Debatt

Ingen påstår at cannabis er helsekost

Siden de fleste aktiviteter innebærer risiko, er det faktum at cannabis ikke er ufarlig et for snevert grunnlag å diskutere rusreform på.

Bilde: Daniel Wilsoe

Medisinere som reduserer legaliseringsspørsmålet til hvorvidt cannabis er ufarlig, har misforstått.

Lege, hjerneforsker og professor Svend Davanger skriver i Aftenposten 8. juli at legaliseringsdebatten er på feil spor, da “det er en utbredt politisk myte at cannabis, det rusgivende stoffet i hasj og marihuana [sic!], ikke er farlig eller skadelig.”

Det er vanskelig å kjenne seg igjen i denne påstanden. Det Davanger trolig sikter til, er den stadige og helt korrekte påpekningen av at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Siden de fleste aktiviteter innebærer risiko, er en slik sammenlikning vanskelig å unngå i en meningsfylt risikoanalyse. På dette punkt kommer Davangers egen fremstilling til kort.

Tvilsomme eksempler

Davanger vektlegger at cannabis påvirker kognitive evner, og viser til at utenlandske studenter i Maastricht i snitt presterte bedre da de ble nektet adgang til byens cannabiskaféer i et halvt år. Han forklarer dette med at cannabis påvirker hjernens sentre for belønning og motivasjon, men det er like nærliggende å tro at effekten skyldtes mindre studietid tilbragt i rus og bakrus, og at man ville se tilsvarende eller større effekt dersom man nektet studentene å kjøpe alkohol. Som argument for at cannabis er unikt problematisk, er dette lite overbevisende.

Alkohol skader hjernen mer

Selv hvis kognitiv svekkelse er eneste målestokk, er det vanskelig å se at cannabis er verre enn alkohol. Alkohol skader hjerneceller og forstyrrer funksjon i samme nettverk som cannabis, bl.a. prefrontal cortex, amygdala og hippocampus. Gjentatt høyt alkoholinntak er forbundet med nedsatt dømmekraft og impulskontroll, nedsatt arbeidsminne og dårligere emosjonell fungering.

Studier av cannabis- og alkoholbrukere som har brukt mye av hvert rusmiddel i tenårene, finner større strukturelle avvik i hjernen hos alkoholbrukere enn hos cannabisbrukere, og også mindre avvik ved bruk av begge rusmidler fremfor kun alkohol. Hos voksne som kun oppgir cannabisbruk siste måned, ses ingen tilsvarende avvik.

Når Davanger kritiserer «Skam» for å fremstille cannabisbrukere som fungerende fremfor miserable, kan man lure på hvor mange måteholdne brukere han kjenner, og hvordan han mener alkoholbrukere bør fremstilles.

Sammensatt vurdering

Medisinere må gjerne delta i legaliseringsdebatten, men flere spørsmål må besvares enn hvorvidt cannabis er sunt. Er det heldig med en lovgivning som fremmer alkohol i stedet? Blir cannabis mer eller mindre skadelig når det omsettes med uregulert styrkegrad og uten aldersgrense? Har forbudet hindret stoffets utbredelse blant unge?

Når konklusjonen fra både Lancet-Hopkins-ekspertgruppen og British Medical Journal er at vi bør se på måter å regulere omsetningen av illegale rusmidler på, er ikke dette fordi stoffene er ufarlige, men fordi dagens politikk ikke lykkes i å begrense farene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden