Minerva Debatt

Ingen grunn til å være redd for Ayn Rand

Minerva nr 4 2013 inneholder artikkelen «Hvem er redd for Ayn Rand?», skrevet av Frederik Gierløff. Den har dessverre et skuffende lavt saklighetsnivå.

Minerva nr. 4/2013 inneholder artikkelen «Hvem er redd for Ayn Rand?», skrevet av Fredrik Wang Gierløff. Den har dessverre et skuffende lavt saklighetsnivå.

Til min overraskelse er jeg sitert, og til og med uten at det oppgis hvem jeg er! Ikke er jeg presentert som leder i Det Liberale Folkepartiet, ikke som tidligere formann i Foreningen for Studium av Objektivismen (som er nevnt i artikkelen), ikke engang som forfatter av boken Fornuft, egoisme, kapitalisme: essays om Ayn Rand, ikke engang som norsk objektivist – men kanskje er min kjendisstatus en god del større enn jeg selv har merket; kanskje vet alle Minervas lesere hvem Vegard Martinsen er.

Men over til substans. Gierløffs artikkel inneholder bla. dette: « ….følgende sitat fra Vegard Martinsen, som til Samtiden i 2001 skrev at dersom det virkelig var slik «at man kan betale litt til staten, og så vil staten gi oss gode skoler, godt helsevesen, osv. – da ville ingen være motstandere av et slikt system!»»

Gierløff påstår at det jeg sier er feil: «Men det kunne umulig være riktig, for objektivismens forsvar for frihet stammet jo nettopp fra logikk utledet fra aksiomer, ikke forventninger om konsekvenser.»

Jeg har tre ting å si til dette. For det første er sitatet ufullstendig; Gierløff avslutter sitatet der begrunnelsen begynner. Sitatet i sin helhet er slik:

«Hvis det virkelig var slik … at man kan betale litt til staten, og så vil staten gi oss gode skoler, godt helsevesen, osv. – da ville ingen være motstandere av et slikt system! Men i virkeligheten vil et slikt system føre til stadig økende skatter, mer og mer penger vil forsvinne i byråkrati og statlige prestisjeprosjekter, de som virkelig trenger hjelp vil fortsatt ofte være uten, og det vil stadig bli lagt hindringer i veien for produktiv virksomhet, og dette vil resultere i en stadig synkende velstand. Da er det de svake som vil tape mest på et slikt system.»

Gierløff utelater det som er uthevet over, og som er begrunnelsen for motstanden mot tvungne statlige støtte- og overføringsordninger. (Artikkelen sitatet er hentet fra ligger her)

For det annet: Gierløff påstår at «objektivismens forsvar for frihet stammet jo nettopp fra logikk utledet fra aksiomer [og er ikke basert på vurderinger av konsekvenser]».

Dette er en fundamental misforståelse av aksiomenes rolle i objektivismen. Det er ikke slik at man utleder noe fra «existence exists» eller «A is A», slik man utleder fra aksiomer i matematikken. I objektivismen er aksiomene der for å veilede alle utledninger og resonnementer, alt har sin opphav i det man observerer. For å si det litt enkelt så er aksiomenes oppgave å presisere at man skal observere og utlede fra virkeligheten – fra eksistensen; utgangpunktet er at noe eksisterer, og at det er uavhengig av noens bevissthet; det primære faktum er at «existence exists»! Videre, det som eksisterer, påvirkes ikke av noens bevissthet eller ønsketenkning, det er det det er, alt har identitet, identitetsloven gjelder: «A er A».

Enkelte vil vel kanskje tro at det er unødvendig å presisere at man skal holde seg til og basere sine vurderinger på fakta. Det forekommer dog alt for ofte at vurderinger ikke er basert på fakta, men i stedet er basert på egne (mis)oppfatninger. Et meget nærliggende eksempel på dette er faktisk Gierløffs egen artikkel. Hans kritikk av Rand tar sjelden utgangspunkt i noe hun har skrevet eller ment, kritikken tar som regel utgangspunkt i Gierløffs egen feilaktige forståelse. For eksempel har Rand aldri ment noe som kan tolkes som at «hun hånet massene», slik Gierløff hevder, dette er kun noe Gierløff tillegger henne ut i fra sin egen misoppfatning. Hadde han lagt vekt på å sjekke fakta, hadde han tatt seg ad notam det som er et av poengene med «existence exists», ville han ikke begått slike grove bommerter.

(Hvis Gierløff tenker på følgende sitat fra Kira i We the Living som begrunnelse for at Ayn Rand hånet massene: «What are your masses but mud to be ground underfoot, fuel to be burned for those who deserve it?», så er dette noe Kira sier til kommunisten Andrei som en beskrivelse av kommunistenes egentlige syn på massene, det er ikke Kiras eller Ayn Rands syn.)

Objektivismens etikk og politikk er basert på prinsipper, og disse prinsippene er i motsetning til det Gierløff sier, utledet fra forventninger om konsekvenser av handlinger.

Forøvrig, det som Gierløff beskriver som Rands metode – at standpunkter “stammer fra logikk utledet fra aksiomer” – er en nokså treffende beskrivelse av Spinozas metode, men ingen som har lest begge vil forveksle Rand med Spinoza.

For det tredje, Gierløff sier at jeg skrev det han siterer fra meg i et svar til Samtiden. Dette er korrekt. Men han nevner ikke at dette svaret ble refusert av Samtidens redaktør. (Samtiden hadde publisert en artikkel av Gunnar Schrøder Kristiansen, og jeg sendte inn et svar med noen korreksjoner av feil i denne artikkelen.) Det er visst nokså vanlig at tidsskrifter trykker artikler om Ayn Rand som inneholder vesentlige feil, og så nekter de å ta inn korreksjoner. Etter mitt syn burde redaksjoner i slike tilfeller være takknemlige for muligheten til å korrigere feil de har publisert.

Det var også en annen overraskende ting i Gierløffs artikkel. Han skriver at han etter et dypdykk i Rands forfatterskap oppdaget at «for mange snarveier og bekvemmelighetshensyn ble tatt, for mange brister oppdaget … En del av dette er utdypet i en artikkel der Torbjørn Røe Isaksen og jeg kritiserer mangel på konsistens og uklare premisser i Ayn Rands syn på eiendomsrett. Den sto på trykk i det kortlivede liberalistiske tidsskriftet Nytt Paradigme i 2005».

Artikkelen Gierløff åpenbart sikter til står i Nytt Paradigme Nr 2 2005, men den handler ikke om Ayn Rands syn på eiendomsrett, den handler om anarkisten Murray Rothbards syn på eiendomsrett. Tittelen viser dette: «Rettferdighet og eiendom – En kommentar til Murray N. Rothbard». Dette sies også i artikkelen: «Hovedpoenget med denne artikkelen er å vise at Rothbards forsøk på å skape en enhetlig og klar teori om privat eiendom feiler.» Ja, det står innledningsvis i artikkelen at ”Rothbards filosofiske utgangspunkt ligner svært mye på Ayn Rands …», men å beskrive denne artikkelen som resultat av «et dypdykk i i Ayn Rands forfatterskap», et dypdykk som avslører «mangel på konsistens og uklare premisser i Ayn Rands syn på eiendomsrett» er det ingen dekning for overhodet – det er Rothbard som Gierløff og Isaksen mener de gjendriver.

At det kan finnes mangel på konsistens og uklare premisser i Rothbards teori er dog ingen bombe; Objektivister har et svært negativt syn på Rothbard. Selv har jeg har skrevet noe om dette i artikkelen «Libertarianismen: et Objektivistisk perspektiv», som er å finne her.

De andre tingene som Gierløff utgir for å være standpunkter innen objektivismen er i det store og hele, på samme vis som punktene jeg har omtalt over, også basert på misforståelser, men dette er noe enhver som har lest litt av Ayn Rand med en smule oppmerksomhet enkelt kan konstatere. Artikkelen sier således heller lite om objektivismen, men den sier som de fleste artikler en god del om forfatteren.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden