtte. Her er det regjeringen og departementet som gjør vurderingene på bakrommet. Det hender de tar en prat med vertskommunen, men disse har selvsagt ikke så mange andre alternativer enn å støtte opp under en kandidat som vurderes – for hvem vil vel være kommunen som sier nei til penger til sine egne? Riktignok må de da også tåle at de ikke blir hørt om hva neste års bevilgning vil bli, og må akseptere at en ukjent del av kulturbudsjettet bindes opp. Dersom kommunen ikke stiller opp med sin 40%-andel, har det vært uklart om statsstøtten faller bort. Dette har bl.a kulturbyråden i Oslo, Hallstein Bjercke*, tatt opp med tre kulturministere så langt (omtales bl.a i Dagsavisen 31. januar 2015).

Det er særlig kritikkverdig at knutepunktfestivaler skal “hjelpe andre festivaler innen deres knuteområde” – uten at noen vet nøyaktig hva dette betyr, eller hva som skal til for å oppnå status som “hjelper”. Det sies også at knutepunktfestivalene skal være “kunstnerisk ledende”, men det kan jo være vanskelig å forklare hvorfor Øya-festivalen er mer kunstnerisk ledende enn for eksempel By:Larm, som også er blant ikke-knutepunktene som har kritisert ordningen for å mangle definerte krav og kriterier for utvelgelse.

En god avgjørelse
Å avvikle hele knutepunktordningen er en god avgjørelse. Det kan være et (lite) bidrag til å redusere det statlige kulturbyråkratiet, ved at midlene nå går inn i en annen eksisterende ordning (Kulturrådet).

Så får det heller være at Festspillene i Bergen og i Nord-Norge fremdeles skal få penger direkte over statsbudsjettet. Akkurat disse to skal altså ikke utsettes for den samme løpende, faglige vurderingen som de andre før de får pengene sine. Ett sted går tydeligvis grensen for hvor lite populistisk man skal være.

*Artikkelforfatteren er byrådssekretær (for tiden i foreldrepermisjon) for Hallstein Bjercke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden