Politikk

Ingen svenske IS-krigere er straffet

IS-krigere inntar Rakka i Syria. Nå har mange reist hjem, blant dem 150 til Sverige.

Bilde: Wikicommons

Mens det radikale islamistmiljøet er en stor trussel i Sverige, er det svekket i Norge.

En ny gransking i Aftonbladet gir innblikk i hva som har skjedd med unge muslimer som reiste fra Sverige for å slutte seg til Abu Bakr al-Baghdadis kalifat – Islamsk Stat i Syria og Irak.

Avisen har kartlagt hva som har skjedd med dem som dro for å kjempe for radikal islam. Ifølge det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, har 150 kommet tilbake fra jihad-reiser til Syria og Irak. Av disse har avisen lykkes å spore opp identiteten til 39 menn og 19 kvinner.

Mange av disse lever i dag i skjul.

  • Ti har byttet navn.
  • Fem har fått skjult adresse.
  • Svært få har registrerte telefonnummer, og mange bor ikke der de er folkeregistrert.

Det som med norske øyne kan være vel så interessant, er at ingen av dem som reiste er straffet for å ha sluttet seg til terrorgrupper. I Sverige er det kun to personer som har blitt straffet etter å ha reist til Syria og Irak. De ble dømt for delaktighet i et drap. Ingen som har vært medlemmer av Islamsk Stat har blitt satt bak lås og slå.

I Sverige ble det først forbudt å reise for å begå terrorisme i 2016. Da trådte en lov i kraft som gjorde det ulovlig å dra utenlands for å begå eller forberede terrorhandlinger.

– Hadde vi hatt denne loven på plass før, kunne vi nok ha forebygget og stoppet en del forbrytelser som har blitt begått, sa justisminister Morgan Johansson da til SVT.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Sverige har et stort jihadistproblem

Ikke ulovlig

Men medlemskap i IS er fortsatt ikke ulovlig. Regjeringen sendte først i desember 2017 et lovforslag som vil gjøre det til et brudd på svensk lov å være medlem av organisasjoner som står på FNs terrorlister.

Det har fortsatt ikke trådt i kraft. Det betyr for eksempel at kvinner som slutter seg til Islamsk Stat, men lever som koner til soldater, eller de som for eksempel arbeider som kokk for IS-terroristene, ikke kan fengsles.

Forslaget vil heller ikke få tilbakevirkende kraft. De 150 hjemvendte IS-medlemmene kan altså regne med å leve fritt i trygge Sverige.

Annerledes i Norge

I Norge har debatten vært annerledes.  Dette gjennomgås på en god måte i en masteravhandling ved juridisk fakultet i 2016.

Også i Norge var det lenge omstridt hvorvidt man skulle straffe deltakelse i terrororganisasjoner.

«Ekstrem islamisme utgjør fortsatt den mest alvorlige terrortrusselen i Norge, og vi forventer at den vil gjøre det også i 2013. Personer i de ekstreme islamistiske miljøene vil fremdeles være opptatt av å formidle ekstremistisk retorikk, der blant annet Norge står sentralt i fiendebildet. Dette gjør propagandaen appellerende for påvirkelige ungdommer her i landet, og bidrar til at radikalisering fremdeles vil være et trekk ved trusselbildet.»

«Departementet mente det var prinsipielle betenkeligheter og praktiske håndhevingsproblemer forbundet med et slikt straffansvar, og ga uttrykk for at straffansvaret utelukkende burde knytte seg til konkrete terrorhandlinger eller forbund om å begå terrorhandlinger.»

I februar 2013 foretok PST, Politiets sikkerhetstjeneste, en åpen trusselvurdering som gir bakgrunnen av kriminaliseringen av deltakelse.

PST anså da ekstrem islamisme som den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge, og trakk frem hvordan det voldelige multietniske islamistiske miljøet har utviklet seg i Norge i løpet av de siste årene.

I 2013 ble deltagelse i en terrororganisasjon kriminalisert, jf. straffeloven § 136a.

I sin helhet lyder § 136a som følger:

«Med fengsel i inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. Medvirkning straffes ikke»

I Norge hadde holdningene utviklet seg. I 2007 ble det også vurdert et lovforbud, men da var Justisdepartementet, PST og Riksadvokaten mot.  

Departementet mente den gang at bestemmelsen blant annet ville være vanskelig å håndheve og samtidig ville bryte med norsk strafferettstradisjon som knytter straffansvaret til konkrete handlinger:

«Departementet mente det var prinsipielle betenkeligheter og praktiske håndhevingsproblemer forbundet med et slikt straffansvar, og ga uttrykk for at straffansvaret utelukkende burde knytte seg til konkrete terrorhandlinger eller forbund om å begå terrorhandlinger», heter det i proposisjonen fra 2012 som gjorde det ulovlig å være medlem av en terrorgruppe.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Refser det svenske debattklimaet

Svekket

Forbudet gjorde det mulig å straffeforfølge norske IS-medlemmer straks gruppen ble satt på FNs terrorlister høsten 2014. Det har skjedd med en rekke sentrale personer i det radikale islamistmiljøet, noe som har ført til at gruppene som rekrutterte til jihadreiser nå fremstår som svake.

Vi kan også merke oss at man i Sverige mener at de radikale islamistene utgjør en stor trussel, mens PST i sine siste trusselvurderinger nedtoner terrortrusselen noe. PST konkluderer slik i trusselvurderingen fra 2018:

«De ekstreme islamistiske miljøene i Norge er svekket sammenliknet med perioden fra 2012 til 2015. Dette forventes å vedvare i 2018. Svekkelsen kommer blant annet til uttrykk ved at miljøet fremstår med en lavere grad av organisering enn før. Ekstreme islamister er dessuten langt mindre synlige i det offentlige rom. Offentlige markeringer og synlig propagandavirksomhet forekommer i praksis ikke lenger. Sentrale personer er fengslet, og flere har blitt drept under opphold i Syria og Irak.»

I sin trusselvurdering fra samme år konkluderer Säpo helt motsatt: «I nuläget är hotet störst från de våldsbejakande islamistiska extremisterna», heter det. Samtidig slo man fast at ekstremistmiljøene var voksende.

I dag er det 200 radikale islamister som følges aktivt atv svensk sikkerhetstjeneste, ifølge Aftonbladet. Ingenting tyder på at Sveriges ekstremismeproblem kommer til å bli løst med det første.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden