Intervju

Ingen kulturrevolusjon med Høyre

Bokavtalen fungerer bra, og kulturbudsjettet er akkurat passe stort. Endringene på kulturfeltet blir små dersom Høyre får bestemme etter valget.

Bokavtalen fungerer bra, og kulturbudsjettet er akkurat passe stort. Endringene på kulturfeltet blir små dersom Høyre får bestemme etter valget.

Høyres kulturprogram er kortere enn Frp sitt. Hva sier du til det?

– Man kan ikke måle politisk innsats i lengden på programmet. Vi har rom for å forme politikken mens vi er i regjering. Jeg mener, hvis vi kommer i regjering.

– Hvordan skal Høyre revolusjonere kulturpolitikken dersom dere vinner valget?

– Vi skal ikke revolusjonere kulturpolitikken, men stake ut en annen kurs. Det har lenge vært bred enighet om kulturpolitikken i Norge, men forskjellene har blitt større etter åtte år fordi regjeringen har blitt arrogante overfor kulturlivet.

Thommessen mener regjeringen styrer kulturlivet ovenfra.

– Regjeringen har gjort det til en målsetning å bruke de statlige pengene til å gjennomsyre kulturlivet med sine egne holdninger. Stemmerettsjubileet og Grunnlovsjubileet er isolert sett gode saker, men de skal ikke legge føringer for et fritt kulturliv.

OlemicThommessen_storHan sier noen kulturinstitusjoner burde slippe å markere jubileene og vil heller invitere konkrete institusjoner til å bidra.
– For Rikspolitisk senter på Eidsvoll er det rimelig å markere Grunnlovsjubileet, men det er for mye forlagt at også Kunstbanken på Hamar skal delta fordi de har få egne produksjoner gjennom året.
– Hva med Nasjonalmuseet?
– Det er en naturlig forventing til dem, ja.
– Er det da noe forskjell fra de rødgrønnes politikk?
– Prinsippet er ulikt. Vi vil kutte ut alle føringer som handler om likestilling, integrering og velferd, det vil si alle innholdsmessige føringer. Integrering og likestilling er verdisjablonger som det er lett å være enige i, men regjeringen slenger bare ut en bestilling til kulturlivet om at alle skal med. Jeg tror ikke det kommer til å virke. Det blir festformuleringer uten innhold. Kulturbarometeret viser at en dobling av kulturpengene har ikke gitt noen økning i bruk.

Forsvarer finkulturen
– Teatrene og operaen er fulle av middelaldrende, hvite par. Hvor viktig er det at vi får innvandrere til å se Ibsen på Nationaltheatret?

– Det er ikke så viktig, men det er viktig at innvandrere deltar i kulturutfoldelse gjennom egne initiativer og møtes av norsk kultur på en åpen og inkluderende måte. Dessuten tror jeg mange innvandrere kjenner til Ibsen.

– 11 prosent av kunstmidlene går til operaen i Oslo. Er det forsvarlig når 2/3 av befolkningen sier de ikke er interesserte i å høre opera?

– Ja, jeg mener det er viktig og naturlig at Norge også har en nasjonalopera.

Jeg er dessuten usikker på om det stemmer at interessen er så lav.

– Kun seks prosent av operaoppsetningene er nyskrevne. Er du fornøyd med det?

– Hvis vi har en forventning om at operaen skal øke sitt publikum, kan vi ikke kreve mer av dem.

– Vi bruker en halv milliard på operaen i Bjørvika. Ser du noen tegn til at vi bruker for mye offentlige penger på kultur i Norge?

– Det er ikke en problemstilling jeg har vært opptatt av. Vi står inne for pengebruken. Husk at ideen om et kulturløft kom fra en borgerlig regjering.

– Ingen kutt altså. Blir det aktuelt å øke kulturbudsjettet?

Vi står inne for pengebruken. Husk at ideen om et kulturløft kom fra en borgerlig regjering.

– Høyre vil ikke binde seg til hva de fremtidige kulturbevilgningene skal være. Vi har gjennom mange årtier hatt en positiv holdning til statlige bidrag til kulturformål, og det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg. Men de store løftene vi har sett de seneste årene, vil neppe fortsette. Det gjelder nok også regjeringen, som har nådd sitt ettprosentmål.

Bokavtalen er en gulrot
Boklov har vært vårens store kulturpolitiske debatt. Skal forlagene få sette prisen på bøker selv, eller bør bokhandlerne konkurrere på pris? Høyre har vært musestille i debatten, men bare timer før kulturministeren la frem forslaget til boklov, annonserte Thommessen at Høyre ville reversere loven etter valget.

– Visste du hva loven ville inneholde allerede da?

– Ja. I hovedtrekk visste jeg det, fordi vi hadde sett på høringsutkastet. Det store grepet er lov eller ikke lov. En bransjeavtale forutsetter at regjeringen er i dialog med bransjen, mens med boklov kan bransjen gjøre som den vil. Vi har hatt en uvanlig grundig debatt, men jeg skjønner at kulturministeren hadde behov for å gi inntrykk av at jeg ikke visste nok.

– Hvorfor ventet dere så lenge? Frp var på banen allerede i januar.

Ofte bestemmer Frp seg tidligere fordi de har enklere løsninger som vil ha så dramatiske følger at de er å anses som politiske markeringer snarere enn operative løsninger.

– Fordi det er et gammelt standpunkt for Frp. Ofte bestemmer Frp seg tidligere fordi de har enklere løsninger som vil ha så dramatiske følger at de er å anses som politiske markeringer snarere enn operative løsninger. Salg av NRK eller bortfall av hele pressestøtten er andre eksempler. Kutt av pressestøtten ville innebære et antall konkurser jeg ikke tror noen regjering vill kunne leve med.

Thommessen er usikker på hvor lenge de vil videre den frivillige bransjeavtalen.

– Det er viktig å få på beina et godt norsk alternativ til e-boksalg. Da er det er viktig at vi er i et inngrep med bransjen.

– Er det en politisk oppgave å sørge for et norsk e-bokalternativ?

– Det kan ikke være et politisk initiativ, det er jo bransjen selv som forhandler avtalen. Men regjeringen skal godkjenne den, og det kan tenkes at de trenger et puff. Kravet er at bransjen må styrke innovasjonen i egne rekker, og at de klarer å komme opp med nye løsninger på e-bøker. Det kan være krevende fordi de økonomiske interessene ikke tilsier økt satsning. Gulroten er fastprisen.

Thommessen mener tøffe forhandlinger om avtalen er lojalitetsskapende i bransjen.

– Lojalitetsskapende mellom hvem?

– De kommersielle og de ikke-kommersielle kreftene i bransjen. Det beste argumentet for fastprisen er at det blir flere og bedre bøker. Det er det massiv enighet i bransjen om dette.

– Fordi de har alt å tjene på å si det?

– Forfatterforeningen er også enige om dette. Fastpris gir bedre rammevilkår for å utvikle forfatterskap, og det handler ikke om økonomi, men litteraturpolitikk.

– Utelukker du helt at markedet klarer å fremskaffe god litteratur uten bransjeavtale?

– Nei. Det vil sikkert bli produsert gode bøker i et helt fritt marked også, men jeg tror et fritt marked vil skape kraftig konkurranse som marginaliserer de mindre forlagene og mangfoldet og hever terskelen for nye forfatterskap. De store aktørene vil stå fritt i å marginalisere konkurrentene i egne bokhandler. Da blir inntektene for mindre forlag mer usikre.

– Blir det aktuelt å begrense eierskap som i mediebransjen?

– Nei. Loven har ikke forhindret store eierkonsentrasjoner i mediebransjen. Dessuten er det i hovedsak konkurser som kan skape monopolisering i bokbransjen, og da kan ikke konkurransetilsynet begrense de som er igjen. For de har ikke kjøpt noen, det er konkurrentene som  har forsvunnet.

Ønsker maktmangfold
Maktspredning er et ofte brukt borgerlig honnørord. Og eierskapsbegrensning eller ikke – Thommessen sier det er viktig for Høyre å spre makten i kulturlivet.

– Vi skal skaffe flere finansieringskilder. Vi kan for eksempel forenkle kravene til regnskapsføring for stiftelser og fond. Private aktører skaper maktmangfold.

Thommessen ønsker også skattefradrag for bidrag til kulturinstitusjoner.

– Det høres dyrt ut. Hvor mye vil det koste?

­­– Det avhenger av hvordan vi gjør det. Gaveforsterkningsordninger kan for eksempel skreddersys og begrenses i omfang. I tillegg har Høyre foreslått å øke fradragsmulighetene for gaver til frivillig sektor fra 12 000 til 100 000 for bedrifter og til 25 000 for privatpersoner.

– Hvor skal pengene komme fra?

– Det er ikke så vanskelig å finne plass til det. Vi vil innarbeide det i budsjettet.

– Et eller annet sted?

– Jeg kan ikke gi deg en konkret motpost for hvert eneste budsjettforslag. Man kunne også tenke seg en budsjettøkning.

Vil ikke gjøre noe med konkurransevridning
En rekke private aktører møter sterk konkurranse fra offentlige virksomheter, for eksempel teatre og tidsskrift. Thommessen mener man må leve med det.

– Vi kan ikke på den ene siden kjøre en stram økonomisk politikk med krav til egeninntekter i kulturinstitusjonene og samtidig avskjære dem fra å drive publikumsrettet virksomhet. Hvis en stor teaterinstitusjon la seg på et rent kommersielt program, ville det selvfølgelig være et utgangspunkt for en diskusjon om statsstøtten, men det er ikke situasjonen i dag.

NRK er i overkant ekspansive.

– ”NRK må ikke bruke sin robuste økonomi på en måte som svekker frie institusjoners inntektsgrunnlag”, står det i Høyres program. Har de gjort det?

– NRK er i overkant ekspansive. Vi var veldig skuffet da regjeringen overkjørte Medietilsynet og Konkurransetilsynet i saken om ny trafikkportal. Det ville ikke vi gjort.

– Du synes det er problematisk at NRK bruker sin dominerende posisjon, men det er ikke et problem når andre kulturinstitusjoner gjør det. Hva er forskjellen?

– NRK er en langt mer dominerende aktør med atskillig større markedsinnflytelse en noen annen kulturinstitusjon, derfor skal det selvsagt stilles sterkere krav til avgrensinger for dem enn for de andre.

Thommessen mener likevel det ikke er grunn til å kutte i lisensavgiften.

– Det er ingenting som taler for å sette den ned, men jeg vet ikke om de årlige økningene skal være like store som nå.

Ønsker et kulturråd nummer 2
Thommessen ser for seg at en ny kulturorganisasjon skal gi maktspredning.

– Vi ønsker oss en instans ved siden av Kulturrådet som skal dele ut penger. Den bør springe ut fra virksomheter som Arts and Business, Norsk Publikumsutvikling, stiftelser eller produsentnettverkene i kulturlivet. Ikke bare kunstnere, men også andre kan søke, for eksempel produsenter eller kritikere. Hvorfor skal ikke kommersielle aktører, for eksempel Talia Teater, kunne søke penger til å sette opp en ikke-kommersiell teaterproduksjon?

– Hva er forskjellen fra Innovasjon Norge?

– Innovasjon Norge har et ensidig krav til økonomisk avkastning. I kulturlivet er gjennomføringsevne like viktig – at du får satt prosjektet ditt ut i livet.

Hvordan måler man kunstnerisk suksess?

– Vi kan måle volum og aktivitet, eller publikumsoppslutning.

– Risikerer man ikke å støtte det populære fremfor det kunstnerisk interessante da?

– Det er ikke nødvendigvis noe galt med det. Publikumsoppslutning er ikke det samme som manglende kvalitet.

– Kulturrådet vektlegger også gjennomføringsevne. Hva er forskjellen mellom Kulturrådets kriterier og dette fondet?

– Kriteriene blir ikke så ulike, men alle organer som deler ut penger, danner seg oppfatninger om hva som er godt og hva som er dårlig. Derfor vil ulike organer gjøre ulike avveininger. Det gir mangfold, konkurranse og debatt om forståelsen av kriterienes innhold.

Men makten blir i Oslo
– Du har ikke snakket om geografisk makt. Skal dere flytte noe ut av Oslo?

– Det vil være aktuelt å stimulere virksomheter utenfor Oslo. Men jeg tror ikke vi vil flytte virksomheter fra Oslo. Det er vanskelig å se hva det skulle være.

Jeg tror ikke vi vil flytte virksomheter fra Oslo.

– Dere vil flytte ti millioner fra Norsk filminstitutt til de regionale filmfondene. Det høres jo flott ut, men er ti millioner noe mer enn symbolpolitikk?

– Ja, det er det. Ti millioner er bortimot en dobling til de regionale filmsentrene. Men vi velger ut noen. Filmkraft Rogaland, Fuzz i Bergen, Filmcamp nord og Film 3 er naturlige da.

Med Frp i regjering
Hvem får kulturministerposten i en borgerlig regjering?

– Det får du spørre Erna om.

– Vil Høyre prioritere posten i regjeringsforhandlinger?

– Kultur og medier vil være viktig for Høyre i forhandlingene om en regjeringsplattform. Jeg tror Høyre vil legge betydelig vekt på at vi skal ha en Høyre-linje.

– Mange i kulturlivet er redde for at det skal bli en Frp-minister.

– Min opplevelse er at interessen fro kulturpolitikken er vesentlig høyere i Høyre enn i Frp. Det er alt jeg kan si.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden