Intervju

Ingen revolusjon i sikte for Dagsnytt 18

DAGSNYTT 18: – Kvinner svarer oftere nei til å delta, forteller Halvor Finess Tretvoll i NRK. Men han lover video fra Bergen i løpet av året.

DAGSNYTT 18: – Kvinner svarer oftere nei til å delta, forteller Halvor Finess Tretvoll i NRK. Men han lover video fra Bergen i løpet av året.

– Minervas Kristian Meisingset kritiserte nylig Dagsnytt 18 for å være for lite mangfoldig og ikke å gå i dybden. Hva synes du om kritikken?

– Det er nyttig å bli gått etter i sømmene. Selv om vi er enige med idealene Meisingset holder frem, er det ikke praktisk mulig å nå dem alltid. I en ideell verden hadde for eksempel alle vi ringte, kunnet og villet komme. Kritikken tar for lett på noen av vilkårene vi må forholde oss til, svarer Halvor Finess Tretvoll, som er debattredaktør i NRK.

– Hvorfor trenger vi Dagsnytt 18?

– Dagsnytt 18 er et nav i Medie-Norge for alle samfunns- og debattinteresserte mennesker og en av hjørnesteinene i norsk samfunnsdebatt. Programmet samler trådene i de viktigste ordskiftene i nasjonen hver dag. Vi prøver å forfølge de mest interessante konfliktaksene i nyhetsbildet. Målet er å gjøre lytterne og seerne litt klokere og sette dem i bedre stand til å gjøre seg opp en mening om saken. Noen vil kanskje endre syn når de hører på. Men mye vanligere og like viktig er det at folk blir bedre til å argumentere for sitt eget syn når de blir presentert for motargumenter.

Halvor Finess TretvollBryte ned stammespråket
– Er du enig med Meisingset i at mange debatter kjører i gamle spor?

– I noen grad. Vi skal vise frem sentrale interessekonflikter i samfunnet. Det er en viktig demokratisk funksjon. LO mot NHO er et arketypisk eksempel på det. Men vi skal også opplyse folk, utforske nye problemstillinger og ulike perspektiver som ligger utenfor systemet av veletablerte posisjoner. Jeg kan skjønne hva Meisingset mener når han sier at debatter kjører seg fast i et forutsigbart spor. Det er noe vi er opptatt av og som vi prøver å jobbe med.

– Hvordan jobber dere med det?

– Vi diskuterer det stadig i redaksjonen. Og vi har dyktige programledere som er gode til å komme rundt de innøvde setningene som en del aktører stiller opp med. Det er ikke alltid det lykkes, men jeg synes de er noen av de beste til det.

– Hva gjør de for å komme rundt de innøvde setningene?

– Det handler ikke bare om å komme rundt dem. Noen ganger er det ogsså effektivt å synliggjøre dem. Man kan si «nå svarer du det samme som på forrige spørsmål» eller «nå kommer du sikkert til å si at … Men hva mener du egentlig?» Ofte er nøkkelen god research og kjennskap til sakene. I tillegg er det en del finpsykologi i dette. Meisingset problematiserer at programlederen inntar lytterens rolle. Det er feilslått i mine øyne. Det er vår jobb å komme forbi frasene, nettopp for at lytterne skal forstå hva aktørene faktisk sier og mener. Vi skal pakke ut begreper og bryte ned stammespråk. Denne oversetterjobben blir bare viktigere i en offentlighet som preges av stadig mer fragmentering og stadig flere kommunikasjonsrådgivere. Da må vi innta lytternes perspektiv.

– Meisingset påpeker at spørsmålene av og til blir fordummende og at programlederne undervurderer lytterne. Du mener selv at lytterne er samfunnsinteresserte. Tåler de ikke at ting blir komplisert?

– Vi er til både for de som kan mye om én sak og de som kan mye om en annen sak – men litt mindre om den første. Samtidig er jeg enig med Meisingset i at publikums forventninger til god debatt er i ferd med å endre seg. De ønsker mer opplysende ordskifter. Derfor tar vi for eksempel med forskere eller kommentatorer som forklarer hva som foregår i en aktuell politisk debatt og prøver å komponere paneler på tvers av skillene mellom politikere, sivilsamfunn, forskere og mer fristilte kommentatorer.

Østfolddialekten må med

– Jeg spurte om innspill på Facebook. To forteller at de hører programmet i dobbelt tempo. Er det et symptom på at man synes man har hørt ting før?

– Radio er et medium som går ved siden av deg mens du lager middag, legger sammen tøy eller tar bussen. Dagsnytt 18 er krevende å høre på, og du må følge nøye med om du skal fange alle nyansene. Setter du deg inn i et rom uten forstyrrelser, kan det hende du får stort utbytte av å høre på dobbel hastighet, men ellers tror jeg ikke at det er noen god løsning for så mange.

– Dagsnytt 18 skal samle trådene fra dagens debatter. Men de som hører på, følger sannsynligvis godt med på nyhetene. Er det nødvendig å debattere saker som allerede er grundig omtalt i flere medier?

– Vi sorterer sakene for folk etter en forvirrende nyhetsdag og prøver å ta debattene et skritt videre. Som oftest klarer vi det, også. For eksempel setter vi sammen aktører som ikke har møtt hverandre til debatt ennå, tar inn en person som kan gi ny retning på ordskiftet eller presenterer forskning som stiller saken i et nytt lys.

– Et det et mål at alle saker på Dagsnytt 18 skal være viktige saker?

– Vi skal lage en pakke med de viktigste sakene, men det skal også være rom for noen saker som ikke er uviktig, men kanskje viktig på en annen måte.

– For eksempel om østfolddialekten fremstilles som dum på TV?

– Ja.

Vi er ikke-tabloide
– Skal Dagsnytt 18 sette dagsordenen, eller bare gjengi dagsordenen?

– Dagsnytt 18 skal bringe dagsordenen ett skritt videre. Og i tillegg skal vi ha mål om selv å sette dagsorden. Av og til skal vi være i front av nyhetssyklusen, ikke sist. Til tider klarer vi det med stor effekt, som da Knut Arild Hareide hadde fått nok av utspillene fra Frp og ga uttrykk for det på direkten.

– Ingen av sakene forrige uke bygget på research fra NRK. Hvorfor ikke?

– Det er en tilfeldighet.

– Flere på Facebook mente at Dagsnytt 18 er blitt for tabloide. Er Dagsnytt 18 tabloide eller har dere bare veldig kresne lyttere?

– Sammenliknet med land som Tyskland, Storbritannia og Danmark, er offentlighetskulturen mer allmenn i Norge. Vi har få kjendisfikserte boulevardaviser med mer sirkus enn substans og få hyperintellektuelle broadsheets uten bilder. Vi har mange breddeaviser med kvalitet. Spennet er altså mindre i Norge enn i mange andre land. Dagsnytt 18 befinner seg etter min mening i den ikke-tabloide enden av denne skalaen i en norsk sammenheng. Hvis du synes Dagsnytt 18 er for tabloid, får du heller tegne et abonnement på Frankfurter Allgemeine Zeitung.

– Stiller vi for høye krav til Dagsnytt 18?

– Nei, vi har godt av det.

Kvinner svarer oftere nei
– Kvinneandelen forrige uke var omtrent 30 prosent, nesten nede på Minervas nivå. Er det pinlig?

– Vi har et mål om 40 prosent kvinneandel. Tallene den aktuelle uken er lavere enn snittet, men det er klart at vi har noe å jobbe med.

– Er det vanskelig å komme på kvinner å invitere?

– Overhodet ikke. Det er vanskelig å få dem til å takke ja.

– Hvordan takker de nei?

– Jeg har inntrykk av at kvinner oftere svarer: «Jeg kan ikke nok om akkurat denne problemstillingen, men det kan nok min (mannlige) kollega X.»

– Hva gjør dere for å rekruttere nye debattstemmer?

– Vi inviterer stemmer vi ser i et annet format: Ytring, aviskronikker, blogger, eller sosiale medier. Det er noe annet å lykkes på radio/TV enn å lykkes med tekst. Men i Dagsnytt 18 skal vi prøve en del stemmer som ikke allerede har et navn i offentligheten. Og det mener jeg også at vi gjør i stor grad.

– Det burde være enklere holde en viss kvinneandel blant interne deltakere. Men NRKs interne deltakere forrige uke var menn. Hvordan skjedde det?

– Det er nok også litt tilfeldig. Vi har dyktige, kvinnelige korresponder og kvinnelig kulturkommentator. Men begge de to politiske kommentatorene er menn.

Lover video fra Bergen
– Hvorfor er det så deltakere fra andre deler av landet?

– Vi har et forbedringspotensial på det området. Det er viktige meningsbærere og fagmiljøer i hele Norge, og det er regionale saker som har interesse for hele Norge.

– Hvorfor er det likevel så få med fra andre deler av landet?

– I mange av de nasjonale sakene er gjerne aktørene maktpersoner som sitter på Stortinget eller er i regjering, og de har som regel sete i Oslo. Det samme gjelder de fleste store organisasjonene.

Hva med forskere eller aviskommentatorer?

– De finnes, og vi kan bli flinkere.

– Jeg har også hørt at det blir så kjedelig på TV når deltakerne er andre steder enn i studioet på Marienlyst i Oslo. Er du enig?

– Det er vanskelig å se for seg et panel uten noen i studio. Men det fungerer med én eller to på lydlinje inn, selv om det er mer krevende å få den samme temperaturen og flyten i samtalene da. Jeg kan likevel kvittere ut et av rådene til Meisingset: Vi har begynt å se på bruk av levende bilder utenfra i Dagsnytt 18, for eksempel fra korrespondenter, distriktskontorer eller Skype. Vi utreder de tekniske og praktiske mulighetene nå. Faktisk har vi gjort en test denne uka, med Espen Aas med direkte fra London i fredagens sending.

– Når får vi se bilder fra Bergen?

–Det skulle overraske meg om vi ikke har bilder fra Bergen i løpet av året.

Høy gjennomsnittsalder
– Hvor mange lyttere har dere?

– I underkant av 100 000 TV-seere. I tillegg hører cirka 60 000 programmet på radio.

– Gjennomsnittsalderen for seerne er 68 år, og 10 år eldre enn gjennomsnittslytteren. Hva skyldes det? Radio er jo mye mer old school enn TV.

– Det skulle man kanskje tro. Men åpenbart ikke for Dagsnytt 18.

– Er lytterne deres unge mennesker med gamle sjeler?

– Jeg ville ikke karakterisere dem slik, men det høres ut som en fin gjeng.

Ingen revolusjon for å nå de unge

– Dere er på jakt etter yngre seere og lyttere …

– Vi, altså NRK Debatt som en helhet, er gode på å løse samfunnsoppdraget for en eldre målgruppe, men dårlige på å løse samfunnsoppdraget for de yngre. Det står i NRK-plakaten at hele befolkningen skal settes i stand til å delta i demokratiske prosesser. Da må vi nå de unge også.

– Dere gjør mange endringer, men ikke i Dagsnytt 18. Er Dagsnytt 18 en hellig ku?

– Jeg synes ikke det er de rette ordene. For meg er Dagsnytt 18 en sterk og god institusjon. Det er positivt for Dagsnytt 18 at radiotallene er såpass høye for den litt yngre målgruppen, og vi kommer ikke til å revolusjonere programmet for å nå enda yngre.

– Du liker bedre ordet institusjon?

– Ja, det er noe med funksjonen programmet har som et punkt som samler dagen: Her har du samfunnsdebatten i et nøtteskall.

– Blir det like mye debatt på NRK også i fremtiden?­

– Ja, men på en annen måte.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden